Politiet skal få et mye mer moderne kartsystem

OSLO (digi.no): Politiets operasjonssentraler skal få en ny digital kartløsning som blir levert av Geodata.

Dagens løsning heter Geopol og ble utviklet av Sjøforsvaret sammen med Teleplan på slutten av 1990-tallet. Politiet tok i bruk systemet rundt år 2000. Det opplyser Torunn Dillan Pedersen, kommunikasjonsansvarlig for Politiets IKT-tjenester i en epost til digi.no.

– Geopol er en løsning som ikke videreutvikles av leverandøren lenger og som nå var moden for utskiftning, skriver hun.

Om valget av Geodata som leverandør, skriver Pedersen at anskaffelsen ble foretatt gjennom en konkurranse med forhandlinger.

– Geodata oppnådde høyeste totalscore på tildelingskriteriene som var angitt i konkurransegrunnlaget, som inkluderte pris, leveransens innhold og prosjektkvalitet.

På spørsmål om hva som er hovedmålene med den nye løsningen, skriver Pedersen bare at det er for å «sikre en moderne kartløsning for bruk på operasjonssentralene».

Langt mindre ordknappe er de to representantene for Geodata som tar imot digi.no i selskapets lokaler på Grønland i Oslo. Christer Sandum, som er kundeansvarlig hos Geodata og jobber spesielt med kunder innen samfunnssikkerhet og beredskap, starter med å gi Geopol en smule ros.

– Det er godt gjort at det har vart så lenge, selv om det har blitt gjort forbedringer underveis. Men all teknologi må som regel byttes ut etter en viss tid, sier Christer Sandum til digi.no.

Knyttet til nødtelefonen

– Når du ringer 112, så kommer du til en operatør som betjener operasjonssentralen. Sammen med loggsystemet har operatøren et kartsystem som både viser tilgjengelige ressurser og informasjon i kartet hvor hendelsen foregår, forteller Geir Hansen, administrerende direktør hos Geodata.

Ifølge Sandum handler det om å reagere raskest og riktigst mulig på det oppdraget som har kommet inn, med de ressursene man har tilgjengelig, men også å sørge for at ressursene finner hverandre.

– Da er geografi ofte ganske viktig. Men i systemene i dag ser ikke etatene hverandres ressurser på tvers, sier han. Han antyder at årsaken til dette er mer politisk enn teknisk, men sier at det skjer ting på dette området.

Bedre kartlagt

– Som følge av visse hendelser har strukturen av alt som har med samfunnssikkerhet i Norge blitt mye nærmere kartlagt nå. Det gjør lettere å få de tekniske systemene til å snakke sammen, forteller Sandum.

Kontrakten ble undertegnet i oktober. Det nye systemet skal bygges på toppen av ArcGIS-plattformen fra Esri.

– Dette er verdens mest utbredte GIS-løsning (geografisk informasjonssystem, journ. anm.) og er veldig mye brukt i forbindelse med nasjonal sikkerhet og politi på verdensbasis, forteller Hansen.

– Dette er et solid fundament som politiet kan bygge videre på i mange tiår framover, mener han.

Locus

Løsningen inkluderer også Locus Transmap, som er levert av Locus Public Safety i Sandefjord. De er en underleverandør av Geodata.

– Locus har lang erfaring med å bygge løsninger for operasjonssentraler og ikke minst brukeropplevelser rundt dette. Det er denne løsningen som benyttes i alle AMK-sentraler, samt en del brannsentraler, i Norge, sier Hansen.

På toppen av dette skal den nye operasjonssentralløsningen til politiet bygges. Den kan tilbys gjennom både skrivebords- og webbaserte klienter.

– Det skal konfigureres, det skal skreddersys og tilpasses, og det skal gjøres mye integrasjon med bakenforliggende systemer, forteller Hansen.

