Nordmenns data deles 340 ganger daglig i snitt i annonsemarkedet: – Viser hvor vanvittig spredningen er

Inntektene fra digitale annonser er det som gjør at de fleste internettjenester er gratis å bruke. En fersk studie viser at data om hver internettbruker deles mellom selskaper hundrevis av ganger hver dag.

Studien, som er utført av den irske menneskerettighetsorganisasjonen Irish Council for Civil Liberties (ICCL), fant blant annet at den gjennomsnittlige norske internettbrukerens data deles 340 ganger per dag gjennom såkalt real-time bidding (RTB).

RTB betyr at programmer kjører auksjoner på brukernes data og annonseplasser på brukernes skjermer så snart en side lastes, for å sikre den mest relevante budgiveren for annonseplassen på siden. Dermed deles data mellom de ulike meglerne som byr på annonseplasser på vegne av annonseselskaper.

Dataene som deles inkluderer informasjon om enheten siden laster inn på, detaljer om hvor enheten er, og annen informasjon som tidligere besøkte nettsteder og innholdet der.

«Real-Time bidding (RTB) opererer bak kulissene på nettsteder og apper. Den sporer hva du ser på, uansett hvor privat eller sensitiv den er, og den registrerer hvor du går. Hver dag kringkastes disse dataene om deg til en rekke selskaper kontinuerlig, slik at de kan profilere deg», innleder ICCL-rapporten.

Snittet for deling av europeeres data ligger ifølge rapporten på 376 ganger om dagen.

I USA ligger gjennomsnittet på 747 ganger hver dag.

– Største datainnbruddet som er registrert

RTB-industrien genererte minst 117 milliarder dollar i Europa og USA i 2021, ifølge rapporten, og sporer og deler hva folk ser på nettet og deres fysiske plassering 294 milliarder ganger i USA og 197 milliarder ganger i Europa hver dag.

ICCL saksøker for tiden Interactive Advertising Bureau (IAB), som representerer den digitale reklamebransjen, og hevder at RTB er et datainnbrudd, siden «ingen noen gang har samtykket til denne praksisen».

Organisasjonens rapport, som har fått navnet «The biggest data breach», omtaler RTB som det største datainnbruddet som noen gang er registrert.

Kilden til dataene inkluderer blant annet en Google-feed over en periode på 30-dager, som gjøres tilgjengelig for industrien, men ikke offentligheten. Rapporten inkluderer imidlertid ikke tall fra gigantene Meta og Amazon.

Forbrukerrådet ønsker forbud

Forbrukerrådet lanserte i fjor sommer en rapport der det tas til orde for et forbud mot reklame basert på sporing og profilering, og for å bake forbudet inn i EUs Digital Services Act, som sammen med Digital Markets Act er EUs initiativ for å lage et komplett regelsett for en tryggere og mer åpen digital verden.

– Det er allerede politisk enighet i Digital Services Act om et forbud mot overvåkingsbasert reklame mot barn og et forbud mot at sensitive personopplysninger, som politisk ståsted brukes i målretting av markedsføring. Det er et steg i riktig retning, men vi skulle ønske at de kunne tatt steget helt ut og fått det forbudet til å strekke seg lenger, sier Myrstad.

– Lovene i Digital Services Act er ikke trådt i kraft ennå, og det vil være en diskusjon fremover hvordan det skal praktiseres, sier han.

– Spredt for alle vinder

– Rapporten viser med all tydelighet hvor vanvittig dataspredningen er, hvor mange aktører som er involvert og hvordan dataene våre blir spredt for alle vinder, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet til Digi.no.

– Vi har allerede klaget inn Google og to av de andre annonseselskapene på topplisten i rapporten, OpenX og Xander, til Datatilsynet for å juridisk teste om praksisen er lov.

Forbrukertilsynet fikk i fjor medhold i Grindr-saken, der Grindr ble ilagt en bot på 65 millioner kroner av Datatilsynet. Grindr delte data med Xandr og OpenX, forteller Myrstad.

– Umulig å kontrollere

Overvåkingsbasert markedsføring har en rekke negative konsekvenser, ifølge rapporten fra Forbrukerrådet. Det pekes blant annet på manipulering, diskriminering, feilinformasjon, undergraving av konkurranse, sikkerhetsrisiko og brudd på personvernet.

Rapporten fra ICCL understreker at europeiske og amerikanske internettbrukeres data sendes til selskapet over hele verden, inkludert til Russland og Kina, uten at det finnes noen måte å kontrollere hva som deretter gjøres med dataene.

– Opplysningene som deles kan si mye om livene våre. De kan brukes til å diskriminere deg ved at du for eksempel ikke får se annonser til jobber du har lyst på, eller boliger i områder du vil bo. Det kan også være en trussel for nasjonal sikkerhet, da dataene kan brukes av onde makter til å presse folk i viktige posisjoner, sier Myrstad.