juss og samfunn

Kjemper om økt arbeidsgiveravgift: Ber departementet tenke seg om

IKT-Norge har hentet egne juridiske vurderinger, og ber DFØ tenke seg om én gang til før de ber statlige IT-kunder avvise krav om økte priser.

DFØ er Statens fagorgan for anskaffelser, og de fleste statlige kunder vil følge deres anbefalinger om å avslå krav om økte priser.
DFØ er Statens fagorgan for anskaffelser, og de fleste statlige kunder vil følge deres anbefalinger om å avslå krav om økte priser.

I slutten av juni anbefalte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) statlige aktører å avslå krav om prisendringer som følge av økt arbeidsgiveravgift.

Anbefalingen kom etter åtte måneder med utredning og forvirring om den nye avgiften.

IKT-Norge var mektig irriterte over utfallet, kalte prosessen en skinnprosess og varslet rettslige steg. Nå har de hentet inn sin egen juridiske vurdering og bedt DFØ tenke seg om en gang til.

En spørrerunde Digi har gjort blant statlige aktører, viser at DFØs anbefaling trolig blir fulgt.

Viktig for bransjen

− Dette betyr masse for mange av våre medlemmer. Det er store beløp det er snakk om, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge på telefon til Digi.

Han anslår at en prisøkning på rundt to prosent ville vært en naturlig følge av avgiften, i en bransje der arbeidskraft er så stor innsatsfaktor.

− Det er helt ubegripelig hvordan den formuleringen skal forstås om ikke denne typen endringer skal tolkes inn i avgifter, sier Geir Olsen i IKT-Norge Foto: IKT-Norge
− Det er helt ubegripelig hvordan den formuleringen skal forstås om ikke denne typen endringer skal tolkes inn i avgifter, sier Geir Olsen i IKT-Norge

Men prinsippet er også viktig. Når det offentlige inngår avtaler må man kunne ha en forutsigbarhet i hvordan ulike formuleringen skal tolkes. Olsen er kritisk til arbeidet DFØ har gjort med veilederen.

− Det de har lagt ut er veldig kort veileder, vi har ikke mulighet til å se hvilke vurderinger de faktisk har lagt til grunn, og all relevant juridisk kommunikasjon er unntatt offentlighet, sier Olsen.

Derfor har de hentet sin egen vurdering.

Ber om ny vurdering

På oppdrag fra IKT-Norge har Advokatkontoret Berngaard skrevet sin vurdering av jussen i en såkalt betenkning.

Den «konkluderer ikke overraskende, med at DFØ sin veileder ikke står seg ved tolkning av statens standardavtaler», skriver IKT-Norge på egne nettsider.

Nå har de formelt bedt Finansdepartementet og DFØ gjøre en ny vurdering, og forventer en rask avklaring.

– Henvendelsen fra IKT-Norge er til behandling, og vi vil svare dem etter sommerferien, skriver Jan Henrik Skogen, seksjonssjef divisjon for offentlige anskaffelser i DFØ i en e-post til Digi 2. august.

Dette er saken

Fra nyttår innførte regjeringen en økt arbeidsgiveravgift på fem prosent for inntekt over 750.000 kroner. Avgiften er midlertidig, og hensikten er å hente mer penger til statskassa i stramme tider.

Mange leverandører av konsulenttjenester, som har lønn som største utgiftspost, har gitt uttrykk for at den økte utgiften kommer til å gi en prisøkning for kundene.

Dersom en leverandør skal viderefakturere en økt utgift, må kontrakten åpne for det. Derfor er ordlyden i kontrakten avgjørende.

Staten kjøper konsulenttimer etter den såkalte bistandsavtalen (SSA-B). Den regulerer også muligheten til å endre priser i kontraktsperioden. Ved årsskiftet skal for eksempel prisene justeres etter konsumprisindeksen. Også endrede avgifter kan gi prisendringer.

IKT-Norge og DFØ er uenige i hvorvidt SSA-B åpner for at leverandøren kan kreve høyere pris som følge av økt arbeidsgiveravgift.

Krangler om én setning

«Prisene kan endres i den utstrekning reglene for offentlige avgifter endres med virkning for konsulentens vederlag eller kostnader» heter det i SSA-B, den mest brukte kontrakten for kjøp av IT-konsulenter i Staten.

Kan denne formuleringen brukes til å flytte kostnaden for økt arbeidsgiveravgift over på kunden?

Ja, åpenbart, mener IKT-Norge. Nei, mener DFØ, og peker blant annet på en avgjørelse fra Høyesterett. Saken dreide seg om krav om prisøkning som følge av økt arbeidsgiveravgift fra en leverandør i en tunell-bygging. Høyesterett slo fast at den økte arbeidsgiveravgiften ikke kunne viderefaktureres.

