Lovdata åpner API – deres fremste kritiker kan endelig juble

Lovdata åpner i dag opp datasett av gjeldende regelverk. Det uttalte målet er å tilpasse seg en ny «KI-hverdag».

Stiftelsen gjør sitt programmeringsgrensesnitt (API) for lover og sentrale forskrifter fritt tilgjengelig.

Håkon Wium Lie, CSS-oppfinner og internettpioner, var først skeptisk til nyheten, men snur etter å ha undersøkt nærmere.

– Nå har jeg gravd dypere, og det ser ut som at dette er en reell endring til det bedre. Vi har jo presset Lovdata på dette i mange tiår, nå ser det ut at de endelig har endret holdning, sier Wium Lie til Digi.

Hvis du sitter på en Linux-maskin er det nå mulig å kjøre denne kommandoen, røper han:

wget https://api.lovdata.no/v1/publicData/get/gjeldende-lover.tar.bz2

Dette resulterer i en "tarball", det vil si et komprimert arkiv, med alle gjeldende norske lover. Innholdet er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0, som tillater gjenbruk.

– Så dette må feires. Lovene har sluppet ut av sitt digitale fengsel, sier Håkon Wium Lie til Digi.

I debatten om Lovdata er han en av stiftelsens mest fremtredende kritikere. Hans engasjement er basert på et prinsipp om fri tilgang til offentlig informasjon.

– Tidligere har Lovdata hatt begrensninger på hvor mye data man kan laste ned. Enkeltdokumenter har man fått lov å laste, men ikke «massenedlastninger» eller datasett, forklarer teknologen, som har en doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo.

«Maskinlesbart og uten begrensninger»

Lanseringen gjelder to datasett, og Lovdata ser for seg at denne ressursen kan være en «katalysator for innovasjon».

Det åpner for bruk av innholdet i KI-løsninger, chatboter, automatisert juridisk veiledning og analyseverktøy.

Dette til glede og hjelp for privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor, mener Lovdata.

Mens regelverket alltid har vært gratis på nettstedet, gjøres datasettene nå tilgjengelige «maskinlesbart og uten begrensninger».

– Når vi bruker begrepet «fri bruk», betyr det at det ikke kreves betaling for tilgang eller bruk av gjeldende konsoliderte lover og sentrale forskrifter, sier Lovdatas direktør Odd Storm-Paulsen til Digi.

Innholdet kan brukes, gjenbrukes, deles og integreres i egne tjenester, apper, nettsteder og analyser.

Han forklarer at formuleringen «uten begrensninger» betyr at det ikke er kommersielle eller lisensmessige begrensninger, utover de generelle vilkårene i NLOD 2.0-lisensen.

Dette innebærer i praksis to krav: Korrekt kildehenvisning til Lovdata. Samt et forbud mot misvisende bruk av Lovdatas navn eller logo.

Innholdet kan også maskinelt hentes og brukes i KI-løsninger. Så lenge bruken skjer i samsvar med vilkårene og med respekt for Lovdatas integritet som kilde, utdyper Storm-Paulsen.

Dette er en naturlig videreutvikling for å oppfylle stiftelsens formål om å sikre befolkningen enklere tilgang til lover og regler, konstaterer han i en pressemelding fra Lovdata.

Sivil ulydighet i en mannsalder: – Det har vært en lang kamp for meg

Håkon Wium Lies kamp for åpen tilgang til juridiske data er ikke ny. Allerede som forskningsstipendiat ved Cern, på kontoret til webens far Tim Berners-Lee, tidlig på 1990-tallet publiserte han Norges lover på internett, til tross for datidens usikkerhet rundt opphavsrett.

I nyere tid utfordret han Lovdatas enerett direkte. I 2018 lanserte han, sammen med Fredrik Ljone, nettstedet rettspraksis.no hvor de publiserte 44 000 høyesterettsdommer.

Lovdata saksøkte dem for brudd på databasevernet og vant saken i alle tre rettsinstanser. Kontroversen skapte imidlertid så mye oppmerksomhet at Stortinget kom på banen for å se på saken.

– Dette har vært en lang kamp, for meg startet det i 1993, sier Wium Lie til Digi i dag.

Kommet for å bli

Håkon Wium Lie mener Lovdata er blitt «presset fra skanse til skanse» i saken om frigivelse, men anerkjenner dagens nyhet.

– Det er fint at de nå – endelig – gjør norske lover tilgjengelig på en gjenbrukbar måte. Det er en reell endring som er verdt å feire, konstaterer han.

Kritikeren i ham er likevel ikke helt overbevist om varigheten:

– Det gjenstår fortsatt å se om Lovdata vil fortsette å gjøre lovene tilgjengelig på denne måten, eller om dette er en engangshendelse, skriver han i en e-post.

Lovdatas direktør, Odd Storm-Paulsen, er imidlertid kontant i sitt svar på bekymringen:

– Den åpningen vi har gjort av gjeldende konsolidert regelverk er kommet for å bli.