Overvåkningsutstyr som er forbudt i store deler av verden, selges åpent i Norge

Kinesiske Hikvision har de senere år vært mer eller mindre kontinuerlig i hardt vær. Selskapet produserer ulike former for overvåkningsutstyr, deriblant kameraer, og mistenkes blant annet for å bidra til brudd på menneskerettighetene.

Flere ting kan også tyde på at det finnes bakdører eller andre mekanismer i deres produkter som i det skjulte sender data til en tredjepart. Hikvision selv avviser dette overfor Digi.no: «... sluttbrukeren har fullt eierskap og Hikvision har ikke tilgang til dataene», skriver selskapet i en epost.

Vurderes som en sikkerhetsrisiko i Danmark

Ifølge nyhetsnettstedet Ingeniøren.dk fant Homeland Security i 2019 en bakdør i Hikvision-utstyr, noe som førte til at Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen ba forsvaret om å redegjøre for bruken av de kinesiske overvåkningskameraene og hvorvidt de også skulle svartelistes i Danmark.

Denne rapporten foreligger nå (abonnements-artikkel), men resultatet holdes hemmelig – også for andre offentlige danske myndigheter.

NTB skriver at det danske rikspolitiet sier de ikke føler seg trygge på de kinesiskproduserte overvåkingskameraene i landet og at de vil undersøke og eventuelt skifte dem ut. I politidistriktene alene er det til sammen minst 160 kameraer. Aarhus har over 300 kameraer oppsatt fra kinesiske Hikvision, og København har 71 fra samme produsent.

– Rikspolitiet er oppmerksomme på at det kan være en sikkerhetsrisiko ettersom det ikke er mulig å garantere at kameraene ikke inneholder skjulte bakdører, skriver rikspolitiet i et svar til Folketinget, ifølge NTB. Politiets Efterretningstjeneste har tidligere sagt de er «bekjent med konkrete sårbarheter» ved to spesifikke kameraer fra produsenten Hikvision.

Med dette som bakgrunn stilte stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) spørsmål til Frank Bakke-Jensen (H), dengang forsvarsminister, 12. august 2020. Svaret som kom noen dager senere, var dette:

– Forsvarsmateriell, Forsvaret ved Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg har gått gjennom sine systemer og har opplyst at de ikke har registrert produkter fra Hikvision. Det er heller ikke etablert noen avtaler med Hikvision.

Oljefondet solgte seg ut

Oljefondets etikkråd anbefalte 14. januar 2020 å utelukke selskapet fra porteføljen, «... på grunn av ein uakseptabel risiko for at selskapet medverkar til grove brot på menneskerettane».

Etikkrådet trakk imidlertid denne anbefalingen 15. september 2020, etter at Norges Bank informerte om at Oljefondet ikke lenger hadde noen investeringer i selskapet.

Ifølge Aftenposten hadde Oljefondet i 2019 aksjer for til sammen 1,2 milliarder kroner i Hikvision, og solgte altså dermed unna alt sammen på under ett år.

Tusenvis av produkter i Norge

Flere selskaper tilbyr imidlertid ennå Hikvision-produkter i Norge. Et søk i Prisguiden gir tusenvis av treff, de fleste innen overvåkningskamera og nettverksutstyr.

Mange kjente nettbutikker i Norge tilbyr Hikvision-produkter, deriblant Dustin, Deal.no og Nomic, for å nevne noen. Multicom ser ut til å være den klart største tilbyderen, med over 3000 ulike Hikvision-produkter på listen.

Ifølge Tron A. Løvig i Multicom er Hikvision likevel ikke et stort merke for dem.

– Vi viser bare lageret til vår leverandør, der Hikvision er ett av merkene de selger. De fleste varene er ikke på lager hos oss, men altså på leverandørlager.

Han takker videre for informasjonen og sier de vil vurdere hva de bør gjøre videre når det angår Hikvision-produkter.

– Jeg vet at vi kjøper produkter som er beregnet for EU. Produkter som kjøpes via Alibaba eller Ebay kan jeg ikke svare for, og det kan være forskjeller på hardware her.

Nordisk storaktør sluttet å selge Hikvision

I fjor kunngjorde også Avarn Security – tidligere kjent som Nokas – at de ville slutte å selge inn Hikvision til sine kunder.

