Nye cookieregler: Ingen av de 25 største har endret praksis

Digi har sjekket samtykkeløsningene for informasjonskapsler, populært kalt cookies, for Norges 25 mest besøkte nettsider.

Ikke en eneste av sidene lar brukeren takke nei til informasjonskapsler på første side. Dermed kan de neppe sies å følge den ferske ekomloven, som krever gyldig samtykke før man setter informasjonskapsler.

Fra nyttår skal det nemlig være like enkelt å takke nei som å takke ja. At innstillingene i nettleseren godtar cookies, er ikke lenger godt nok.

Dermed har både privat og offentlig sektor en jobb å gjøre.

Lønnsom reklame

Spesielt mediebransjen har fryktet de nye reglene. Endringen er ikke bare teknisk, den kan gi store økonomiske tap, mener bransjen.

Cookies som sporer hva du klikker på, og dermed hvilke interesser du har, sikrer at sidene kan servere deg reklamer som treffer godt. Det kalles adferdsbasert annonsering eller overvåkningsbasert markedsføring, og gir høyere betalingsvilje hos annonsørene. Alternativet er generelle reklamer, eller kontekstbasert markedsføring.

Men også sider som ikke serverer deg reklame, bruker informasjonskapsler. Blant annet for å tilpasse innholdet, som hvilket sted du vil ha værvarsel på eller hvor høyt opp sportsnyhetene skal komme på siden, og for å ha statistikk til bruk for egne beslutninger.

Mente kravet bryter grunnloven

Da ny ekomlov var på høring, benyttet en rekke medier anledningen til å protestere. Flere medier mener nemlig det er helt nødvendig å kunne spore leserne på nett. Data om leserne er gull verdt på annonsemarkedet. Og det er annonsemarkedet som i stor grad holder liv i norsk presse.

Om de innførte regelen, ville regjeringen risikere å bryte grunnlovens paragraf 100, kravet om å «lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale», mente Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i sitt høringsinnspill.

Flere store mediehus, som Schibsted, Aller og Amedia, som samlet eier brorparten av nettsidene på topplista, støttet MBL. En innstramming ville svekke konkurransekraften til norske mediehus i møte med teknologikjempene, fryktet mediene.

− Reklameinntekter er en sentral del av «ytringsfrihetens økonomi», skrev Dag Sørsdahl, konsernsjef i Aller Media, som blant annet eier Dagbladet, Se og Hør og Sol, og fortsatte:

− Dersom departementets forslag til regler for cookies blir gjennomført, vil det innebære en direkte svekkelse av ytringsfriheten og ytringsfrihetens infrastruktur.

Så nødvendig er den adferdsbaserte markedsføringen for mediebransjen, at det bør være et eget unntak i loven, mente mediehusene.

− For redaksjonelle medier må cookies som er nødvendige for å opprettholde finansieringen av journalistikk, anses som nødvendige, og dermed unntatt krav om samtykke, skrev MBL.

Slik ble det ikke.

Ble ikke hørt

Forslaget om skjerpet samtykkekrav for informasjonskapsler ble stående i den endelige loven, til tross fra protestene fra et nesten samlet medie-Norge.

− Departementet mener at medienes økonomiske utfordringer ikke kan løses ved å hindre brukerne i å kunne si nei til markedsføringsinformasjonskapsler, skriver Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i den endelige lovproposisjonen.

Departementet viste også til at sporing og målretting av reklame til enkeltbrukere kan ha en nedkjølende effekt. Fordi noen kan vegre seg for å besøke nettsider som deler sensitiv informasjon, om for eksempel helse.

At norske medier vil lide i konkurransen med de globale plattformene, var heller ikke nok, mente departementet, og understreket at den nye loven følger allerede etablert regelverk i resten av Europa.

Tidligere undersøkelser har vist at norske nettsider er absolutt verst i klassen når det kommer til sporing på nett uten samtykke.

Departementet er tydelig. Unntaket som gjør det mulig å sette informasjonskapsler når det er strengt nødvendig for å levere en informasjonstjeneste, skal forstås slik at det skal være teknisk strengt nødvendig, ikke økonomisk.

Jobber med saken

− I likhet med mange andre virksomheter, jobber vi nå med å finne ut hvilke endringer det er behov for å gjøre for å etterleve de nye lovbestemmelsene, skriver Amedias konserndirektør for data og teknologi, Håvard Solheim, i en e-post til Digi.

Mediehuset eier blant annet Nettavisen og Bergensavisen. Også de valgte å sende innspill i høringsrunden om den nye loven, spesielt om cookie-regler.

− Dette påvirker grunnleggende rammevilkår for utvikling og finansiering av journalistikk. Loven er nå vedtatt, og vi har ingen andre tanker enn å finne ut hvordan vi skal følge den, sier Solheim nå.

Offentlig sektor også bakpå

Også nettsider som ikke kan sies å være avhengig av annonsemarkedet henger etter.

Da Digi sjekket statseide nrk.no og yr.no, brukte begge Google Analytics. Likevel får ikke brukerne noe valg om cookies når de går inn på siden.

«Når du benytter nettjenester fra NRK setter vi informasjonskapsler i tråd med ditt samtykke basert på innstillingene i din nettleser», skriver statskanalen på egne personvernsider. Den samme praksisen følger andre store offentlige nettsider, som Altinn, Nav, Skatteetaten og politiet når Digi sjekker i starten av januar.

− Vi vil følge de nye kravene til samtykke for informasjonskapsler i tråd ny Ekom-lov så raskt det lar seg praktisk gjøre. Vi jobber med å på plass en god løsning som også oppleves som tydelig for brukerne, sier Pål Nedregotten, teknologi- og produktdirektør i NRK.

Blant landets fire største kommuner lener både Stavanger, Trondheim og Bergen seg på innstillinger i nettleseren. Oslo kommune derimot, har rett og slett slått av cookies, til de har samtykkebanner på plass.

Risikerer bøter

Datatilsynet og Nkom deler tilsynsmyndighet for de nye reglene. Begge vil først og fremst jobbe med veiledning mens reglene fortsatt er ferske, men etter hvert kan det komme både klager og tilsyn.

Dermed kan konsekvensen på sikt bli både smekk på lanken og bøter.