Ny langtidsplan: Slik vil regjeringen styrke forsvaret i det digitale rom

Regjeringen skal styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste tolv årene.

Det kom frem da statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram la frem langtidsplanen for Forsvaret om bord på kystkvaktskipet KV Bjørnøya fredag.

Planen er et historisk løft for Forsvaret og innebærer en betydelig styrking av samtlige forsvarsgrener, ifølge statsministeren.

Til sammen skal staten bruke 1624 milliarder på forsvar fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi, ifølge regjeringen.

Avgjørende for forsvarsevnen

Forsvarsminister Gram trakk frem at regjeringen prioriterer forskning og utvikling, innovasjon og teknologiutvikling i planen.

– Teknologiutviklingen går fort, og det blir er avgjørende for vår fremtidige forsvarsevne at vi greier å sikre ressurser til å utvikle og ta i bruk det nye, koble sivilt og militært FOU-arbeid bedre sammen og benytte de mulighetene som ligger i næringslivet og industrien vår, sa han.

Gram trakk også frem betydningen av forsvarsevnen i rommet.

– Norge er unikt posisjonert innen romvirksomhet, og dette er et satsingsområde i ny langtidsplan. Militære satellitter og evne til nedlasting og tolking av satellittdata blir enda viktigere for navigasjon, kommunikasjon og situasjonsforståelse, sa han under presentasjonen.

Forsinkede IKT-planer

Forsvaret har utfordringer med å både rekruttere og beholde kompetanse til utvikling, drift og sikkerhetsmessig overvåking av IKT, skriver regjeringen i planen.

Forsvarets evne til å beskytte egen IKT er videreutviklet gjennom blant annet en ressursmessig styrking av Cyberforsvaret og nytt varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). I tillegg har det vært planlagt omfattende investeringer i Forsvarets IKT de senere årene.

Gjennomføring av investeringene er forsinket, noe som påvirker Forsvarets operative evne negativt, heter det i planen.

– For lite datadrevet

Forsvaret skal utnytte potensialet i data for operative formål, men er i for liten grad datadrevet i dag. Forsvaret har samtidig lite erfaring og kompetanse når det kommer til bruk av kunstig intelligens.

En digital transformasjon er derfor nødvendig for at Forsvaret skal være i stand til fullverdig deltakelse i multidomeneoperasjoner og utnytte ny eller banebrytende teknologi, skriver regjeringen.

Kompetanse og modernisering

Regjeringen har følgende planer for styrking av Forsvaret i det digitale rom de neste tolv årene.

• Forsvarets cybersikkerhet, IKT-tjenester og evne til cyberoperasjoner skal styrkes.
• Regjeringen vil gjennomføre en omfattende og vedvarende satsing på Forsvarets IKT-systemer, infrastruktur og kompetanse, i samarbeid med relevante sivile og allierte aktører.
• For å sikre nasjonal kontroll skal norsk kryptokompetanse opprettholdes og styrkes.
• Kompetansen innenfor IKT, IKT-sikkerhet og cyberoperasjoner skal styrkes.
• Kapasiteten innenfor utdanning av cyberteknikere økes og kompetanse og kapasitet for å understøtte utviklingen av multi-domeneoperasjoner videreutvikles.
• Forsvarets sikre plattformer skal moderniseres, og vedlikeholdsetterslep skal håndteres.
• Regjeringen vil satse på forskning og utvikling innenfor banebrytende teknologier som kvanteteknologi og kunstig intelligens for å bidra til å bygge nasjonal kompetanse og kapasitet.

Infrastruktur

Videre skriver regjeringen at de vil fornye og øke robustheten i kommunikasjonsinfrastruktur.

Kommunikasjonsinfrastruktur fornyes med blant annet bruk av kommunikasjonsteknologi som 5G, økt redundans og samhandlingsmekanismer med allierte og NATO, samt oppgradering av virksomhetsstyringssystemer.

Sikre plattformer og datasenter skal realiseres. Kapasiteten på mobile kommunikasjonmoduler skal forbedres, og bemanning for utplassering av drift av disse i operasjonsområdet skal styrkes. Evnen til å gjennomføre cyberoperasjoner styrkes ytterligere og Cyberforsvarets avdelinger i nord styrkes på sikt for å understøtte nye avdelinger i Hæren og Luftforsvaret.

Sikkerheten til Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur opprettholdes gjennom løpende oppdateringer og utskiftning av utstyr. Ytterligere kapasitet og dekning av satellittkommunikasjon etableres, og Forsvarets nettverkskapasitet økes gradvis og parallelt med både vekst i forsvarsstrukturen og økende mengder innsamlet data som en konsekvens av løpende teknologisk utvikling.