Varsko om digitale løsninger i skolen: − Systematisk svikt

− Ingen av de digitale læremidlene og de andre digitale løsningene som er kontrollert i tilsyn og klagesaker, møtte minstekrava i regelverket for universell utforming av IKT.

Det konkluderer Tilsynet for universell utforming (UU-tilsynet), som i løpet av 2023 har sett nærmere på digitaliseringen av skolen.

Manglene slår verst ut for barn med dysleksi eller dårlig syn.

− Digitale løsninger er ikke inkluderende nok for elever med dysleksi, lærevansker, nedsatt syn, motorikk eller kognisjon. Det er en systematisk svikt der eleven ofte sitter igjen med ansvaret alene med sine foreldre. Det bryter med retten til utdanning, skriver tilsynet i en pressemelding.

Ekstra viktig i skolen

Retten til utdanning er ikke bare en selvstendig rett forankret i Grunnloven, det er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet og oppnå retten sin på andre områder, som arbeid, ytringsfrihet og inkludering og deltagelse i samfunnet for øvrig, understreker tilsynet.

− Skolen er derfor en arena der det er ekstra viktig med høy grad av inkludering, heter det i rapporten.

De siste årene, kanskje spesielt etter pandemien, har digitaliseringen av skolen skutt fart. Da blir behovet for inkluderende teknologi enda større. Men mye må på plass før alle barn kan delta i den digitale skolen på like vilkår, mener tilsynsdirektøren.

Hun og kollegene fant brudd på kravene til universell utforming i alle de elleve digitale løsningene de kontrollerte.

Truer retten til likeverdig opplæring

Den løsningen som kom aller best ut, brøt med 44 prosent av kravene i regelverket. En av løsningene, som er i bruk i seks av ti skoler, brøt med absolutt alle kravene.

Mange av bruddene rammer særlig elever med lese- og skrivevansker, og synshemning, og gjør det vanskeligere både å forstå innholdet og bruke løsningene, mener tilsynet.

Problemet er størst for barna som ikke har foreldre som kan hjelpe dem. Da bidrar de digitale løsningene til å forsterke forskjellene i læringsutbytte. Det truer retten til likeverdig opplæring, mener tilsynet.

Selv om leverandørene av de digitale løsningene kjenner til kravene om universell utforming, og ser på det som viktige, klarer de likevel ikke å møte kravene i praksis, mener UU-tilsynet.

Skolene skal sette krav til universell utforming, sikkerhet og personvern når de kjøper IT-løsninger. Men bare 12 prosent av skolene oppgir at de har nok kompetanse om universell utfordring. Bare 20 prosent av skolene har vektlagt personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i anskaffelsene.

Blir stående alene

Foreldrene er mer kritiske enn skolene og kommunene om både grunnleggende digitale ferdigheter og problemer med distraksjon.

Og det er ofte foreldrene som blir stående igjen med problemene. Har løsningene mangler som går utover barna, er det gjerne de som må klage.

Klageprosesser er både uoversiktlig, fragmentert og lite effektiv. Det kan ta lang tid å behandle en sak som berører både skole, kommune, leverandør av IT-system, diskrimineringsnemnda og UU-tilsynet.

– Vi bør ikke ha råd til at elever sitter uke etter uke blant sine klassekamerater og ikke kan delta sammen med dem, sier direktør i UU-tilsynet, Malin Rygg.

Må styrkes

Nå ber tilsynet om å få styrket arbeidet de gjør med tilsyn og veiledning. De vil også ha bedre samordning av innkjøp av digitale løsninger på tvers av kommunene. Det kan styrke både personvernet, informasjonssikkerheten og rettigheten til elevene, mener de.

Tilsynet ber regjeringen utrede muligheten for en felles støttetjeneste og tjenestekatalog for nettopp digitale løsninger for skolen.

Også lærerne trenger mer kompetanse på universell utforming. Nå ber tilsynet om at temaet kommer inn i lærerutdanningen.

De gir også et lite spark til hele digitaliseringen av skolen, som de mener i større grad må bygge på forskning om temaet.