Til kunder som ønsker å bytte ut Hikvision-utstyr vil de tilby alternativer fra andre produsenter til en fordelaktig pris, fortelles det. De fortsetter med kundestøtte i form av service og reklamasjonsarbeid, men de vil ifølge kommunikasjonsdirektør Ådne Mauritzen ikke lenger selge nye produkter fra Hikvision.

– Vi har møtt stor forståelse blant våre kunder for vårt standpunkt og er trygge på at dette var en riktig beslutning sett fra vår side, skriver han i en epost til Digi.no.

– Hovedinntrykket er at kundene av kostnadsmessige hensyn forståelig nok velger å beholde utstyret som er installert, men vi opplever at mange av dem velger annet utstyr ved en utvidelse eller nødvendig utskiftning av anlegget.

Han vil av sikkerhetsgrunner ikke oppgi hvilke kunder som fremdeles benytter seg av Hikvision-systemer og sier de ikke bytter ut systemer som er levert av Avarn uten at kunden spesifikt har bedt dem om det.

Ifølge en artikkel i Aktuell Sikkerhet var det Oljefondets vurderinger som fikk Avarn til å igangsette sin egen granskning av det kinesiske selskapet. Denne granskningen konkluderte med at det var grunn til å mistenke kritikkverdige forhold hos Hikvision, noe som altså førte til at Avarn avsluttet sitt samarbeid med dem.

– Tar cybersikkerhet svært alvorlig

Digi.no har sendt en henvendelse til Hikvisions Norden-kontor og fikk følgende uttalelser fra en ikke navngitt talsperson, via deres «strategiske kommunikasjonspartner» Burson, Cohn & Wolfe:

– Hikvision er forpliktet til å opprettholde retten til privatliv, å beskytte mennesker og deres eiendom, og tar cybersikkerhet svært alvorlig. Alle produktene våre er utviklet og produsert med tanke på Cybersecurity-by-Design og Privacy-by-Default. Vi er fortsatt kompromissløse i vårt oppdrag om å øke sikkerheten for alle.

Påstandene om medvirkning til brudd på menneskerettigheter kommenterer de slik:

– Hikvision tar alle rapporter om menneskerettigheter svært alvorlig og anerkjenner vårt ansvar for å beskytte mennesker og eiendom. Selskapet har engasjert seg med regjeringer globalt for å avklare misforståelser om selskapet, vår virksomhet og adressere deres bekymringer.

Forbudt i flere land

USA begynte i januar 2019 med vurderingen av om landet skulle innføre sanksjoner mot Hikvision, og i august samme år ble det nedlagt forbud mot å gi selskapet føderale kontrakter. I oktober 2019 ble Hikvision formelt oppført på forbudslisten på grunn av sin rolle i overvåkning av og menneskerettighetsbrudd mot uigurene.

I mars 2021 konkluderte FCC med at fem kinesiske selskaper, deriblant Hikvision, representerte en trussel mot nasjonal sikkerhet. Flere amerikanske selskaper har i ettertid sluttet å selge enkelte Hikvision-produkter, blant annet Best Buy, Home Depot og Lowe's.

Hikvision svarte ved å hyre inn et stort antall lobbyister, inkludert tidligere ambassadører, senatorer og kongressmedlemmer fra USA.

Europaparlamentet på sin side fikk i april 2021 fjernet alle varmekameraer fra Hikvision fra sine lokaler, grunnet bekymringer omkring mulige menneskerettighetsbrudd.

I juni ble 224 ulike Hikvision-produkter forbudt i Sør-Korea på grunn av forfalskede testrapporter, og i september bestemte Indias marine seg for å destruere alle sine kameraer fra Hikvision og erstatte dem med nye fra andre produsenter.

Senest i mai 2021 dokumenterte den italienske kringkasteren RAI at kameraer fra Hikvision automatisk åpnet kommunikasjonskanaler til adresser i Kina. Hikvision valgte ikke å kommentere RAIs funn.

Hikvision har imidlertid tidligere nektet for å sende informasjon til uvedkommende, og ifølge Axios hyret de i januar 2022 inn FTI Consulting til en gjennomgang som resulterte i funn av kun minimale sårbarheter.

Kontrollert av den kinesiske staten

Hikvision er et børsnotert selskap, men gjennom en komplisert eierstruktur er aksjemajoriteten kontrollert av den kinesiske stat. Blant annet har IPVM undersøkt saken og kommet til denne konklusjonen.

Hikvision selv nekter for å være kontrollert av Kina.