Kun ett konsulenthus til med godkjenning: − Flere kunder krever det

Fra første januar 2024, må alle bedrifter som driver med utleie arbeidskraft, være godkjent som bemanningsforetak. Å leie inn fra bemanningsforetak som ikke har godkjenning, er ulovlig. Derfor krever en del kunder slik godkjenning før de tegner kontrakt.

Da Digi sjekket hundre IT-konsulenthus som driver i Norge i september 2024, var det bare 41 som har registrert seg som godkjent bemanningsforetak. Av de femten største, hadde kun fem godkjenning.

Ett år etter er det kun ett selskap til som har skaffet seg godkjenning, i tillegg har to selskaper fått datterselskap med godkjenning.

Se hele lista lenger ned i saken.

Få nye på lista

− Ja, det stemmer at vi har endret status, bekrefter Marianne Wahlstrøm som er daglig leder i Novanet.

Selskapet er dermed det eneste nye tilskuddet på Digis liste over IT-konsulenthus som er godkjent som bemanningsforetak.

I tillegg har Iteras avdeling i Rogaland og Forte groups konsulentformidler Forte hub skaffet seg godkjenning.

− Årsaken til at vi søkte godkjenning er først og fremst at flere kunder krever det, ofte mer av frykt for å gjøre feil enn fordi regelverket faktisk passer for vår bransje. Vi ønsket å være på den sikre siden, selv om vi ikke identifiserer oss som et bemanningsforetak, sier Wahlstrøm.

Hun er ikke overrasket over at mange konsulenthus fortsatt lener seg på unntaket for produksjonsbedrifter. Det er fullt mulig å argumentere for den tilnærmingen mener hun.

− Vi opplever at regelverket er uklart, og at skillet mellom «bemanningsforetak» og «produksjonsbedrift» er krevende å tolke, sier Wahlstrøm.

Lener seg på unntak for produksjonsbedrift

Norsk helsenett hadde «brukt opp» antall konsulenter de hadde avtalt med fagforeningen. Løsningen ble å ekskludere bemanningsforetak fra konkurransen.

Større konsulenthus som Accenture, Bouvet, Capgemini, KPMG, Sopra Steria, Tietoevry og Twoday regner seg selv som produksjonsbedrifter, mens mellomstore og små selskaper oftere er registrert som bemanningsforetak. Dermed er det de små konsulenthusene som i størst grad opplever å bli ekskludert.

Innleier som bærer risikoen

Det er likevel den som leier inn som bærer risikoen, mener Arbeidstilsynet.

− En virksomhet som regelmessig leier ut ansatte og har innrettet sin virksomhet med det formål å tilby utleie, ikke bare sporadisk eller som resultat av overskudd på arbeidskraft, vil normalt ikke være å betrakte som en produksjonsbedrift, sier Faanes.

Om konsulenthuset omtaler seg selv som produksjonsbedrift, men ikke tilfredsstiller kravene til en produksjonsbedrift etter loven, kan det være ulovlig å leie inn arbeidskraft derfra.

Hva en bedrift omtaler seg selv som er ikke avgjørende. Det er de faktiske forholdene som er viktige.

− Hvis en «produksjonsbedrift» utvikler arbeidsutleie som et forretningsområde eller permanent leier ut en andel av sine ansatte, uavhengig av om bedriftens behov eller andre virksomhetsformål tilsier slik utleie, vil bedriften trolig ikke tilfredsstille vilkårene for å være en produksjonsbedrift etter arbeidsmiljøloven § 14–13. I så fall kan det være ulovlig å leie inn fra bedriften, advarte Faanes.

Treffer ikke vår virkelighet

− Selv om intensjonen i lovverket er å regulere bemanningsbransjen, ser vi at konsulenthus som vårt blir fanget i de samme bestemmelsene, uten at det egentlig treffer virkeligheten våre, sier Wahlstrøm.

Novanet, som senere i høst inviterer til et eget frokostseminar om temaet, opplever at mange i bransjen kjenner på det samme paradokset:

− Reglene er laget for å beskytte arbeidstakere i løsere tilknytningsformer, men vi driver på en helt annen måte. Alle våre konsulenter er fast ansatte, mange med medeierskap, høy lønn og stor grad av trygghet. Vi leverer kompetanse og prosjekter, ikke løsarbeid.

Helst burde det vært en egen kategori for konsulenthus, mener Wahlstrøm, med regler tilpasset bransjen.