Annonse
juss og samfunn
Nå gjelder EUs nye KI-lov
Det KI-loven av sitt slag i verden trådte i kraft første august. Går alt etter planen trer den norske forordningen i kraft sommeren 2026
Torsdag trådte EU-reguleringen i kraft, i Norge har arbeidet starte, men det er nok ikke før om to år lovverket blir implementert i her til lands.
– KI-forordningen legger til rette for trygg, tillitsvekkende og etisk bruk av KI. Norge vurderer forordningen som EØS-relevant og har startet arbeidet med å implementere den i norsk lov, skriver Tomas Norvoll, statssekretær i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en e-post til Digi.
Den europeiske EU-reguleringen ble fullført og signert i juni og fra nå gjelder det nye lovverket i unionen. Loven gjelder KI-systemer både i bruk, men også under utvikling. Euronews skriver at loven trer kraft i dag, men selskapene har nå en periode der de kan tilpasse seg de nye lovene. Innen sommeren 2026 skal hele lovverket være på plass.
Krever enighet i EØS
– Departementet har innledet dialog med EØS-partnere for en smidig innlemming av forordningen i EØS-avtalen. Dette regelverket vil gi økt forutsigbarhet for norske virksomheter som benytter KI-teknologi, skriver Norvoll til Digi.
Han forteller at planen skal tre i kraft kort etter at hoveddelen av forordningen trer i kraft i EU, sommeren 2026, men at det er avhengige av flere faktorer.
– Etter planen skal KI-forordningen kunne tre i kraft i Norge kort etter at hoveddelen av forordningen trer i kraft i EU, sommeren 2026. Dette forutsetter at Island og Liechtenstein også ønsker å gjøre dette raskt, og at Stortinget ønsker det.
Risikovurdering
Annonse
Europaparlamentet har delt inn KI-loven i flere kategorier: ingen risiko, minimal risiko, høy risiko og uakseptabel risiko.
De definerer uakseptabel risiko som KI som er en trussel mot personer. Alt i denne kategorien vil bli forbudt. Eksempler på uakseptable KI-systemer er kognitiv manipulering av sårbare grupper.
Som høyrisiko definerer EU leker, produkter til luftfart, bilder, medisinske enheter og heiser, men også blant annet systemer for å styre kritisk infrastruktur, politimyndigheter, innvandring og grensekontroll.
De fleste selskaper vil falle under den tredje kategorien, minimal risiko. Der er det svært få lovkrav. En talsperson for Europakommisjonen forteller til Euronews at omtrent 85 prosent av alle selskaper havner i denne kategorien.
