Schrems II skapte problemer – nå kan beslutning fra EU forenkle helsesamarbeidet med USA

Schrems II-dommen fra EU-domstolen konkluderte med at det amerikanske beskyttelsesnivået for personopplysninger var for lavt, og at det derfor ikke var tillatt å overføre EU/EØS-borgeres personopplysninger til USA.

Vanskelig samarbeid

Det førte til vanskeligheter for prosjekter og tjenester som inkluderte samarbeid med virksomheter i USA, fordi det som hovedregel er forbudt å overføre personopplysninger ut av EU/EØS. Dermed kunne man ikke nødvendigvis velge å bruke amerikanske skyløsninger i slike prosjekter.

Dette løste seg i juli 2023, ved at et vedtak i EU-kommisjonen om behandling av persondata nå likestiller amerikanske og europeiske skyløsninger.

Dersom, vel og merke, de amerikanske virksomhetene har sluttet seg til Data Privacy Framework (ec.europa.eu).

Står virksomheten på denne listen over godkjente virksomheter, kan det overføres personopplysninger til den som om det var en europeisk virksomhet. De må likevel fortsatt følge de andre reglene i personvernforordningen.

I en pressemelding onsdag skriver regjeringen at EU-vedtaket reduserer også usikkerheten rundt bruk av skyløsninger fra amerikanske selskaper, og at en rekke prosjekter og tjenester, både i helsesektoren og i Norge og EU generelt, kan nå gjøre vurderinger av bruk av skyløsninger basert på dette underlaget. ­

Helsetjenester kan samarbeide med USA igjen

– Det er bra for Norge at EU og USA nå har vedtatt dette rammeverket, slik at helse- og omsorgstjenesten kan ha USA som samarbeidspart og at disse skyløsningene kan inngå i verktøykassa, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Regjeringen påpeker imidlertid at vedtaket ikke vil endre på beslutningen om å avvikle arbeidet med Helseanalyseplattformen som skulle lagre persondata fra norske helseregistre i en amerikansk skyløsning.

USA måtte endre loven

Datatilsynet skrev i juli at USA siden Schrems II-dommen har vært i forhandlinger med EU, og at USA som en følge har endret sin etterretningslovgivning for å styrke personvernet og innført bedre rettigheter for individer.

– Vi er glade for at personvernet i USA har blitt bedre og for at det nå blir mye lettere for norske virksomheter å forholde seg til personvernregelverket, sa sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, Tobias Judin.

Sagaen kan fortsette

Mest sannsynlig vil imidlertid de nye reglene bli utfordret i EU-domstolen, mente Datatilsynet i juli.

Det fikk de rett i, for nylig har Philippe Latombe, som er medlem av Frankrikes lovgivende forsamling, bestemt seg for å gjøre nettopp det.

Også andre mener det bør gjøres. Flere mener at de nye reglene ikke er gode nok, mens andre igjen er av den oppfatning at de europeiske overvåkningslovene også kan være problematiske., og at man derfor burde sett på dem aller først. Andre igjen mener at det er flere problemer med amerikansk etterretning som EU-domstolen ikke har uttalt seg om før, men som den bør ta stilling til.

Det er med andre ord en viss risiko for at det igjen vil bli forbudt å overføre personinformasjon fra EU/EØS til USA, skriver Datatilsynet på sine nettsider.