Open AIs datasenter-regning eksploderer

Historien om Open AI etter lanseringen av Chat GPT kan oppsummeres i ett ord: Suksess. Raskere enn noe annet teknologiselskap nådde de 100 millioner brukere.

Men lekkede tall viser at selskapets utgifter til datakraft og datasentre har eksplodert. Fram mot 2029 vil Open AI bruke over 1100 milliarder norske kroner, mot de forventede 347 milliardene, ifølge nettstedet The Information.

Selskapets omsetning er ifølge de mest optimistiske anslag ventet å stige til over 186 milliarder kroner i 2025, mot rundt 37 milliarder kroner i 2024. De enorme summene som brukes på datasentre, antyder også at vi kan nærme oss en nedtur, noe flere økonomer mener kommer nærmere etter en bølge av investeringer i alt som har fått merkelappen kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens ligner mer og mer på en teknologi som ikke revolusjonerer arbeidsmarkedet over fra en dag til den neste. Det finnes gevinster, men de kommer langsommere. Det samme så vi i kjølvannet av outsourcingbølgen på 2000-tallet og med roboter for 10–15 år siden. De ble ikke banebrytende revolusjoner, men gradvise endringer, sier Jakob Roland Munch, økonomisk nestor og professor ved Københavns Universitet.

Han mener investeringer som i hovedsak bygger på håp om en magisk KI-framtid, lett kan gå opp i røyk.

– Det er særlig bemerkelsesverdig med de enorme investeringene i datasentre og teknologi, hvor det sannsynligvis vil være høy avskrivningsgrad allerede om fire–fem år.

Små fremskritt

Serge Belongie, som leder Danmarks Pioneer Center for AI og er professor i informatikk ved Københavns Universitet, forklarer at blant forskere både i universitetsmiljøet og ved mange private forskningsinstitusjoner er den dominerende oppfatningen blitt at drømmen om såkalt KGI (kunstig generell intelligens) ikke er nært forestående. I stedet må vi se frem mot gradvise forbedringer av de store, brede KI-modellene.

I det lyset kan mange av de store investeringene fra banker og institusjonelle investorer, og de påfølgende kursøkningene særlig hos The Magnificent Seven og Open AI, stå overfor en kraftig korreksjon når fortellingen plutselig handler om små fremskritt i stedet for «winner takes all»-scenarier.

– Når Meta for eksempel tilbyr Scale AI-gründer Alexandr Wang flere hundre millioner i lønn, er det et skuespill som skal overbevise markedet om hvor seriøse Meta er i jakten på superintelligens. Og i den sammenhengen er det fortsatt små beløp. Ingen i forskningsmiljøet tror at ett enkelt menneske sitter med nøkkelen til KGI. Teoretisk sett er det ikke umulig, men vi mangler mye for å komme dit, så det er svært lite sannsynlig, sier han.

Nettopp Metas oppkjøp av Scale AI vakte stor oppsikt i juni 2025, da selskapet bare fikk 49 prosent av eierskapet, mens Alexandr Wang gikk over til Meta som ny leder for selskapets Superintelligence Labs. De siste årene har Big Tech funnet flere kreative metoder å hente inn kloke hoder på uten å overta hele selskaper, ettersom det er utbredt frykt for å havne i nye monopolsaker.

Enshittification

Den britisk-canadiske journalisten og science fiction-forfatteren Cory Doctorow står bak en teori om internett som kalles enshittification. Den handler om hvordan digitale plattformer starter med å tilby verdi til brukerne, men at produktet gradvis forringes etter hvert som teknologiselskapene maksimerer profitt ved å utnytte både brukere og leverandører. Til slutt sitter brukerne igjen med en hul opplevelse uten særlig verdi.

Konkret har mange brukere opplevd at OpenAI de siste månedene har blitt merkbart tregere. Det er i hvert fall ikke uvanlig å oppleve lengre svartid på forespørsler enn tidligere.