– Det skal tilpasses til politiets behov og de arbeidsprosessene man typisk har på en operasjonssentral, for å effektivisere disse. Kanskje ønsker de også å endre noe i måten de jobber. I denne fasen er den første delen å kartlegge dette i detalj. Det er jo forskjell på operasjonssentralen her i Oslo og i andre deler av landet. Og da kan det være at de ønsker forskjellige settinger, et personalisert bilde av informasjonen, samtidig det fortsatt er effektivt systemmessig, forklarer Sandum.

Mange flere formål

I neste omgang, på siden av dette, ønsker politiet å bruke kartplattformen fra Esri til mange forskjellige formål, både taktiske og strategiske.

Hansen beskriver løsningen fra 1990-tallet som den klassiske applikasjonssiloen.

– Det er vanskelig både å bruke og dele informasjon på tvers. Så det politiet skal ha i tillegg er en plattform for å kunne dele og bruke geografisk informasjon. Viktig er det å ha felles kartgrunnlag, slik at alle sitter og ser på de samme typer kart. Det har ikke vært mulig tidligere. Det andre er å kunne bruke historikk fra hendelser som skjer, i forbindelse med taktisk planlegging, forteller han.

– Tilsvarende kan det også gjøres mer strategisk bruk av geografisk informasjon, som å gjøre analyser på hvor ting skjer, finne ut hvor det er høyest sannsynlighet for at det skjer ting på denne spesifikke dagen, for så å bygge en patruljerute basert på dette, sier Hansen.

«Smart policing»

Som eksempler på dette, nevnes analyse av responstidskrav, fordeling av distrikter i forbindelse med nærpolitireformen og hvor man skal ha lensmannskontorer. Da kombineres kartdata med blant annet demografidata.

– Man snakker også mye om «predective policing» og «smart policing». Det handler om å bruke mer av de informasjonskildene du har til å flytte beslutningspunktet lenger ut mot der ting skjer, slik at politimannen i gata har mest mulig informasjon tilgjengelig, sier Sandum.

– Politiet ser også for seg at de vil bruke denne plattformen til å lage flere og nyere løsninger, både ute i biler og i andre settinger, legger Hansen til.

Geodata ser også på muligheten for å bruke data fra mobilmaster til kontinuerlig å ha et bilde av hvor mange mennesker det befinner seg innenfor en mobilcelle.

– Anonyme data, naturlig nok, men det gir en muligheten til å vite hvor folk beveger seg, sier Hansen.

• Les også: Data fra norske mobilnett blir en salgsvare (for abonnenter)

15 politibiler

I et tenkt eksempel, hvor man har 15 politibiler på veiene i Oslo, kan man beregne en beredskapsindeks på cellenivå, basert på demografidata om hvor folk bor og er, kombinert med historikk om hendelser og data om de «kjøreområdene» som de 15 patruljene klarer å betjene ut ifra hvor de er plassert.

– Da kan man for eksempel ta hensyn til trafikk, hvor veiene er og hvilken fartsgrense det er på veiene, forteller Hansen. Beredskapsindeksen vil kunne gjengis med ulike farger på kartet.

– Beredskapsindeksen vil dynamisk endre seg når biler allokeres til for eksempel en ulykke. De resterende bilene bør da kanskje flyttes til nye steder for å redusere responstiden for øvrig, sier Hansen.

Det kan også inkluderes historikk som forteller hvilke hendelser som typisk skjer på visse steder og tider, for eksempel i sentrum av byen på lørdagskvelden.

– «Nå bør disse bilene forflytte seg litt, for vi vet at på denne tiden, så skjer det ting», sier Hansen.

Sanntidskartet

– En av de store skiftene eller trendene er big data. Vi er veldig opptatt av sanntidskartet, som for øvrig generer store data. Selv Google Earth og Google Maps er statiske kart, selv om også de har begynt å få sanntidsinformasjon. Men den moderne kartteknologien takler nå visualisering og ikke minst «on-the-fly»-prosessering og -analyse av sanntidsinformasjon. Jeg mener at det gjør at kartet er på vei inn i en ny æra, sier han.

