Ny arkivlov: Arkivverket får skrive ut bøter

− Denne nye loven skal sikre at våre felles minner blir godt tatt vare på og er tilgjengelig for alle også i en digital tid, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Fredag la regjeringen frem forslaget til ny arkivlov for Stortinget.

Den nye loven skal erstatte dagens arkivlov fra 1992. Arbeidet med å modernisere lovverket har pågått i flere år. Flere har etterlyst fortgang, og ment at den gjeldende loven har vært en bremsekloss for digitaliseringen av offentlig sektor. Høringsfristen til lovforslaget som nå ligger på bordet, gikk ut i januar 2022.

Lovutkastet tar med seg hovedtrekkene i den gamle loven, men har tilpasset dem til den teknologiske utviklingen og moderne digitalisert forvaltning. Virkeområdet til loven bør utvides, mener regjeringen. Det betyr at flere virksomheter, også enkelte private må forholde seg til den nye loven.

Kan pålegge rekonstruksjon

En av de mest påfallende endringene i lovforslaget er at arkivverket, eller Nasjonalarkivet som det trolig skal hete fremover, får myndighet til å «pålegge rekonstruksjon av arkivmateriale som har gått tapt».

Det vil kun skje dersom en virksomhet har forsømt arkivplikten sin. For eksempel gjennom å ikke sikre arkivet skikkelig mot skadelig påvirkning utenfra, som fra vær, vind eller cyberangrep.

Flere høringsinstanser har pekt på at slik rekonstruksjon ikke alltid vil være mulig, og kunne vise seg svært ressurskrevende. Derfor legger loven opp til at pålegg bare må brukes i særlig alvorlige tilfeller

− Et alternativ kan være å gi en grundig beskrivelse av materialet som har gått tapt, heter det i lovforslaget.

Kan skrive ut bøter

Lovforslaget innebærer også at Nasjonalarkivet kan skrive ut tvangsmulkt, altså bøter, om virksomheter ikke følger opp pålegg om å rette alvorlig brudd på loven.

Både forsettelige og uaktsomme brudd på loven kan føre til bøter.

− Arkivverket ser det som sannsynlig at selve muligheten til dette, vil resultere i at langt flere virksomheter enn i dag følger opp pålegg uten at det blir nødvendig å igangsette sanksjonen, skrev Arkivverket i sitt høringssvar til lovforslaget.

Mellom 2018 og 2020 ble hele 71 tilsyn avsluttet som følge av at virksomhetene «ikke viste evne eller vilje til å følge opp påleggene, selv om betydelige avvik fremdeles ikke var utbedret», skriver regjeringen i forslaget.

Slutt for Noark

Noark, eller Norsk arkivstandard har stilt tekniske og funksjonelle krav til offentlige arkiv- og saksbehandlingssystemer siden 1984.

Arkivverket, som forvalter standarden, har over flere år signalisert at Noark skal skrotes. De har også stanset videreutviklingen og det gis dispensasjon fra kravene under visse vilkår.

Kritikere har kalt Noark for utdatert og en digitaliseringsbrems, blant annet fordi svært få leverandører har tatt seg bryet med å få arkivløsningene sine Noark-godkjent. I ny lov er det helt slutt på Noark.

− Dagens krav om å følgje Noark-standarden blir ikke ført videre, heter det i merknadene til lovforslaget.

Noark-kravet blir erstattet med en hjemmel til å forskriftsfeste krav til IT-systemer.

Digi har bedt Riksarkivet om å kommentere lovforslaget og vil oppdatere saken med deres svar.