Reagerer på IP-data-forslag: − Truer grunnleggende rettigheter

− Forslaget innebærer et potensielt alvorlig inngrep i retten til privatliv og andre grunnleggende rettigheter.

Det skriver Datatilsynet i sitt høringssvar til forlaget om at IP-data skal kunne utleveres til PST og politiet for å forebygge alvorlig kriminalitet.

Også teleleverandørene Telenor og Telia reagerer på flere deler av forslaget.

– Forebyggende øyemed

Det er endringer i ekomloven og ekomforskriften som er på høring.

Gjeldende ekomlov pålegger ekomtilbydere å lagre IP-data i tolv måneder til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet. Det nye forslaget åpner for at også PST kan få utlevert IP-data inntil tolv måneder tilbake i tid for å forebygge handlinger som terror og ulovlig etterretningsvirksomhet.

For politiet foreslår departementene at IP-data fra inntil 6 måneder tilbake i tid skal kunne utleveres.

– PST skal forebygge straffbare handlinger med svært alvorlige samfunnsmessige konsekvenser dersom de inntreffer. Det er særlig viktig at PST får mulighet til å innhente IP-data i forebyggende øyemed, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding da forslaget ble sendt på høring i sommer.

Høringsfristen gikk ut mandag, og departementet har mottatt i overkant av hundre høringssvar.

Forlaget innebærer ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet «tydelige rammer og vilkår for å sikre at tiltaket ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv, person- og kommunikasjonsvernet og ytringsfriheten».

Kritikerne på sin side mener det utfordrer grunnleggende menneskerettigheter som rett til privatliv, ytrings- og pressefrihet og uskyldspresumpsjonen. Teleleverandørene frykter for tilliten til egne tjenester.

– Et taktskifte

Forslaget bør ikke gjennomføres i sin nåværende form, mener Datatilsynet.

– Forslaget innebærer et taktskifte. Det åpnes for utlevering av IP-data også i forebyggingsøyemed, noe som vil utvide personkretsen betydelig og gi myndighetene langt større informasjonstilgang. Inngangskriteriet er svært skjønnsmessig, noe som øker risikoen for formålsutglidning og en nedkjølingseffekt på lovlige ytringer og aktivitet på nett, sier direktør Line Coll i Datatilsynet, ifølge en pressemelding.

På samme måte som «tilrettelagt innhenting», at e-tjenesten kan søke i internettrafikken, bør også data om IP-data til PST underlegges «en forutgående uavhengig domstolskontroll», mener Datatilsynet.

Med andre ord: Politiet og PST bør spørre domstolen om lov for hvert enkelt tilfelle, før de får tilgang til data.

− Etterkontroll er et svakt substitutt for forutgående kontroll, skriver Datatilsynet, som frykter lav terskel for utlevering.

Frykter for tilliten

Telenor og Telia frykter at utvidelsen av politiets tilgang til slik data kan svekke tilliten til deres tjenester. Det er nemlig nettopp disse selskapene som kan bli nødt til å utlevere informasjonen.

Telia frykter tilliten til at man fritt kan kommunisere og søke informasjon på nett, vil gå ned om folk frykter å bli sett over skulderen av myndighetene. Det samme gjør Telenor.

− Vi registrerer en utvikling der ekomtilbyderes data i større og større grad etterspørres av myndighetene for ulike formål. Summen av ekom-informasjon som lagres – og som kan spores til den enkelte borger – er etter hvert betydelig, skriver Telenor i sitt høringssvar og fortsetter:

− Våre kunder skal ha tillit til at de trygt kan kommunisere gjennom våre nett. Telenor ønsker ikke å lagre mer informasjon om våre kunders data- og telefonbruk enn hva vi trenger for å kunne oppfylle vår kontrakt med den enkelte kunde, og for å kunne tilby kunden best mulig tjenester.

Ulne formuleringer kan føre til at myndighetene etter hvert får lavere terskel til å be om data, mener teleleverandørene.

− Erfaringsmessig vil det oppstå et press i retning av å benytte opplysninger som allerede ligger lagret til andre formål enn det opprinnelige, skriver Telia.

Selskapet har også en klar melding om kostnadene:

− Alle kostnader forbundet med uthenting av data, samt vedlikehold av løsningen for lagring og utveksling av data, bør dekkes av staten. Det er ikke rimelig at tilbyderne skal dekke kostander for lagring av opplysninger som tilbyderne ikke vil ha anledning til å behandle for egne formål.

Frykter for kildevernet

Også fagforeningen Tekna reagerer på forslaget og kan ikke «fra et teknologisk og rettssikkerhetsmessig perspektiv støtte forslaget slik det foreligger».

− Å identifisere en person ut fra en IP-adresse koblet til et tidspunkt kan, særlig når opplysningene sammenstilles med andre kilder, gi presise slutninger om privatlivet, oppholdssted og nettaktivitet. I forebyggingssporet skjer dette dessuten på et tidlig stadium, ofte uten skjellig grunn til mistanke om et allerede begått lovbrudd, skriver fagforeningen i sitt høringssvar.

På vegne av pressen har Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Forleggerforeningen gått sammen om et svar. De frykter for kildevernet.

− Forslaget innebærer prinsipielle og alvorlige utfordringer for ytringsfriheten, herunder kildevernet. Bestemmelsen er vagt utformet og mangler nødvendige rettsikkerhetsmekanismer, mener de fem organisasjonene.

De frykter at kildevernet skal uthules, når opplysninger om internettbevegelser kan hentes uten rettslig kjennelse.

For ordens skyld opplyser Digi at journalisten som har skrevet denne saken selv er medlem i fagforeningen Norsk Journalistlag.