– Det var fantastisk flott å gå fra et statisk papirkart i én målestokk og å komme seg til pc eller web, hvor man får et kart i veldig mange målestokker, som man kan legge flere dynamiske kartlag oppå. Men også disse kartlagene har alltid vært statiske. Dynamikken som kommer nå gir mange nye bruksområder, forteller Hansen.

De største utfordringene

På spørsmål om hva som vil være den største utfordringen for Geodata ved løsningen som skal leveres til politiet, er Hansen og Sandum enige om at utfordringen ikke først og fremst er teknologisk.

– Det ene er selvfølgelig at dette må virke 365 dager i året, 24 timer i døgnet, også den ene dagen når det skjer noe virkelig stort. Dette er enhver leverandørs store utfordring. I tillegg er brukerflaten blitt viktigere enn noen gang. Det å få en brukerflate som sørger for å vise riktig informasjon til riktig tid er avgjørende når det noen ganger skal det tas beslutninger kjapt. Locus, som vi har med oss, har mye erfaring på dette, sier Hansen.

Sandum legger til at dette med brukerflater er noen som er under kontinuerlig utvikling, og at man løpende vil plukke opp tilbakemeldinger fra brukerne for å forbedre systemet, i stedet for at ta de store sprangene.

– Dersom du gjør dette bra, så går ikke systemet ned. Det handler om å ta medisinen tidlig, sier han.

En utfordring med dette, er at vedlikeholdsvinduene for å gjøre forbedringer på systemet, naturlig nok er veldig små.

– Det er litt krevende. Brukerne går ikke hjem klokken 16 på en fredag ettermiddag, sier Hansen.

Om et år

Ifølge Sandum inneholder avtalen med politiet mange detaljer om blant annet rutiner og prosesser for hvordan man skal sikre tilgjengeligheten. Han mener dessuten at det må være en balanse mellom det å være innovative og det å vegre seg mot å forbedre noe som virker.

– Du skal ikke forandre det hver dag, for da blir det ustabilt. Men det er heller ikke bra at man ikke tør å røre det, sier han.

Systemet skal driftes av politiet selv, gjennom Politiets IKT-tjenester.

– De er selvsagt opptatt av å ha et stabilt system, sier Sandum.

Det nye systemet skal leveres til akseptanse høsten 2018. Det skal være operativ rundt årsskiftet 2018/19. Kontrakten med verdi på omtrent 16 millioner kroner gjelder for fire år, med opsjon på ytterligere tre år.

– Det er ikke noe mål om at løsningen skal leve lengst mulig, sier Sandum.

Varig plattform

Samtidig understreker han og Hansen at det er veldig mye forskning og utvikling, finansiert av blant annet politiorganisasjoner over hele verden, som kanaliseres til Esri-plattformen som skal ligge i bunnen av løsningen.

– Denne har potensielt lang levetid som plattform, sier Hansen. Han mener at Esri allerede har vært markedsledende i rundt 40 år.

Hansen forteller videre at avtalen med politiet er ganske viktig for Geodata når det gjelder selskapets posisjon innen sikkerhet og beredskap.

– Vi har jobbet med dette området over ganske lang tid, på mange nivåer. Vi har jobbet med kommuner, Avinor, Kystverket og flere andre. Men det er klart, politiet og det vi gjør rundt helsesektoren, er områder som kommer til å bli veldig viktige for oss framover, forteller Hansen.

Samtidig understreker han at kontrakten ikke er stor i forhold til mange andre offentlige IT-prosjekter.

– Men dette representerer en måte å drive offentlige IT-prosjekter på, som er slik man ønsker å gjøre det, at man gjør det i mindre og mer kontrollerte former. De kunne ha gjort dette som et klassisk TRESS-90-prosjekt. Men i stedet tenker de langsiktig, men implementerer løsninger med kort horisont – komponentbasert og med overkommelige ambisjoner, avslutter Hansen.