− Vi har hele tiden ment at dette er to ulike saker, ordlyden i avtalene er helt ulike og det er nettopp ordlyden Høyesterett har vektlagt, sier Olsen.

De er også uenige om det i det hele tatt er nødvendig å viderefakturere den økte utgiften.

Kan ikke justeres to ganger

− SSA-ene inneholder en alminnelig mekanisme for indeksjustering. Prisjustering kan skje ved hvert årsskifte, med utgangspunkt i statistisk sentralbyrås KPI totalindeks. Flere av tjenestene som inngår i denne indeksen har arbeidskraft som største kostnadsdrivende faktor. Prisen på arbeidskraft vil derfor ha innvirkning på KPI totalindeks, og arbeidsgiveravgiften vil således falle inn under denne prisendringsmekanismen, skriver DFØ i veilederen.

Med andre ord: Prisøkningen vil komme uansett gjennom prisindeksregulering, og bør ikke komme to ganger.

Dette argumentet vil kunne brukes om alle type avgifter, mener IKT-Norge og gjør at hele formuleringen om åpning for prisjustering ved økte avgifter blir ubrukelig.

− Det er helt ubegripelig hvordan den formuleringen skal forstås om ikke denne typen endringer skal tolkes inn i avgifter, sier Olsen.

Slik treffer avgiften IT-bransjen

Den økte arbeidsgiveravgift innebærer en økning på fem prosentpoeng, som slår inn fra første kroner over 750.000 kroner. Eventuelle bonuser skal også regnes med.

Tall Digi har fått fra SSB viser at rundt fire av ti IT-folk tjente mer enn 750.000 i 2022. Totalt vil norsk IT-bransje dermed bidra med en halv milliard ekstra til statskassa i år.

Det er bare det som blir utbetalt over 750.000 som er gjenstand for økt avgift. For en ansatt som tjener 900.000 vil den økte avgiften innebære en økt utgift for arbeidsgiver på 7.500 kroner i året. En ansatt med lønn på én million vil koste 12.500 kroner mer. Altså en prisøkning på 1,25 prosent.

IKT-Norge har regnet seg frem til at gjennomsnittskonsulenten vil bli mellom 1,5 og 2 prosent dyrere, og har foreslått for DFØ at man regner med en prisøkning på 1,5 prosent som følge av avtalen.

Siden avgiften først slår inn etter at 750.000 er utbetalt, vil den i de aller fleste tilfeller først treffe om høsten.

Staten lojal mot DFØs anbefaling

DFØs veileder er ikke bindende, og hver kunde må gjøre egne vurderinger. Likevel, DFØ er fagorgan for anskaffelser i offentlig sektor, og deres tolkning vil veie tungt.

Digi har spurt de fem statlige aktørene som i følge statsregnskapet bruker mest penger på IT-konsulenter hvordan de vil forholde seg til eventuelle krav om økte priser som følge av økt arbeidsgiveravgift.

− NAV har til hensikt å følge DFØs anbefaling rundt denne problemstillingen, svarer presseavdelingen hos Nav på spørsmålet.

Også Forsvarsmateriell fortelle at de vil følge veiledningen utgitt av DFØ.

− De fleste konsulentavtalene våre er regulert i henhold til Statens standardavtaler (SSA) noe som gjør at vi følger DFØs anbefaling om å avvise krav om prisendring som følge av økt arbeidsgiveravgift, svarer etaten.

Skatteetaten svarer at de vil vente på at DFØ gjør en eventuell ny vurdering etter innspillet fra IKT Norge, før de stilling til eventuelle krav om prisendringer fra leverandørene som følge av økt arbeidsgiveravgift.

For de statlige virksomhetene er nok spørsmålet fortsatt ganske hypotetisk, som Politiets IT-enhet svarer:

− Politidirektoratet er ikke kjent med at det er kommet inn krav om endrede priser som følge av økt arbeidsgiveravgift. Dette er en problemstilling vi vil ta nærmere stilling til dersom det kommer slike krav til oss, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet Roger Bjerke i en e-post til Digi og fortsetter:

− Som en offentlig oppdragsgiver vil anbefalingen fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring være en naturlig del av en slik vurdering.

Avventer svar

IKT-Norge håper DFØ gjør en ny vurdering, men har også bedt direktoratet svare på en rekke spørsmål som kan gjøre det enklere å forstå hvilke vurderinger som er gjort.

− Som vi har sagt til medlemmene våre: Vi tar en fot i bakken når vi får svaret fra DFØ og departementet, sier Olsen.

Powered by Labrador CMS