Personsøker skal gi økt trygghet og beredskap ved svenske skoler

«Gøteborg tar sikkerhet og trygghet på største alvor.» Derfor har de valgt å oppgradere sikkerhets- og kommunikasjonssystemene ved flere grunnskoler og videregående skoler.

Hvert sekund teller når en hendelse inntreffer, melder Addsecure, den norsk-svenske IT-leverandøren som har vunnet oppdraget.

Fire videregående skoler i Sveriges nest største by får en såkalt helhetlig skolesikkerhetsløsning, som også er anskaffet ved to grunnskoler i Gøteborg, samt en grunnskole i Amål.

Et nytt dedikert personsøkernettverk inngår. Dette er et radionettverk etter POCSAG-standarden.

Hensikten er å sikre at all kritisk kommunikasjon kommer frem. «Et overbelastet mobilnett eller en mobil satt til stillemodus er ikke et alternativ i en nødsituasjon», lyder omkvedet.

I tillegg er det redundans med flere alternative kanaler. Det omfatter både IP-kommunikasjon, mobilnett, samt svenskenes Tetra-baserte nødnett RAKEL.

Personsøker, som en del kanskje tror er fordums teknologi, er del av en løsning som leverandøren sier kan bidra til «å redde liv, beskytte eiendom og bidra til økt trygghet i samfunnet».

I Sverige har sju av ti kommuner skjerpet sikkerheten i skolene de siste årene. Blant annet etter angrepet på Trollhättan i 2015, ifølge nyhetsavisa Dagens Samhälle. Regjeringen har også iverksatt tiltak for økt kriseberedskap på nasjonalt nivå i samarbeid med Sveriges kommuner och landsting (SKL).

For personalrom og utvalgte lærere

Er det sånn at elevene skal bli utstyrt med personlige søkere?

– Informasjon og instruksjoner, tilpasset hver målgruppe, kringkastes til offentlige områder via høyttalere og informasjonsskjermer, alarmpaneler i lærerværelset, og til ansatte via mobiltelefoner, apper og personsøkere.

– Det er ikke tenkt at elevene skal bære personsøkere. Personsøkerne er for skolepersonalet. Når man vil nå ut til alle elevene skjer det best via høyttalersystem, samt TV-skjermer som vi kan sende informasjon til, sier pressekontakt Kristina Grandin til digi.no.

Addsecure oppgir at de totalt har drøyt 15.000 personsøkere i drift i Sverige.

De benytter frekvensbåndet 146-174 MHz og antenner eller basestasjoner med en sendeeffekt på 5 watt og 25 watt. Frekvensene i VHF-båndet bærer langt, men gir lav datahastighet. Et fåtall sendere kan dekke en mellomstor kommune.

– Skolene i Gøteborg og Åmål har valgt en løsning med personsøker i lærerværelse, samt et fåtall søkere for utvalgt personell, som har en slags «vaktordning».

Skolesikkerhetsløsningen er lansert nå i høst, men bygger på et vel utprøvd system som har vært i drift i mange år. Ifølge Addsecure er systemet i bruk hos hele 70 prosent av Sveriges blålysetater, samt sjøredningstjenesten og ved flere kjøpesentre og arenaer.

Tilbys også i Norge

Addsecure i Norge teller om lag 50 ansatte. Selskapet melder om positiv respons på det nye tilbudet også her til lands.

– Etter webinar og frokostmøter om temaet har vi fått et hundretalls norske interessenter, som vi nå skal bearbeide. Det viser en høy bevissthet om økt sikkerhetsrisiko i samfunnet, samt at viljen for å jobbe aktivt med å søke sikkerheten i skolene er stor, sier pressekontakt Kristina Grandin.

Telenor stengte sitt personsøkernettverk i Norge tilbake i 2003 etter 19 års drift, men slik teknologi er i bruk også her til lands, da med dedikerte, lokale nett. I hovedsak snakker vi da om personsøkere på sykehus.

Det begynner å bli riktig lenge siden nordmenn gikk rundt med personsøker i lomma. Televerkets gamle tjeneste som ble etablert i 1984 hadde på høyden rundt 140.000 abonnenter. Det inkluderte fjernoppvarming av hytter med utstyr som nå er en museumsgjenstand.

Sykehus, Nordsjøen og fengsler

NRKbeta stilte seg i fjor høst spørsmålet om vi fortsatt har personsøkere, og hva de benyttes til. Forfatteren var for ung til selv å ha holdt i en slik.

Etter noe leting fant de at Helse Vest IKT hadde omtrent 3 900 personsøkere i bruk ved sykehusene i sin helseregion. Til tross for at dingsene har utrolig lang batterilevetid og dekning innendørs – som langt overgår mobil, mente de at utviklingen sannsynligvis går i retning av at personsøker vil bli faset ut etter hvert.

Hos frekvensavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), får vi i dag vite litt mer. De ble overrasket over henvendelsen.

– Jeg tror det er første gang jeg har fått spørsmål om personsøker fra en journalist, sier avdelingsdirektør John-Eivind Velure muntert når digi.no ringer.

Få snakker om slik teknologi i dag. Han tror utbredelsen er liten.

Nkom har heller ikke registrert søknader om å etablere noe nytt på denne fronten de senere årene, men det finnes en del aktive frekvenstillatelser.

– Alle helseforetakene har tillatelser knyttet til de store sykehusene. Disse betaler litt for frekvenser hvert år, men om de faktisk bruker dem kan jeg ikke svare på. Det er også flere foretak som norske Shell, Equinor og BP på listen, helt tydelig knyttet til offshore-virksomhet på norsk sokkel. I tillegg ser jeg også noen fengsler, forteller avdelingsdirektøren.

Det typiske frekvensområdet for slike private, dedikerte personsøkernett i Norge ligger på rundt 440 MHz, ifølge Velure.

Videre forteller han at det også er satt av et lite bånd som ikke krever brukstillatelse, som er regulert av fribruksforskriften, i nærliggende spektrum.