Staten frifinnes i Tinius-saken

Staten, ved Forsvarsdepartementet, frifinnes i saken mot Tinius-stiftelsen og redaktør Tom Erik Thorsen.

Retten har avvist kravet fra Tinius og Thorsen, og har gitt Staten fullt medhold. Nå må Stiftelsen og Thorsen betale statens saksomkostninger på 407.000 kroner.

Det konkluderer Oslo tingrett etter at Tinius-stiftelsen saksøkte staten for det de mente var alt for vide fullmakter til å overvåke norske borgere.

– Retten har ovenfor kommet til at de norske reglene for tilrettelagt innhenting i e-tjenesteloven er i samsvar med de krav som oppstilles av EMD etter EMK artikkel 8, heter det i dommen.

Digital overvåking

Striden handler om den nye Etterretningstjenesteloven, som trådte i kraft i sin helhet i oktober i 2023.

Loven gir E-tjenesten hjemler til digital overvåkning gjennom såkalt «tilrettelagt innhenting» av metadata, og innholdsdata som internett- og mobilleverandører kan bli pålagt å speile for dem.

Tinius-stiftelsen og redaktør Tom Erik Thorsen saksøkte staten for den omstridte loven. De mener E-tjenestens fullmakter til digital overvåking er alt for vide, og strider mot beskyttelse av personvernet, kommunikasjonsfriheten og ytringsfriheten i Grunnloven, menneskerettskonvensjonen og EØS-retten.

Staten på sin side mener metoden er både lovlig og nødvendig for å beskytte Norge mot trusler som cyberangrep, spionasje og terrorangrep i en digitalisert verden.

I desember gikk rettsaken i Oslo tingrett.

«Begrensede muligheter til å fastslå»

Dommen på rund 70 sider konkluderer med at «tilrettelagt innhenting» ikke er i strid med menneskerettighetene.

Formålet for innhentingen er klar og den er basert på detaljerte regler, mener tingretten. Når det kommer til krav til rettsikkerhetsgarantier, er det likevel en svakhet at «klager har begrensede muligheter til å få fastslått om det har skjedd en rettighetskrenkelse».

Detaljene i E-tjenstens virksomhet er hemmelig, og saksøkerne og norske borge forøvrig kjenner ikke hvilke data E-tjenesten faktisk samler inn om dem og hvordan det brukes (red.anm.).

− Det kan derfor reises spørsmål ved om det foreligger et tilstrekkelig effektiv rettsmiddel. Retten har imidlertid etter en samlet vurdering kommet til at rettssikkerhetsgarantiene er tilstrekkelige og at det derfor ikke foreligger brudd på EMK artikkel 8, heter det i dommen.

Heller ikke de andre innvendingene, om kildevern og vern av kommunikasjon, er tungtveiende nok til å stoppe innhentingen, mener tingretten.

Dermed har Staten og Forsvarsdepartementet vunnet saken, og har krav på erstatning, konkluderer dommeren.

– Mest dramatiske tiltaket noensinne

– Tilrettelagt innhentingen er det mest dramatiske overvåkningstiltaket som har vært i Norge noensinne, med tanke på hvor mange det rammer og at data om deres digitale kommunikasjon og aktivitet kan bli lagret i lang tid, sa advokat Jon Wessel-Aas, som representerer saksøkerne før rettssaken startet.

Denne typen overvåking kan gjøre at kilder vegrer seg for å ta kontakt med journalister, og gå utover den frie informasjonsutvekslingen i digitale medier, mener Wessel-Aas.

Søksmålet dreier seg ifølge Wessel-Aas om å teste det norske overvåkningssystemet sånn som det er vedtatt, opp mot de kriteriene de internasjonale domstolene har satt for at det overhodet skal være lovlig med den type masseinnsamling og lagring.

– Nødvendig for å beskytte landet

Staten på sin side mener E-tjenesten er helt avhengige av muligheten for tilrettelagt innhenting for å gjøre en god jobb.

– De spørsmålene som saksøkerne reiser om privatliv, personvern og kildevern, de har vært helt sentrale i dette lovarbeidet. Disse rettighetene har vært nøye vurdert av lovgiver, i flere omganger, både under lovforberedelsene og i Stortinget. Det er statens syn at Stortinget har funnet den minst inngripende måten å ivareta nasjonal sikkerhet på, sa Forsvarsdepartementets advokat Kaija Bjelland under rettsaken i Oslo Tingrett.

Da sjefen for E-tjenesten Nils Andreas Stensønes vitnet i retten, la han vekt på at fullskalakrig i Europa og krig i Midtøsten og jente digitale etterretningsoperasjoner fra Russland og Kina og økende radikalisering og vekstgrunnlag for terrororganisasjonene.

Overvåkingsmetoden tilrettelagt innhenting er nødvendig for at E-tjenesten skal kunne utøve sin oppgave med å beskytte landet i det digitale rom, forklarte han.

– Vi er en av de siste nasjonene som får en slik type system. Det at de andre har og vi eventuelt ikke har, gjør det lettere å operere fra Norge og bruke Norge som et transittland i cyberoperasjoner, sa Stensønes i retten.

Territorialforbud

E-tjenestens oppgave er utenlandsetterretning, og skal ikke målrette etterretning mot personer på norsk jord, også kalt «territorialforbudet», presisert i E-loven.

Men selv om etterretningsmålene befinner seg i utlandet, gir tilrettelagt innhenting i praksis også E-tjenesten tilgang til nettaktiviteten til folk i Norge, og kommunikasjon mellom personer som befinner seg i Norge.

Onsdagens dom definerer innhenting av kommunikasjon mellom personer i Norge som lovlig når kommunikasjonen går gjennom en tjeneste som krysser landegrensene.

«Det er enighet om at mye av den elektroniske kommunikasjonen mellom personer i Norge av tekniske årsaker går via utlandet, blant annet via utenlandske servere. Dette betyr at kommunikasjonen mellom en sender og en mottaker som befinner seg i Norge i mange tilfeller krysser landegrensen. Denne kommunikasjonen vil kunne omfattes av E-tjenestens innhenting av grensekryssende kommunikasjon etter TI», heter det i dommen, som utdyper:

«Etter lovens § 7-6 skal E-tjenesten «søke å hindre» lagring av metadata om kommunikasjon mellom personer i Norge. Så langt det er teknisk mulig skal E-tjenesten filtrere ut de norske dataene. Retten legger imidlertid til grunn at det i dag ikke er teknisk mulig å hindre lagring av store mengder norsk innenlandsk kommunikasjon».

Tidslinje: Etterretningstjenesteloven

Etterretningsloven siste del trådte i kraft i oktober 2023. Loven er omstridt og har gått gjennom flere høringsrunder. En tidslinje viser at loven har blitt innført i tre omganger, først helt, så ble kapittel 7 og 8 utsatt, så ble de innført igjen uten §7,3 før hele ble innført i 2023.

Illustrasjon: Marianne Gjessing