Uenige om arbeidsgiveravgift: IKT-Norge vurderer rettslige steg mot Staten

− Vi vil vurdere å forfølge denne saken både rettslig og politisk, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge på telefon til Digi.

Økt arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750.000 treffer IT-bransjen hardt. For konsulenthusene var det viktigste spørsmålet hvem som tar regningen for økt arbeidsgiveravgift − kunden eller konsulenthuset?

Torsdag kom svaret fra Staten. Regningen må konsulenthusene ta selv.

IKT-Norge kaller arbeidet en skinnprosess, og anklager Finansdepartementet for å ha instruert DFØ i hva som var rett konklusjon.

DFØ kjenner seg ikke igjen i kritikken.

Mente det var avklart

Full forvirring om økt arbeidsgiver avgift i IT-bransjen, skrev Digi i mars. IKT-Norge mente problemstillingen var avklart i god tid før jul.

I november fikk IKT-Norge nemlig en prinsippavklaring fra Finansdepartementet, om at formuleringen i standardkontrakten SSA-B gir grunnlag for økt fakturering, mener Olsen.

I en e-post fra Finansdepartementet til IKT-Norge høsten 2022, skrev departementet:

− Både DFØ og Finansdepartementet mener en naturlig forståelse av ordlyden er at arbeidsgiveravgift omfattes av begrepet «offentlig avgift» og at endringer i arbeidsgiveravgiften derfor kan gi grunnlag for endring av priser.

Hvordan prisene skal endres, og krav til dokumentasjon må «imidlertid bero på en konkret vurdering» skrev Finansdepartementet videre.

Dermed følte bransjen seg trygg. Spørsmålet var ikke om den ekstra avgiften kunne viderefaktureres, men hvordan mener IKT-Norge.

Detaljene skulle komme i en veileder fra DFØ.

Vurderer rettslige steg

Veilederen lot vente på seg, men i slutten av juni publiserte DFØ konklusjonen:

− DFØs vurdering er at økningen ikke gir rett til prisendring. DFØs anbefaling til offentlige oppdragsgivere er derfor å avvise prisendringskrav, heter det i veilederen til offentlige innkjøpere.

IKT-Norge mener dette ikke står seg.

− Vi anser tilbakemeldingen fra Finansdepartementet [fra november 2022] som juridisk bindende og vil derfor vurdere å forfølge saken både rettslig og politisk, skriver IKT-Norge i en e-post til DFØ.

− En skinnprosess

Da økningen i arbeidsgiveravgiften ble vedtatt høsten 2022, hadde IKT-Norge møter med DFØ.

− Da var det ikke snakk om at det ikke var grunnlag for økte priser, men hvordan de skulle beregnes og hvilken form dokumentasjon som skulle legges til grunn. Om var ikke noen diskusjon i det hele tatt, sier Olsen.

IKT-Norge har en rekke ganger etterspurt veilederen og bedt om innsyn i dialogen mellom DFØ og Finansdepartementet uten hell.

Han er ikke imponert over saksbehandlingstiden.

− De har publisert en vurdering på en og en halv side som de har brukt åtte måneder på, sier Olsen.

I en e-post til DFØ er han tydelig:

− I sum framstår dette som en skinnprosess med et diktat fra Finansdepartementet til DFØ om å spare statskassen for merutgifter som følge av en særdeles lite gjennomtenkt avgiftsøkning.

Faller ikke innenfor formuleringen

Kjernen i striden er en formulering i standardkontrakten offentlig sektor bruker for kjøp av konsulenttjenester, SSA-B:

«Prisene kan endres i den utstrekning reglene for offentlige avgifter endres med virkning for konsulentens vederlag eller kostnader.»

− Hvorfor faller ikke økt arbeidsgiveravgift inn under denne formuleringen?

− Det er to forhold som gjør at vi mener at økningen i arbeidsgiveravgiften ikke faller innenfor formuleringen. Leverandørene får justert prisene hvert år mot konsumprisindeksen, og vår vurdering er at leverandørene kompenseres for økningen gjennom denne justeringen. Leverandørene kan ikke få dobbel kompensasjon for den økte avgiften. Slik vi tolker avtalen kan det heller ikke kreves prisjustering for avgifter som ikke retter seg direkte mot konsulenttjenester eller IT. Arbeidsgiveravgiften gjelder ikke bare konsulenter og IT-virksomheter, og faller derfor utenfor, svarer seksjonssjef divisjon for offentlige anskaffelser i DFØ, Jan Henrik Skogen i en e-post til Digi.

Uenige om Høyesterettsdom

Blant årsakene til at veilederen fra DFØ ha latt vente på seg, er at de ventet på en lignende sak i Høyesterett. Saken handlet om tunnel-bygging, og viderefakturering av arbeidsgiveravgift. Der ble konklusjonen at økninger i avgiften ikke kunne viderefaktureres.

Likevel mente flere at utfallet burde bli annerledes når det var SSA-B som lå til grunn.

− Høyesterettsdommen dere peker på handler om en annen kontrakt. Hvorfor er den likevel relevant?

− Den aktuelle kontrakten i Høyesterettsdommen har en ordlyd som ligger tett opp til ordlyden i SSA. Det er DFØs vurdering at Høyesteretts vurdering i dommen har overføringsverdi, til tross for at saken gjaldt en annen kontrakt, svarer Skogen.

Ikke bindende

DFØ er klar over at IKT-Norge vurderer mulige rettslige steg, og understreker at anbefalingene de har kommet med ikke er bindende for offentlige oppdragsgivere.

− Det er opp til hver enkelt virksomhet å avgjøre om de vil følge våre anbefalinger eller ikke, skriver Skogen.

Han kjenner seg ikke igjen i anklagene om at DFØ skal ha blitt diktert av Finansdepartementet.

− DFØ har foretatt egne juridiske vurderinger. Finansdepartementet har ikke vært involvert i disse vurderingene. Departementet har kun vært orientert om prosessen og utviklingen i saken underveis. I spørsmålet om arbeidsgiveravgiften er å anse som en avgift eller en direkte skatt henvendte vi oss til Skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Dette spørsmålet er avklart, og har ikke hatt noen innvirkning på vår konklusjon, skriver Skogen.