Utkast til ePrivacy: Vil gi teleselskaper lov til å bruke kunders metadata

Slik lyder et utkast til den forsinkede ePrivacy-forordningen som det nye østerrikske formannskapet for EU presenterte i midten av juli.

– Fullstendig uakseptabelt

Forslagene ligger både ekstremt langt fra Europaparlamentets standpunkt, og vil også sette personvernet tilbake sammenlignet med Europakommisjonens opprinnelige forslag til forordningen.

– Formannskapets forslag er fullstendig uakseptabelt. Målet deres ser ut til ikke å forholde seg til kommisjonens forslag, og å boikotte denne viktige loven.

– Kort sagt, vil formannskapet selge borgernes rettigheter og demokrati for profitt, uttalte parlamentets sjefsforhandler Birgit Sippel i forbindelse med utkastet.

Dermed ligger det an til flere harde forhandlinger om den sterkt forsinkede ePrivacy-forordningen, som, blant annet når det gjelder informasjonskapsler, skal supplere og spesifisere den generelle databeskyttelsesforordningen som trådte i kraft den 25. mai i EU – 20. juli her i Norge.

Manglende visshet om tracking

Opprinnelig skulle ePrivacy-forordningen tre i kraft samtidig som GDPR, men den ser ut til å bli ytterligere forsinket. Det nye østerrikske formannskapet har allerede meldt at det ikke skjer mer i dette halvåret enn en fremskrittsrapport i desember.

Herfra tar det rumenske formannskapet over, før valg til Europaparlamentet neste vår er ventet å utsette prosessen ytterligere.

Med ePrivacy-forordningens forsinkelse hersker det fortsatt usikkerhet rundt hvor grensene for hvordan virksomheter kan opptre digitalt i Europa under GDPR ender med å settes.

Bruker murer

Blant annet er det ennå ikke avgjort hvorvidt det er lovlig med såkalte tracking-murer, hvor adgangen til nettsider forutsetter at man aksepterer informasjonskapsler som overvåker.

Siden GDPR trådte i kraft er versjoner av slike murer blitt brukt hyppig, fordi databeskyttelsesforordningen krever samtykke til behandling av persondata.

Det er imidlertid et spørsmål om tolkning hvorvidt murene er lovlige eller ikke, frem til enten domstoler eller ePrivacy-forordningen avklarer situasjonen.

I mars foreslo det bulgarske formannskapet å tillate murene som utgangspunkt. Det østerrikske formannskapet har siden tilføyd at slike spesielt er gyldige hvis brukeren også har mulighet til å betale med penger i stedet for persondata.

Det strider imidlertid fullstendig imot EUs prinsipper om å beskytte persondata, mener Jesper Lund, formann for IT-politisk forening i Danmark.

– Den usikkerhet som råder rundt hvorvidt man kan presse frem et samtykke til overvåknings-informasjonskapsler, vil formannskapet avklare ved å gjøre personopplysninger til en vare som man kan handle med. Det mener vi er kritikkverdig, sier han.

Les også: Det kan gå år før GDPR stoppe cookie-inferno (version2.dk)

Vil stryke «privacy by design»

Det mest kontroversielle i det nye utkastet er to andre forslag. Det ene går ut på å stryke hele den sentrale artikkel ti, som handler om «privacy by design».

Artikkel ti krever at nyinstallert programvare gir brukeren mulighet til å nekte at andre enn sluttbrukeren får mulighet til å legge inn eller lese av data på enheten, og har vekket mye motstand.

I dag blir for eksempel overvåknings-informasjonskapsler hyppig lagt inn og lest via nettlesere, slik at annonser kan målrettes på nettsider. Bestemmelsen vil derfor kunne få enorme konsekvenser for virksomheter som lever av nettannonsering.

«Samtykke-tretthet»

Spesielt parlamentets forslag om at blokkering av informasjonskapsler skal være standardinnstilling i programvaren, kan få omfattende betydning.

Det østerrikske formannskapet uttrykker bekymring for de potensielle konsekvensene i sitt utkast.

«Artikkel 10 har vekket en del bekymring, inkludert med hensyn til byrden for nettlesere og apper, konkurranseaspektet, forbindelsen til bøter for manglende etterlevelse, men også virkningen for brukerne og hvordan bestemmelsen er i stand til å imøtegå for eksempel samtykke-tretthet, dermed er det tvil om den tilførte verdi.»

Flere popus

Jesper Lund mener argumentet om «samtykke-tretthet» er misvisende. Han tror forslagene kun vil skape flere informasjonskapsel-popups, og dermed mer irritasjon blant europeiske borgere.

– Konsekvensen av de østerrikske forslagene vil være at vi ser enda flere popups, hvor vi ikke har andre muligheter enn å trykke «aksepter». Dermed vil borgerne i Europa bli mer og mer irritert over lovgivningen, da de kommer til å bli stilt overfor valg som ikke er reelle, sier Jesper Lund.

Det mest omfattende og radikale av de nye forslagene handler imidlertid ikke om informasjonskapsler, ifølge Jesper Lund.

Utnytter metadata

Det østerrikske formannskapet foreslår nemlig også et tillegg som gir virksomheter mulighet til å samle inn og behandle metadata fra elektronisk kommunikasjon til uspesifiserte formål, uten samtykke fra kundene.

En helt sentral årsak til den nye ePrivacy-lovgivningen var at de nye OTT-tjenestene (Facebook Messenger, Skype, WhatsApp) ligger utenfor regelverket som gjelder for teleselskaper.

Dermed har OTT-tjenestene, i motsetning til teleselskapene, i dag mulighet til å benytte seg av metadataene som genereres ved bruk av tjenestene (for eksempel lokasjonsdata) til en hel rekke formål.

Må ta hensyn

Både kommisjonens og parlamentets forslag til forordningen ville innskrenke OTT-tjenestenes muligheter betraktelig. Ministerrådets siste utkast vil derimot skape likt konkurransegrunnlag på totalt motsatt måte, mener Jesper Lund.

– Det er å gi teleselskapene samme mulighet som Facebook og Skype har i dag til å bruke de metadataene som blir generert når man bruker tjenesten. Det er ekstremt omfattende, sier han.

De europeiske teleselskapene tar derimot godt imot forslaget som vil gjøre uspesifisert behandling av metadata lovlig, så lenge en rekke betingelser overholdes og hensyn tas.

Advarer mot forbud

– I et raskt utviklende digitalt marked er det umulig å forutse hvordan kundepreferanser, teknologi og forretningsmodeller vil utvikle seg i de kommende årene.

– Av den grunn har vi konsekvent advart mot en kortsiktig liste med unntak til et overordnet forbud mot behandling av metadata, utelukkende basert på nåtidens saker og behov, uttalte teleselskapenes europeiske forening ETNO.

Forrige møte, der utkastet ble diskutert, fant sted 17. juli, men siden møtene foregår bak lukkede dører, er det ikke lett å si hvor de enkelte medlemsstatene i Ministerrådet står i forhold til forslaget.

Vanskelig å spå hva som skjer

Imidlertid kan det radikale preget i formannskapets forslag tyde på at neste versjon blir mindre ekstrem.

– Offentligheten får ikke annet enn de fortløpende utkastene, med mindre medlemslandene selv velger å uttale seg.

– Så det er ikke lett å si hvor resten av landene står. Det kan imidlertid godt hende at dette utspillet fra det østerrikske formannskapet er den radikale utgaven, og vi i neste versjon vil se en delvis tilbaketrekning, sier Jesper Lund.

Artikkelen er levert av version2.dk .