juss og samfunn
«Strengt hemmelig» rom er bygget i Oslo tinghus
Her skal dedikerte dommere og saksbehandlere ta stilling til E-tjenestens begjæringer om innhenting og søk i digitale kommunikasjonsdata.
Et avlyttingssikkert rettslokale for behandling av gradert informasjon på nivå strengt hemmelig er nå bygget i Oslo tinghus.
I rommet skal dommere og saksbehandlere ta stilling til saker med gradert informasjon fra etterretningstjenesten, politiet og PST.
Dedikerte personer vil jobbe med saker tilknyttet spesialrommet, da arbeidet krever sikkerhetsklarering og autorisasjon.
Rommet skal brukes av Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Domstoladministrasjonen, som er prosjektleder for etableringen av rommet, har estimert behov for to dommerårsverk og ett saksbehandlerårsverk for Oslo tingrett, samt to dommerårsverk og 0,3 saksbehandlerårsverk for Borgarting lagmannsrett.
Lokalet er mindre enn en normal rettssal i en tingrett, da det kun vil være sakens parter som deltar i rettsmøtene, forteller kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.
Samlet sett forventes det en jevn strøm av saker både fra Forsvaret (herunder E-tjenesten) og fra politiet/PST, ifølge Brox.
Domstolskontroll
Spesialrommet skal møte behovet for behandling av saker med graderingen strengt hemmelig, etter at det i den nye etterretningstjenesteloven er lagt opp til domstolskontroll av såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som går inn og ut av Norge.
Digi har ved flere anledninger omtalt at E-tjenesten skal begynne å samle inn metadata og innholdsdata fra elektronisk kommunikasjon over landegrensene for å kunne gjøre målrettede søk i slike data.
Metoden, kalt tilrettelagt innhenting, innebærer at ekomleverandørene som transporterer data inn og ut av landet, må speile den informasjonen til E-tjenesten når de får pålegg om det.
Systemet har hjemmel i den nye etterretningstjenesteloven (også kalt E-loven, se faktaboks). I mars i år foreslo Forsvarsdepartementet endringer som styrker domstolskontrollen i systemet. Det er lagt opp til at Oslo tingrett skal ta stilling til E-tjenestens begjæringer om søk i lagrede metadata, «målrettet innhenting» og lagring av innholdsdata.
Sikringstiltak
Bruk og drift av spesialrommet krever større fysisk og digital sikring og økt personellsikkerhet, ifølge Brox.
Han forteller i en e-post til Digi at det kreves omfattende fysiske og logiske sikringstiltak i henhold til hvilken gradering informasjonen som skal behandles, har – og om man skal kunne benytte både tale og dokumentasjon i rettsmøtene.
– Tiltakene er ressurskrevende ved at denne type sikring koster penger, men også i form av at det stilles strenge krav til dem som skal foreta byggingen og behandling av informasjon underveis i byggeprosessen, skriver Brox.
Han kan av sikkerhetshensyn ikke beskrive de konkrete sikringstiltakene nærmere, men oppgir at de er gjennomført etter prinsippene i Forsvarsbyggs sikringshåndbok og styres etter de lover og forskrifter som gjelder for denne type lokaler. Eksempelvis sikkerhetsloven, forskrift om virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet, ulike føringer fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for behandling av gradert informasjon og sikring av rom for gradert informasjonsbehandling.
Statsbygg har stått for prosjektering og bygging av spesialrommet.
Kostbart
Det er tidligere bevilget 9,1 millioner kroner til byggeprosjektet. Etter at det ble lagt opp til at domstolen skal føre mer omfattende kontroll etter den nye E-loven og behandle saker med graderingen «strengt hemmelig», er totalkostnaden nå beregnet til 26,3 millioner kroner.
Pengene ble foreslått bevilget i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem sist uke, og de skal dekke kostnadene for etablering samt behovet for økte dommerressurser og saksbehandlingskapasitet.
– Planlegging og byggingen av rettssalen som skal behandle saker med sikkerhetsgradering, har måttet ivareta behovet for sikkerhetsklarering av involverte personer fra blant annet leverandører og særskilte prosedyrer for anskaffelser, møter og behandling av dokumenter i tilknytning til etableringen av fasilitetene. Dette har vist seg å være svært fordyrende for prosjektet, opplyste Brox til nettstedet Rett24 i mars i år.