Tror ikke Facebook forlater Europa: − Tomme trusler

− De tomme truslene om at de vil stoppe å levere tjenester i Europa, er latterlige. Europa er med god margin det største markedet for dem utenfor USA, sier Max Schrems, i en melding på NOYBs nettsider.

Han er personvernaktivist, og mannen bak den klagen mot Facebook, som nå ti år senere har ført til tidenes største GDPR-bot.

Tobias Judin, seksjonssjef i det norske Datatilsynet, tror heller ikke noe på Facebooks trusler.

− Det er mye skremselstaktikk om nedleggelse i Europa, men det blir neppe aktuelt. Overtredelsesgebyret vil sånn sett bidra til at lovbruddet likevel får konsekvenser, sier Judin i en e-post til Digi.

Meta har gjentatte ganger uttalt at de vil trekke seg ut av Europa om det irske vedtaket om at de ikke får overføre data fra Europa til USA står seg.

Tidligere i mai kom det endelige vedtaket: 14 milliarder kroner i bot og forbud mot overføring av data fra Europa til USA.

Nå ligger ballen hos Meta.

Siste ord ikke sagt

Likevel kan saken virke fastlåst.

Amerikansk lovgivning for etterretning gir forholdsvis store muligheter for myndighetene til å få innsyn i data fra sosiale medier. Det betyr at europeere, som har rett på beskyttelse fra slik overvåking etter GDPR, kan kreve at deres data ikke overføres til USA.

− En mulighet er et «føderert» sosialt nettverk, hvor europeiske data blir værende i sine datasentre i Europa, så lenge brukerne ikke for eksempel chatter med en amerikansk venn, sier Schrems.

Meta er trolig lite interessert i å utforske den typen oppdeling av plattformen. De har allerede varslet at de vil utfordre vedtaket i retten.

Det kan vise seg å fungere godt. Nytt rammeverk for lovlig overføring av personopplysninger over Atlanterhavet er på vei, om enn ikke i et forrykende tempo.

Når den er på plass trenger ikke Meta gjøre store endringer i egen plattform.

Kan oppheve avtale

− Siden ny avtale med USA om overføringer av personopplysninger er rundt hjørnet, vil denne problemstillingen snart finne sin løsning. Samtidig er det verdt å huske på at EU-domstolen kan velge å oppheve den nye avtalen, sier Judin.

EU-kommisjonen er optimistisk om at det nye rammeverket står seg, mens personvern-aktivisten Max Schrems gir den imidlertid bare en ti prosents sjanse til å overleve.

Det er med andre ord vanskelig å spå om fremtiden.

− Vi kan ende opp med hodebry i mange år fremover fordi det fremdeles er problematiske elementer ved amerikansk lovgivning. Vi kan også ende opp med et punktum i saken fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden ser ganske annerledes ut nå, og det kan føre til at domstolene blir mer tilbakeholdne, sier Judin.

Han mener uansett det er viktig at den rekordstore boten står seg.

Viktig at det svir

Det norske Datatilsynet var blant tilsynene som ga innspill til det opprinnelige vedtaket sommeren 2022.

Mange reagerte på at det første varselet om vedtak fra det irske Datatilsynet ikke ga noen økonomiske konsekvenser for Metas brudd på personvernforordningen.

Det ville rett og slett vært urettferdig, mente Datatilsynet.

− Schrems II-dommen handlet opprinnelig om Facebooks overføringer av personopplysninger til USA. Mens dommen har gitt hodebry for så godt som alle norske virksomheter, ser Meta selv ut til å ha fortsatt som før uten særlige endringer. Dette vil nok oppleves som upassende av de fleste, sier Judin.

Når store internasjonale virksomheter bryter reglene må det få reelle konsekvenser, mener han.