juss og samfunn
– Vi står på hæla og vifter med armene
Professor og utvalgsleder Olav Lysne mener myndighetene nå bør tenke nøye gjennom Norges avhengigheter til andre land i lys av den nyoppståtte geopolitiske situasjonen.
Det mangler systematisk og målrettet arbeid for å håndtere Norges avhengigheter til andre land når det gjelder kritisk digital infrastruktur. Slik konkluderer et ekspertutvalg som i et drøyt år har vurdert hvordan det står til med nasjonal kontroll med digital infrastruktur i Norge.
– La oss nå begynne å jobbe seriøst med dette, la oss ikke bare være ofre for tilfeldighetene som gjør at vi bare ender opp et sted.
Det er det viktigste budskapet utvalgsleder og Simulamet-direktør Olav Lysne ønsker skal komme ut av arbeidet, som har resultert i den nærmere 400 sider lange rapporten «Nasjonal kontroll med kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur» overrakt til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung fredag 28. februar.
– Og ikke sett ned et utvalg hvert tiende år som begynner på nytt og skal se på hvordan verden ser ut nå. Det kommer ikke til å gå bra, legger Lysne til.
– Står på hæla og vifter med armene
Utvalget har vurdert hvordan ulike virkemidler, som regulering og statlig eierskap, kan bidra til bedre kontroll og oversikt over kritisk infrastruktur som mobil- og bredbåndsnettene, transportnettene, undersjøiske fiberkabler, datasentrene og norske satellitter.
Oppdraget til Lysne-utvalget har bakgrunn i at regjeringen i Hurdalsplattformen fra 2021 slo fast at de ønsket en gjennomgang for å sikre nasjonal kontroll over kritisk viktig digital infrastruktur. Og siden da har verden gått i en retning som har aktualisert temaet stadig mer, ikke minst med krig i Europa.
Også etter rapporten ble skrevet har verden forandret seg, sier Lysne.
– Den internasjonale situasjonen de siste seks-syv ukene har fått enkelte ting til å se vesentlig mer alvorlig ut enn det var. Vår aller største og viktigste alliert USA fremstår nå som helt uforutsigbar, sier han.
– Vi står på hæla og vifter med armene og skjønner ikke helt hva vi står overfor. Jeg vil anbefale norske myndigheter å tenke ordentlig nøye gjennom hvorvidt vi vet nok om vår avhengighet til land utenfor Norge, sier han.
Avhengighet til amerikanske selskaper
Da Lysne presenterte rapporten, avsluttet han med å si at etter de siste ukers hendelser ville kapittelet om avhengighet av utlandet fått vesentlig større plass om rapporten var skrevet nå.
– Vi har en stor og betydelig avhengighet i Norge av utenlandske installasjoner, som i stor del, kanskje i foruroligende stor del, er kontrollert av amerikanske selskaper.
– Et tiltak vi da har, som er blitt vesentlig viktigere enn da vi skrev rapporten, er at digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bør vedlikeholde et faktagrunnlag knyttet til nasjonal avhengighet av utenlandske innsatsfaktorer, sa Lysne.
– Vanskelig å sammenligne
– Hvor god kontroll har Norge på egen digital infrastruktur sammenlignet med andre nordiske land?
– Vi har undersøkt litt om dette, men mye av dette er vanskelig tilgjengelig. Vårt inntrykk er at Norge er ikke på bakfoten her, hvis jeg skal gjette har vi løftet foten et godt skritt foran. Men det er vanskelig å vite, for vi ser ikke hva som skjer bak forhenget.
Noen av funnene til utvalget har de selv valgt å ta muntlig direkte med departementet – ting som de mener ikke er egnet til å deles offentlig.
Generelle sikkerhets- og beredskapsutfordringer knyttet til nasjonal infrastruktur som fibernett, er ikke diskutert i detalj i rapporten.
– Men innsikt i det har nok farget en del av det de foreslår, sier Lysne.
– Hvis du tar en titt på kartet, vil du se at hvis du vil kommunisere ut av den skandinaviske halvøya, må du enten gå via sjøfiber, eller via Russland. Vi er i en situasjon nå hvor vi er nødt til å tenke på dette med større alvor.
– Kunne ikke snakke om krig i 2015
Olav Lysne har tidligere ledet to utvalg knyttet til digital sikkerhet. Det første kartla samfunnets digitale sårbarheter i 2015.
– Da husker jeg at jeg sa til utvalget at vi må snakke om krisespennene, men vi må ikke snakke om de høye endene i spennet, altså krig, for da er det ingen som tar oss på alvor.
– Nå er situasjonen den at det er det vi må snakke om. Og det er ingen som lurer på hvorfor lenger. Så verden har forandret seg voldsomt, og veldig mange beslutninger som har kommet frem til situasjonen vi har nå, de ble tatt mens det ikke gikk an å snakke om den høye enden.
– Derfor bør vi reflektere over om vi har et riktig bilde av hvor vi er nå, mener han.
– Arbeidet med nasjonal sky bør forseres
Nasjonal kontroll har vært tema i flere offentlige utredninger de siste årene.
I 2022 og 2023 utredet NSM behovet for nasjonal sky. Prosjektet anbefalte at Norge utviklet både en statlig driftet og eid sky, og en kommersiell sky. Det mente regjeringen ble i overkant. De ønsket seg ikke en statlig eid og driftet sky, med en merkostnad på i overkant av seks milliarder kroner, til tross for NSMs råd.
Ett av forslagene til tiltak i rapporten er å gi arbeidet med nasjonal sky høy prioritet. Utvalget har inntrykk at arbeidet med nasjonal sky er satt litt på vent, forteller Lysne.
– Vi observerer at det har vært et konseptvalg for Nasjonal sky. Ellers har det vært forholdsvis stille rundt det, med unntak av at daværende justisminister Mehl har sagt i Stortinget at det jobbes med dette, og at det ble gjentatt i Totalberedskapsmeldingen, så da får vi tro det.
– Det er viktig og dette arbeidet bør forseres. Og sørg nå for at det ikke stopper i mangel på finansiering. For det har vært en bekymring vi har hatt at det snakkes og skrives om, men det følges ikke opp med de nødvendige midlene til å få det til å skje, sier Lysne.
Karianne Tung: – Vil bidra til å ta tryggingen et steg videre
Også digitaliseringsminister Karianne Tung understreker at både krigen i Ukraina og den nyoppståtte spente geopolitiske situasjonen har aktualisert spørsmålet om å ha en sikker og trygg digital infrastruktur.
– Denne regjeringen har lenge jobbet med å sikre og trygge den digitale infrastrukturen, både ved å sørge for robusthet og redundans og reservekapasitet, men anbefalingene som kommer fra utvalget vil bidra til å ta tryggingen av den digitale infrastrukturen et steg videre, sier Karianne Tung til Digi etter overrekkelsen av Lysne-utvalgets rapport.
– Det blir viktigere for oss i tida fremover å jobbe enda bedre og mer systematisk med å sikre nasjonal kontroll over kritisk viktig digital infrastruktur, sier hun.