Nytt slag mot samtykk eller betal

Om du har valget mellom å betale for å bruke en nettside eller godta at data om deg og dine klikk deles med hundrevis av selskaper, og velger gratisversjonen, har du da gitt et gyldig samtykke?

Nei, slår Das Bundesverwaltungsgericht i Østerike fast. Retten, som har ansvar for å behandle klager på beslutninger i forvaltningen, har dermed gitt støtte til Østerrikes datatilsyn, som konkluderte med det samme i 2023.

Beslutningen kommer inn i rekken av praksis som viser at «pay or okay», eller «betal eller godta», er problematisk.

− Praksisen undergraver helt grunnleggende prinsipp i GDPR, sier Max Schrems, personvernaktivist i foreningen Non of Your Business (Noyb) i en uttalelse.

Siste ord er neppe sagt. Det er ventet at saken skal videre til EUs høyeste rettsinstans. I mellomtiden fortsetter store aktører som Meta med praksisen.

Omstridt marked

Moderne presse er i stor grad finansiert av annonser. For dem som bruker penger på å kjøpe annonseplass, er det viktig å vite at annonsen treffer noen som er interessert.

Ved å sette informasjonskapsler på nettsider, og samle data om klikk du gjør og sider du besøker, kan tek-kjemper som Google og Meta tegne et bilde av hvem du er og hva du er interessert i.

Data om deg brukes ikke bare til å bestemme hva du får se annonse for, men også hvordan annonsen er utformet. I eksemplet under ble brukere som var tagget som ekstroverte møtt med bildet til venstre, mens de som var tagget som introverte ble møtt med bildet til høyre.

Denne typen persondata deles gjerne med hundrevis av selskaper, som igjen kan sammenstille og selge data til hvem som helst, om det er private aktører, myndigheter og etterretningstjenester.

Markedet er omstridt, og flere har tatt til orde for å forby slik overvåkningsbasert eller adferdsbasert annonsering. Samtidig finansierer praksisen en stor del av pressen og sosiale medier. Derfor har medier gjerne uttalt seg kritisk om innstramminger i reglene om sporing på nett.

«Betal eller godta»

Der Standard, en av de største avisene i Østerrike, tjener som de fleste aviser i dag, mye av pengene sine gjennom annonser.

Da personvernforordningen trådte i kraft i 2018, ga avisen leserne valget: Fortsett å la deg spore, eller betal en sum hver måned. Avisen var ifølge Noyb det første som tok i bruk «betal eller godta»-modellen for samtykke.

Senere har flere selskaper, som Meta med Instagram og Facebook, innført det samme. Om du vil slippe at Meta deler det de vet om deg på et åpent marked, kan du kan betale 1140 kroner i året.

Spør du folk på gata om de ønsker å bli sporet for at annonsører skal kunne treffe bedre, sier under 10 prosent at de er villig det. Men om alternativet er å betale for tjenesten, øker tallet til 99,9 prosent, mener Noyb.

− Det vi ser her er et rent «falskt valg» som egentlig ingen vil ha eller bruker, bare for å late som om brukere har et valg, sier Schrems.

− Vil ikke røre mediene

Avgjørelsen fra Østerrike peker imidlertid ikke på at «betal eller godta» i seg selv er ulovlig, men det at samtykket gjaldt for alt eller ingenting. Brukerne må få lov til å godta eller avslå hvert enkelt formål med databehandlingen, mente retten.

Dermed er avgjørelsen fra det østerrikske datatilsynet rent politisk, og tar ikke tak i hovedproblemet, mener Schrems:

− De vil ikke røre mediene, sier han, og peker på at andre nettsider får straff bare for å annen farge på godta enn avvis knappen i cookie-banneret.

Meta har tidligere fått millardbøter for den samme praksisen. Om mediene får lov til å fortsette med praksisen, blir det vanskelig å nekte teknologikjempene å gjøre det samme, frykter Schrems.

− Vi kommer ikke til å redde nettjournalistikk med noen øre per måned per bruker gjennom Google Ads. Samtidig undergraver «betal eller godta» et helt grunnleggende prinsipp i personvernforordningen, at samtykke skal være gitt frivillig, sier han.

Også det norske Datatilsynet har vært veldig kritiske til modellen.

– En del har heller ikke råd til å betale, og da risikerer vi at personvern blir redusert til et privilegium for de velstående. Vi er veldig redd for at denne praksisen skal spre seg, sa seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin til Digi tidligere i sommer.

Flere har tatt til orde for å forby hele praksisen med adferdsbasert reklame, deriblant Forbrukerrådet. De får støtte fra flere av partiene nå i valgkampen.