Statens forsvar for digital overvåkingsmetode: – Den minst inngripende måten å ivareta nasjonal sikkerhet på

Dag to av rettssaken mellom Tinius-stiftelsen og staten om E-tjenestens fullmakter til digital overvåking var viet til statens syn.

Digi er til stede og følger saken.

I kjernen av saken står E-tjenestens nye overvåkingssystem, som E-tjenesten kaller tilrettelagt innhenting («TI»), hjemlet i den nye E-tjenesteloven som ble gjeldene i sin helhet i 2023.

Tilrettelagt innhenting innebærer at E-tjenesten kan be internett- og mobilleverandører om å speile data som går over landegrensene.

Saksøkerne mener loven gir for vide fullmakter til overvåkning etter Grunnloven og internasjonale lover og at systemet er svært inngripende også mot personer i Norge, til tross for at E-tjenestens oppgave er utenlandsetterretning.

– TI skiller seg fra de andre metodene i e-loven, primært fordi man av tekniske grunner ikke kan unngå å få med en god del norsk overskuddsinformasjon, sa staten/Forsvarsdepartementets advokat Kaija Bjelland, som redegjorde gjennom tirsdagen til retten.

Staten mener likevel systemet er rammet svært nøye inn av lovgivere, kun kan brukes utenlandsetterretning, er underlagt strenge vilkår og streng kontroll og dermed er forenlig med Grunnloven og menneskerettsdomstolen.

Bjelland understreket at det kun er metadata, og ikke innholdsdata, som masselagres i bulk, og at masselagringen ikke betyr at E-tjenesten kan se på eller bruke metadataene til etterretningsproduksjon.

– Det er blant annet krav om to separate forhåndsgodkjennelser fra domstolen for å kunne bruke systemet. Det er, etter hva staten kjenner til, unikt for Norge, sa Bjelland.

– Den minst inngripende metoden

Ifølge Bjelland var Norge sent ute med å få et TI-system sammenlignet med andre land.

– Tidligere var man avhengig av informasjon fra allierte stater som allerede hadde disse systemene på plass. Stortinget mente at det var en alvorlig sikkerhetsutfordring, sa Bjelland og fastslo at staten i rettssaken vil forsvare Stortingets lovvedtak, altså loven slik den gjelder nå.

– De spørsmålene som saksøkerne reiser om privatliv, personvern og kildevern, de har vært helt sentrale i dette lovarbeidet. Disse rettighetene har vært nøye vurdert av lovgiver, i flere omganger, både under lovforberedelsene og i Stortinget. Det er statens syn at Stortinget har funnet den minst inngripende måten å ivareta nasjonal sikkerhet på.

Redegjorde for trusselbildet

I tillegg til å ville rettsprøve tilrettelagt innhenting-systemet, har saksøkerne nedlagt en påstand om at «Staten v/Forsvarsdepartementet er uberettiget til å innhente, lagre og behandle elektronisk

kommunikasjon innhentet i bulk ved midpunktinnhenting og endepunktinnhenting», altså to andre metoder for overvåking av elektronisk kommunikasjon.

Staten mener saksøkerne mangler rettslig interesse i å føre den delen av saken.

– Staten mener at dette kravet skal avvises av den enkle grunn at det er forbudt å bruke disse metodene overfor personer i Norge, etter territorialforbudet. Dette er ikke metoder som berører norske data på samme måte som TI.

Bjelland gikk gjennom den historiske bakgrunnen for loven og sikkerhets- og kontrollmekanismene i den. Hun redegjorde kort for trusselbildet og gikk også gjennom et fiktivt scenario om hvordan tilrettelagt innhenting vil kunne avverge et terrorangrep mot Norge.

Tidslinje: Etterretningstjenesteloven

Etterretningsloven siste del trådte i kraft i oktober 2023. Loven er omstridt og har gått gjennom flere høringsrunder. En tidslinje viser at loven har blitt innført i tre omganger, først helt, så ble kapittel 7 og 8 utsatt, så ble de innført igjen uten §7,3 før hele ble innført i fjor.