Reagerer på vedtak: − Meta kan ikke få slippe billigere unna

Facebook-eier Meta fikk gehør hos Personvernnemnda, og slipper å betale dagbøtene Datatilsynet skrev ut i fjor.

Avgjørelsen vekker oppsikt. Nå rykker flere politikere ut og ber digitaliseringsministeren ta grep.

− Den svært overraskende avgjørelsen fra personvernnemnda viser med all tydelighet at vi mangler et helt grunnleggende verktøy for å sikre at norske lover og regler følges av internasjonale selskaper. Det er statsrådens jobb, sier Grunde Almeland, (V) leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget i en e-post til Digi.

MDG er enige.

− Meta og Co. kan ikke få slippe billigere unna enn ærlige norske selskaper, sier Torkil Verdhus, digitalpolitisk talsperson i MDG.

Digitaliseringsminister Karianne Tung melder at arbeidet med å se på hvordan internasjonale selskaper kan få dagbøter, allerede har startet

Trumfet vedtaket

Det norske Datatilsynet beordret i fjor sommer Meta til å stanse atferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram. Riset bak speilet: Trusler om dagbøter på én million kroner dersom Meta ikke innretter seg. Dagbøtene begynte å løpe 14. august.

Det likte ikke Meta, som tok Datatilsynet til Oslo tingrett for en såkalt midlertidig forføyning, en slags utsettelse av vedtaket til det er prøvet i retten. De mente vedtaket var både ugyldig og umulig å oppfylle.

Meta fikk lite gehør. Senere trakk de også søksmålet mot Datatilsynet, og tok saken videre til Personvernnemda, som er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet.

Nå har nemnda har trumfet tilsynet på en viktig detalj:

− Personvernnemnda har kommet til at tvangsmulktvedtaket rettet mot Meta Ireland og Facebook Norway må oppheves fordi det ikke har hjemmel i lov, heter det i vedtaket.

Vedtaket til Datatilsynet er riktig, men de kan ikke ilegge Meta dagbøter.

− Bestemmelsen gir bare hjemmel for å treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre etterlevelsen av pålegg i ikke-grenseoverskridende saker, heter det i vedtaket.

Det betyr at Datatilsynet ikke kan gi bøter til internasjonale selskaper, som Meta. Det skaper reaksjoner.

Forventer at Tung rydder opp

− Nå forventer jeg at statsråd Tung, før hun tar sommerferie, avklarer at Datatilsynet kan bøtelegge internasjonale selskaper for ulovlig virksomhet i Norge, sier MDGs Torkil Vederhus.

Partiet har tidligere tatt til orde for å hastebevilge ti millioner kroner til Datatilsynet for å ruste opp i kampen mot Meta.

Også Venstres Grunde Almeland ber statsråden ta grep.

− Jeg savner en statsråd som tar en lederrolle for å ivareta norske borgeres personvern. Hvis det er regelendringer som må til må Tung sørge for dette, sier han.

Siden Meta har sitt europeiske hovedkontor i Irland, er det det irske datatilsynet som skal sørge for at selskapet håndhever personvernreglene. De har blitt kritisert av andre tilsyn for å dra føttene etter seg. Det kan bety at selskapene i Irland slipper billigere unna enn selskaper med hovedkontor i Norge.

− Her rammes folks personvern fordi store selskaper kan ta seg råd til å overse reglene som nasjonale selskaper må følges, sier Almeland og fortsetter:

− Dette er en kalddusj for norske selskaper som nå ser at myndigheter kan behandle dem strengere enn sine internasjonale konkurrenter. Den forskjellsbehandlingen kan vi ikke akseptere.

− Har allerede startet arbeidet

− Jeg registrerer at Personvernnemnda har opphevet Datatilsynets vedtak om tvangsmulkt mot Meta. Det er likevel viktig å understreke at avgjørelsene til Datatilsynet og det europeiske personvernrådet om forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram fortsatt gjelder. Dette handler kun om dagbøtene, svarer Karianne Tung på Digis spørsmål om reaksjonene etter vedtaket.

Hun minner også om at Personvernnemnda og Datatilsynet er uavhengige organer. Det betyr at politisk ledelse ikke har noen rolle i å gå inn i deres faglige vurderinger.

Tung lover likevel å se nærmere på muligheten for å gi dagbøter til internasjonale selskaper.

− Vi må styre og regulere der tech-selskap har for stor makt og vi må tette hull i regelverket hvis det er nødvendig. Jeg mener det er åpenbart at vi på en eller annen måte må kunne gi store internasjonale selskaper dagbøter hvis det er nødvendig og har allerede startet et arbeid for å se på hvordan det kan løses, sier Tung.