Vil forby selvstyrte våpen som angriper mennesker: – Timingen nå er viktig

Utviklingen av våpensystemer uten et menneske bak avtrekkeren, også kalt drapsroboter, er på frammarsj. Stormakter som USA, Kina, Russland, Israel og Storbritannia løper et kappløp om de mest effektive løsningene.

Den internasjonale sivilsamfunnskampanjen Campaign To Stop Killer Robots har siden 2012 frontet et forbud mot fraværet av menneskelig kontroll i våpensystemer. Kampanjen er en koalisjon av 180 ikke-statlige organisasjoner verden rundt, inkludert Norges fredslag.

– Mange land investerer nå mye penger i autonomi i våpensystemer. Og vi ser stadig mer bruk av dette i pågående konflikter, inkludert på begge sider i den pågående angrepskrigen i Ukraina, sier Richard Moyes, leder for Campaign To Stop Killer Robots, i et intervju med Digi.

I september var han og europeiske medlemmer av kampanjen i Oslo for å jobbe med tematikken.

– Teknologi beveger seg fort, og det haster å få på plass et juridisk rammeverk som sørger for at våre verdier former retningen av den teknologiske utviklingen, sier Moyes, som også leder den britiske organisasjonen Article 36, som er tilsluttet kampanjen.

Målretting mot mennesker

– I pågående konflikter ser vi mer og mer bruk av biende prosjektiler, som faller inn under vår forståelse av hva autonome våpen er, eksemplifiserer han.

Biende prosjektiler er en type droner som ikke flys av en person, men overvåker et området og angriper dersom den identifiserer et mål som matcher forhåndsdefinerte målprofiler.

Det er ifølge Moyes behov for å avklare regler for bruk av de autonome våpensystemene som allerede er i bruk. Men spesielt ett potensial i slike systemer, som ikke er utnyttet i særlig grad ennå, gjør at det haster med å lage nye lover, ifølge Moyes.

– Vi har ennå ikke sett systemer som bruker sensorer til å målrette angrep mot mennesker. De fleste autonome systemene i dag identifiserer kjøretøy og militærutstyr som mål.

– Ideen om å ha systemer som prosesserer mennesker og påfører skade på dem, er noe vi som samfunn har det bedre uten, sier Moyes.

Men det er ikke teknisk vanskelig å lage systemer som målretter angrep mot mennesker, påpeker Moyes. Det kan være nok å endre modusen i eksisterende systemer som i dag er styrt av en person.

– Nå, før det utvikles systemer som målretter angrep mot mennesker, har vi en mulighet til å sette en grense som forbyr dette. Hvis vi ikke gjør det nå, kan våpenprodusenter i visse stater bgynne å utvikle og ta i bruk systemer som fungerer på den måten. Og når du har tillatt det, blir det vanskeligere å trekke det tilbake, sier han.

Drone jaget soldat under retrett

Det har allerede vært målretting av angrep mot mennesker uten at et menneske godkjenner angrepet. I fjor meldte nyhetsmediet New Scientist, etter å ha fått tak i en ekspertrapport fra FNs sikkerhetsråd, at en autonom kamikaze-drone med eksplosiv ladning skulle ha angrepet et menneske, trolig for første gang. Hendelsen fant sted under den libyske borgerkrigen i mars 2020.

Ifølge New Scientist antyder FN-rapporten at en tyrkisk-produsert Kargu-2-drone jaget en soldat under retrett under en konflikt mellom rivaliserende militære grupper. I løpet av konflikten opererte flere droner i en fullt autonom tilstand med «høy effektivitet» som ikke krever noen menneskelig kontroll, ifølge FN-rapporten.

Tidsbegrensning og krav om kontroll

Campaign To Stop Killer Robots går ikke inn for et totalforbud mot alt som kan defineres som autonome våpensystemer.

De mener det bør innføres visse forpliktelser og forbud mot enkelte ting, som systemer som målretter angrep mot mennesker og systemer som kan brukes uten visse forpliktelser som sikrer menneskelig kontroll.

Kampanjen ønsker at det skal bli påbudt at systemet har relativt enkle målprofiler, så brukeren kan forstå godt hva systemet trigges av, og at det begrenses hvor og hvor lenge systemene fungerer. Det blir ifølge kampanjen vanskeligere å vurdere hva utfallet av bruken vil bli, hvis du lar våpensystemene operere over lang tid.

– Prosessen blokkeres

Internasjonalt har det viktigste arbeidet for regulering av autonome våpensystemer så langt foregått i den mellomstatlige ekspertgruppen i rammen av Konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW), også kalt FNs våpenkonvensjon. Om deltakerlandene blir enige her, kan de opprette en sjette protokoll i Våpenkonvensjonen som regulerer og forbyr visse egenskaper ved selvstyrte våpen.

FNs generalsekretær António Guterres støttet et slikt forslag i 2018, men hittil har man ikke kommet frem til enighet om denne typen våpen trenger å reguleres, langt mindre forbys. Organet opererer etter konsensus, som innebærer at alle må være enige for å konkludere, og at hvilken som helst stat kan velge å blokkere progresjonen.

– Det gjør spesielt Russland, men også andre stater, ofte. Derfor er det ikke mulig å komme videre i prosessen på en meningsfull måte så lenge temaet kun blir diskutert i denne strukturen, sier Moyes.

Ser til Norge

Også samtaler i FNs generalforsamling, samt frittstående prosesser mellom stater, kan lede til regulering, påpeker Moyes.

Han mener Norge er i posisjon til å ta initiativ og sette i gang slike prosesser, fordi vi har erfaring med ledelse innen internasjonal lovgivning relatert til våpen.

Han viser til at Norge tok initiativ til prosessen som førte til regulering av klaseammunisjon, som trådte i kraft i 2010.

– Det er også en fordel at Norge er med i Nato. De kan trekke på militær og teknisk erfaring og har partnere som de kan oppmuntre i riktig retning. I tillegg har regjeringen en politisk plattform som sier at de skal ta grep, sier han og viser til Hurdalsplattformen (se faktaboks).

– Det er bare et spørsmål om å finne mot til å handle med seriøsitet og overbevisning, mener han.

Hvis én eller flere stater velger å ta lederskap, kan nye lover utvikles på et par år, mener Moyes. Mer enn 60 land har uttalt at det bør være en egen lovregulering for autonome våpen, og de vil ifølge ham trolig bli med i prosessen.

Et forbud vil normalt innebære forbud både mot produksjon, salg og bruk av våpenet, men Moyes mener det ikke bør være noen hindring at Norge selv er en våpenprodusent.

– Er det nødvendig for stater å forby sin produksjon før de kan forhandle frem internasjonal lov?

– Nei, der vi er nå, tror jeg det vil være bedre å lede i den internasjonale prosessen først. Og så få på plass nasjonale lover for å matche prosessen. Også for våpenprodusenter vil det hjelpe å få internasjonal regulering. Det vil gi dem klarhet i hvilke begrensninger som gjelder, slik at de ikke investerer i strukturer som senere vil bli vurdert som uakseptable, sier Moyes.