Ni av ti verktøy for hjemmeundervisning sporer barna på nett

– Myndigheter har krenket barns rettigheter gjennom å ta i bruk nettbaserte læringsverktøy under Covid 19-pandemien.

Det konkluderer den internasjonale interesseorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) med i en fersk rapport.

Undersøkelsen fant at flere digitale verktøy som ble godkjent av myndigheter og brukt til hjemmeundervisning under pandemien, overvåket barna uten at foreldre eller lærere var klar over det og samlet persondata som identitet, lokasjon og adferdsmønstre i tillegg til informasjon om familie og venner.

– Barna betaler for undervisningen med privatlivet sitt, mener HRW.

Datatilsynet ville vise «litt smidighet»

Da norske skolebarn ble sendt til hjemmeskole midt i mars 2020, var det unntakstilstand og lite diskusjon om personvern og digital undervisning.

– Vi vil i denne sammenhengen understreke at dette ikke er tiden for en streng håndheving av regelverket på dette feltet. Det overordnede budskapet er at vi alle viser litt smidighet i denne kriseperioden, skrev Datatilsynet i et innlegg om bruk av digitale hjelpemidler få dager etter den første nedstengningen, i mars 2020.

Nå viser det seg at mange selskaper nok utnyttet stemningen til å hente data om barn.

Tjente godt på pandemien

Private leverandører av såkalt edtech, programvare laget for undervisning, har tjent godt på pandemien. Google melder blant annet om en firedobling av antall brukere i Google Classroom, et mye brukt kommunikasjonsverktøy for elever og lærere under pandemien.

Investeringene i selskapene som utvikler programvare til fjernundervisning økte fra 70 millioner kroner i 2019 til 160 milliarder kroner i 2020.

Zoom, som leverte gratistjenester til mer enn 125.000 skoler i 25 land, økte inntektene fra 206 millioner kroner i 2019 til 6.4 milliarder kroner i 2020.

Ni av ti sporet barna

Forskerne i HRW har gått gjennom 164 produkter brukt som del av hjemmeundervisning verden over under koronapandemien, for å se hvordan programvaren hadde implementert funksjonalitet for å dele data med annonsemarkedet.

Resultatet var nedslående. Ni av ti av produktene så ut til å ha implementert datadelingspraksis som «utgjorde en risiko for eller krenket barns rettigheter», mener organisasjonen.

De fleste av verktøyene sporet barna på tvers av systemer og over tid. Flere tagget og laget digitale fingeravtrykk av barna, uten at foreldre eller lærer kunne gjøre noe med det. Dataene om barna havnet i mange tilfeller på annonsebørsen, og ble brukt til målrettet annonsering, tror HRW.

HRW har undersøkt de mest brukte verktøyene i verdens 49 mest folkerike land, så ingen av de skandinaviske landene er med i undersøkelsen. Der er likevel verktøy på lista som har vært mye brukt av norske skoler.

Zoom

Ifølge forskerne samler Zoom, som også ble mye brukt av norske skoler, informasjon om nøyaktig lokasjon, kontakter og kontakters profilbilder, telefonnummer, telefonloggen og data fra både kamera og mikrofon.

I et tilsvar til Human Rights Watch svarer Zoom at de «for øyeblikket ikke bruker Google Analytics» og at de «kun bruker dataene til de begrensede formålene som står listet opp på nettsidene om dataprosessering, det vil å sende push-meldinger, SMS og PBX-meldinger til Android-telefoner». Likevel var Google Analytics innebygd i den versjonen av appen HRW hadde lastet ned og brukt i undersøkelsen.

Ikke mulig å velge bort

– Barn, foreldre og lærere var uvitende, men selv om de hadde visst hva som foregikk, hadde de ikke hatt noe valg. Barna måtte enten bruke produktene og betale for det med privatlivet sitt, eller få fravær eller droppe ut av skolen under pandemien, sier teknologiforsker ved Human Rights Watch til CNN.

I rapporten ber HRW myndighetene om å se på egne personvernlover for barn for å beskytte dem på nett.

– Barn skal være trygge på skolen, uavhengig av om de er der fysisk eller på nett, sier Hye Jung Han i en pressemelding om rapporten.

Etterlyser politisk debatt

Daglig leder i Barnevakten.no, Leif Gunnar Vestbøstad Vik, etterlyser politisk debatt om personvern i skolen.

– Digitaliseringsstrategien sier at kontakten mellom innbyggere og myndigheter skal være digital, men det har vært lite kritisk debatt om konsekvenser for barn og unge, som er en sårbar gruppe, sier Vik på telefon til Digi.no.

Barnevakten.no har vært i kontakt med Utdanningsdepartementet og etterlyser politikere som interesserer seg mer for temaet.

– Jeg føler at vi står litt alene i Barnevakten, det er ikke så mange andre organisasjoner som har forståelse eller kunnskap nok til å hive seg på debatten. Man er veldig interessert i andre skolepolitiske temaer, men trygg nettbruk har ikke blitt et stort politisk tema, sier Vik.

At diskusjonen uteblir, gir edtech-selskapene mer makt, frykter Vik.

– Edtech-selskapene får fremstille seg som frelsere og programvaren som noe som gir norske barn konkurransefordeler senere i livet, uten at vi har en kritisk politisk diskusjon om eventuelle ulemper, sier Vik.