Tar vi Facebook som eksempel, var utgangspunktet at brukerne gratis fikk tilgang til nettverket og kunne dele tanker og opplevelser med stadig flere, mens plattformen vokste. Samtidig kom det stadig nye funksjoner. På et tidspunkt snur utviklingen. Datainnsamlingen fra brukerne blir mer intens, nyhetsstrømmen fylles med uønsket reklame, og annonsører og tredjeparter kjøper seg tilgang til brukernes opplysninger hos Facebook for målrettet annonsering.

For i det hele tatt å bli synlig i feeden eller nå ut til brukerne, må ulike aktører bruke store summer. Samtidig har plattformen blitt et sosialt knutepunkt med mange forgreninger, slik at den er vanskelig å forlate til tross for den tvilsomme verdien. I Facebooks tilfelle gjelder det for eksempel grupper eller muligheten til å arrangere begivenheter.

Når Belongie ser på Open AI, ser han et selskap som er i ferd med å gå inn i fasen der produktet forringes og enshittification begynner. Brukere av Chat GPT opplever for eksempel at selv om de har en betalt versjon, er det ikke alltid toppmodellen som genererer tekst eller bilder.

– Chat GPT bruker sjokkerende mye energi og er ekstremt dyrt å drive med de nyeste modellene. Derfor handler det nå for Open AI om å overbevise vanlige mennesker om at de trenger kunstig intelligens i hverdagen. Det kan absolutt være en god forretning hvis folk begynner å se på KI som vann eller elektrisitet. Men deres science fiction faller sammen hvis alt skal kjøres på Open AIs nyeste språkmodeller. Nå begynner de å pakke inn ting som egentlig er vanlig programvare som KI, og da blir det mye enklere å tjene penger, sier han.

Kommer nedturen?

Siden lanseringen av Chat GPT i 2022 har verdien på det amerikanske aksjemarkedet økt med rundt 230.000 milliarder kroner. Bare ti selskaper – blant dem Amazon, Broadcom, Meta og Nvidia – står for 55 prosent av oppgangen.

Folk som den amerikanske teknologieksperten Erik Gordon, som er professor ved University of Michigan, har i lengre tid hevdet at de ulike KI-tunge aksjene er kraftig overvurdert verdsatt.

Han viser til dotcom-boblen og eksemplet pets.com, som hadde de tyngste teknologiinvestorene i ryggen og en verdi på 410 millioner dollar i februar 2000. Under tolv måneder senere var selskapet konkurs, og aksjen var fjernet fra børsen.

– Hvis vi antar at alle de 410 millioner dollarene gikk tapt, så vil det tapet være mikroskopisk sammenlignet med det vi kommer til å se med KI, sier han til Business Insider.

Den sveitsiske investeringsbanken UBS skriver i en fersk analyse: – Verdsettelsene i sektoren blinker virkelig rødt og gir bare litt rom for skuffelser i kontantstrømmen».

Gammel modell

Belongie mener at Open AI står på gyngene grunn, og han ser for seg en total krig med Google. Han tror toppsjef Sam Altman vil få det svært vanskelig, ettersom den gamle mastodonten har så mange nettverksfordeler og ulike forretningsområder i form av annonseplattformer, Youtube, Gmail, Waymo og mer.

– Disse selskapene har så mye penger i banken at boblen ikke sprekker akkurat nå, men Open AI kommer til å gå inn i den overvåkningskapitalistiske modellen. Vi kommer til å lengte tilbake til de gamle dagene med Facebooks datahøsting. Bare vent til Open AI lanserer en skjermfri KI-assistent – den kommer til å fange opp alt i livet vårt, sier han.

På spørsmål om hvor lenge Open AI kan fortsette å gå med underskudd, sa Sam Altman nylig til det amerikanske mediet CNBC i kjølvannet av en investorrunde som verdsatte selskapet til nær 5000 milliarder kroner:

– Det er fint å ikke være børsnotert.

Med henvisning til at det er langt mindre økonomisk åpenhet i private selskaper.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.