Metas betalingsmodell: − En kamp om internetts fremtid

En gruppe med 28 ulike rettighets-organisasjoner, deriblant det norske Forbrukerrådet og Max Schrems sin personvernorganisasjon NOYB, har bedt det sentrale europeiske personvernrådet (EDPB) å sette en stopper for Metas såkalte «Pay or okay»-modell.

− Det har vært viktig for oss å øke presset på EDPB litt, og vise hva som står på spill, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet på telefon til Digi.

Betal, eller bli overvåket

I høst begynte Meta, som eier Facebook og Instagram, å be brukerne betale rundt 1800 kroner i året, eller samtykke til at deres persondata ble brukt til å profilere dem og vise dem målrettede reklamer.

Modellen er et forsøk på å komme rundt europeisk personvernlovgivning, sier kritikerne. Personvern skal ikke være en salgsvare, mener også det norske Datatilsynet, som har uttrykt bekymring for praksisen.

Etter spørsmål fra datatilsynene i Norge, Nederland og Hamburg, vil EDPB trolig snart komme med en formell uttalelse om Metas nye modell er lovlig eller ikke.

Organisasjonene bak brevet vil gi rådet et dytt, så det faller ned på det de selv mener er riktig side.

− Kamp om internetts fremtid

− Dette er en kamp om internetts fremtid som vi kjenner det. Om Meta får det som de vil, har vi presedens på at personvern kan kjøpes, sier Myrstad.

En forretningsmodell basert på intensiv innhenting av persondata, for så å vise relevante annonser, har gjort et gratis internett med gratis sosiale medier mulig.

− Istedenfor å utvikle modeller som er mer bærekraftige, så har vi hatt tjue år med utvikling av en forretningsmodell som bryter med grunnleggende rettigheter til folk, som personvernet, sier han og understreker at han ikke vil ha slutt på reklame, det er den massive innhentingen av data han vil til livs.

Krigen om internetts fremtid vil trolig ta år, men slaget som utføres i EDPB nå er viktig, mener Myrstad:

− At EDPB lander på riktig side er veldig viktig.

Bekymret

I brevet uttrykker de 28 organisasjonene sterkt bekymring for utfallet av behandlingen av saken i EDPB.

− Trolig den viktigste uttalelsen til dags dato, som vil bestemme hvorvidt det er sannsynlig at Europa fortsatt vil ha en realistisk mulighet til å nekte prosessering av deres persondata, heter det i brevet.

Om Meta får det som de vil, kan selskapene bare sette en prislapp på knappen for kreve rettighetene sine. Det skal være like lett å takke nei som å takke ja til sporing på nett, heter det i europeisk lovgivning. Da er det vanskelig å se at en avgift på å takke nei er lovlig, mener avsenderne.