Utvalg foreslår kutt i NSMs oppgaver

OSLO KONGRESSENTER: I fjor høst satte regjeringen ned et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem for å gjennomgå Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) oppgaver og organisering.

Bakgrunnen er økt digital trusselaktivitet og et endret sikkerhetspolitisk landskap. Målet har vært å vurdere om NSM er rustet for framtidens utfordringer.

En 180-sider lang rapport ble i dag overlevert justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og statssekretær Andreas Flåm under en pressekonferanse på Oslo Kongressenter.

– Jeg støtter rapportens tre hovedbudskap, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, og oppsummerer:

– Én sikkerhetslov, én sikkerhetsmyndighet.

– NSMs kjerneoppgaver skal være de som følger av sikkerhetsloven.

– NSM bør i større grad bruke muligheten til å la andre utføre enkelte oppgaver.

Utvalget slår fast at NSMs oppgaveportefølje har blitt for bred, særlig innen digital sikkerhet. Dette kan gå utover evnen til å løse kjerneoppgavene.

– For mange og for omfattende oppgaver kan svekke evnen til å løse kjerneoppgavene på en god måte. Omfanget av oppgaver bør derfor reduseres, slår utvalget fast i rapporten.

– Svekket ry

NSM har fått svekket omdømme etter den såkalte låneskandalen som ble kjent i 2023, mener også utvalget, som skriver:

– Organisasjonen har fått svekket ry etter svikt i den interne økonomiske styringen, kamp for utvidet revir, interne siloer med ulike budskap og lange saksbehandlingstider. Viktige oppgaver etter sikkerhetsloven er forsømt, samtidig som direktoratet er blitt pålagt stadig nye oppgaver utenfor loven.

Rapporten peker på at det nå ryddes opp i styring av økonomien, samtidig som organisasjonen utvikles og det "samarbeides bedre" internt og eksternt.

– Sikkerhetsloven bør være kjernen i NSMs arbeid, sier utvalgsleder Svein Gjedrem. – Oppgavene, særlig innen digital sikkerhet, har blitt for mange og for omfattende, sier han.

Utvalget mener NSM har fått oppgaver som ikke naturlig hører hjemme under nasjonal sikkerhet, og foreslår å fjerne flere av dem. Her er noen av oppgavene de mener NSM ikke bør ha:

• Ikke ha ansvar for digital sikkerhet utenfor sikkerhetsloven – dette bør overføres til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD).
• Ikke gi råd og veiledning til aktører utenfor sikkerhetslovens virkeområde.
• Ikke drifte Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).
• Ikke vedlikeholde grunnprinsipper for IKT-sikkerhet.
• Ikke ha ansvar for frivillig sertifisering av IT-produkter (SERTIT).
• Ikke drifte system for å oppdage falske basestasjoner.
• Ikke gjøre alle oppgaver selv – tekniske sikkerhetsundersøkelser og godkjenning av skjermingsverdige informasjonssystemer bør settes ut.

Færre ansatte

NSM havnet i hardt vær i 2023 etter en ulovlig låneavtale på 200 millioner kroner med en privat utleier i forbindelse med flytting til Fornebu.

Stortinget måtte inn med en ekstrabevilgning for å innfri lånet, og direktør Sofie Nystrøm gikk av etter den såkalte låneskandalen. Da Arne Christian Haugstøyl tok over jobben, ble det innført ansettelsesstopp.

NSM har innrømmet for høye lønnskostnader etter å ha ansatt flere enn de har hatt finansiering til over tid. Haugstøyl har derfor varslet kutt i bemanningen for å få regnskapet i balanse. Ifølge et referat omtalt i media må kostnader tilsvarende opptil 50 årsverk bort i 2025.