juss og samfunn
Nets stanset over 1000 falske nettsteder
Avansert teknologi stopper milliarder i svindel, men det største problemet gjenstår: At vi lurer oss selv til å gi bort pengene våre helt frivillig.
Nets hindret i fjor svindelforsøk for 1,1 milliard kroner. En sentral del av arbeidet er å blokkere betalingen.
Slik har de stanset mer enn 1000 falske nettbutikker bare det siste året, oppgir selskapet.
Snorre Corneliussen, salgsdirektøren i Nets, går nærmere inn på hvordan de jobber i dette intervjuet med Digi.
Et lagdelt forsvar
I en fersk svindelrapport peker betalingsgiganten på at omfanget av digital svindel brer om seg.
Når du betaler, enten i butikk eller på nett, går transaksjonen gjennom en kompleks og lagdelt sikkerhetsinfrastruktur. Corneliussen forklarer at de fleste betalinger i Norge går via et «nasjonalt mottak», et knutepunkt med flere sikkerhetslag, som en løk.
– Her brukes overvåking og kunstig intelligens for å fange opp svindelforsøk ved hjelp av mønstergjenkjenning. Teknologien er uendelig mye bedre enn før, da kriminelle kunne unngå oppdagelse ved å ta ut småbeløp under grensene i algoritmene våre, forklarer han.
I tillegg filtreres trafikken gjennom systemer som fjerner DNS-oppføringer og nettadresser som er kjent for å være skadelige, levert av partnere som Telenor og Cisco.
Mennesket er utfordringen
Til tross for bruk av avansert teknologi, er den største utfordringen ofte menneskelig.
– Problemet med dagens svindlere er at folk frivillig gir fra seg pengene sine. Du kan ha så mye to-faktor-autentisering du bare vil, men det er fortsatt en utfordring når folk blir lurt til å gi bort pengene, sier Corneliussen.
Dette gjelder alt fra kjærlighetssvindel og klassiske Nigeria-brev til misbruk av stjålne kortopplysninger. Han understreker at dette er et internasjonalt problem.
– Vi er et europeisk selskap og ser ikke at nordmenn er spesielt mer utsatt eller godtroende enn andre. Svindlerne retter seg mot publikum i alle land – og på alle lokale språk.
Et evig kappløp
For å bli forretningskunde av Nets og kunne ta imot betalinger, holder det ikke med BankID. Bedrifter må gjennom kredittvurderinger og stille bankgarantier. Likevel er kampen mot svindlerne aldri over.
– Vi kan alltids gjøre mer, men dette er et evig kappløp, innrømmer Corneliussen.
Inntoget av generativ kunstig intelligens (KI) har gitt de kriminelle nye verktøy. Mens svindelforsøk tidligere kunne avsløres av dårlig språk, kan KI nå produsere troverdige tekster, bilder og nettsider som lurer selv årvåkne forbrukere.
Peker på Metas ansvar
Mange av de falske nettbutikkene markedsføres aggressivt via sosiale medier. I rapporten trekker Nets frem Meta (Facebook og Instagram) som en utfordring.
– Vi har lite dialog med dem fordi de er utfordrende å få tak i. Generelt ser vi at det florerer med annonser og lenker til falske nettsider på sosiale medier. Slike nettsteder er typisk operative i 2-3 dager før de stenges og dukker opp igjen, står det i rapporten.
Corneliussen er tydelig på at han mener Meta bør ta mer ansvar.
– Ja, det synes jeg absolutt. Plattformeiere som Facebook eller Instagram må ta ansvar for påvirkningen de har i samfunnet. Fra et sikkerhetsperspektiv skulle vi ønske mer var gjort, avslutter han.
Digi har kontaktet Meta for en kommentar. Selskapet har ikke svart innen fristen vi satte, men vi oppdaterer saken dersom de svarer senere.