Tekna vil fjerne skillet mellom innholdsdata og metadata

At E-tjenesten har lagret innholdsdata ulovlig når de har brukt det nye overvåkingssystemet «tilrettelagt innhenting», ble kjent onsdag.

Kontrollorganet EOS-utvalget la i en særskilt melding til Stortinget frem at E-tjenesten hadde lagret emnefelt fra e-poster uten lovhjemmel, fordi dette feilaktig hadde blitt klassifisert som metadata og ikke innholdsdata i systemet.

– Vi var veldig spente på hva denne meldingen kom til å inneholde, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø til Digi.

Hun har selv bakgrunn som IT-sikkerhetssjef, og hun og fagforeningen har engasjert seg i personvernproblematikken rundt E-tjenestens nye system.

– Vi har tidligere vært veldig kritiske til loven som åpner for tilrettelagt innhenting, fordi vi ser mange negative konsekvenser av et sånt system, som nedkjølingseffekten og inngripen i personvernet, sier hun.

– For vid lov

– Vi synes det er veldig dumt at man har fått en sånn type hendelse. Det er brudd på loven som den er. E-tjenesten har også gjort tiltak, og så har ikke tiltakene fungert. Det er veldig uheldig for tilliten som er nødvendig for at loven og systemet skal fungere godt.

Haugsbø mener hendelsen adresserer noe av det som har vært kritisert ved loven tidligere.

– Dette er et veldig godt eksempel på uklarhetene som kommer nettopp fordi loven er for vid.

– E-tjenesten mener at behandling av metadata ikke gir like negative konsekvenser for personvernet. Men når beskrivende data blir behandlet som metadata, kan innholdsdata bli klassifisert som metadata, som i tilfellet med e-post-emnefelt, sier hun.

Innholdsdata og metadata

Også Datatilsynet har lenge vært kritisk til praksisen, blant annet skillet mellom metadata og innholdsdata. Senest i Aftenposten onsdag, der spesialrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen tar til orde for at det nå må en lovendring til for å få like sterk domstolskontroll med metadata som med innholdsdata.

Haugsbø mener det kan være riktig vei å gå for å unngå brudd som er avdekket av kontrollutvalget.

– Det vil rette opp i noe av vår bekymring for loven slik den er i dag. Vi som jobber en god del med data, vet at om du setter sammen masse ulike metadata, kan du hente ut masse informasjon, og da er det kanskje ikke så stor forskjell. La oss heller gjøre det skikkelig første gangen. Det kan være bedre for riktig bruk av systemet og for å ivareta personvernet.

– Kan forbedre tilliten

Hvis det ikke skilles mellom dem, men all data har en strengere kontroll, vil de kunne bygge systemer som vil sikre behandlingen av data på en bedre måte, mener hun.

– Det vil det være bedre for e-tjenesten å sette opp systemet så de faktisk kan følge loven fremover. Og befolkningen kan føle seg trygge på at det ikke vil samles inn for mye beskrivende data.

– Hvis styresmaktene kan jobbe på en sånn måte at de kan lære av dette og gjøre endringer som gjør systemet bedre fremover, har jeg mye mer tillit til et sånt system på sikt, legger hun til.