Vil gjøre alle landets arkiver tilgjengelige på ett sted

Via nettstedet Digitalarkivet har Arkivverket i mer enn 20 år tilbudt digitalisert arkivmateriale for blant annet slektsforskere. Som digi.no tidligere har skrevet (Digi ekstra), jobber Arkivverket aktivt med å gjøre mye mer arkivmateriale tilgjengelige via Digitalarkivet.

Mandag ble den digitale grunnsteinen for en ny satsing knyttet til Digitalarkivet «lagt ned» av kulturminister Trine Skei Grande. Det hele handler om å gjøre Digitalarkivet til en felles portal for digital innhold fra både statlige, kommunale og private arkiv, tilgjengelig for publikum, i tillegg til det Arkivverket selv publiserer digitalt.

Hensikten er å gjøre det hele lettere tilgjengelig. I den grad det digitaliserte arkivmaterialet er tilgjengelig over nett i dag, må de interesserte ofte lete på mange forskjellige nettsteder for å finne det samlede innholdet de er ute etter.

Norge skal være det første landet i verden som hvor arkivinstitusjonene uavhengig av forvaltningsnivå tilbys en nasjonal fellesløsning for digital publisering av sine respektive arkiv.

Selvbetjening

Det jobbes nå med å lage en selvbetjeningsløsning som alle arkivinstitusjonene i landet kan bruke til selv å publisere digitaliserte arkiver i Digitalarkivet.

Noe senere skal det også bli mulig å publisere digitale arkiver helt uavhengig av hva slags format eller medium de er skapt i, inkludert audiovisuelt og digitalt skapt arkivmateriale.

Blant det som skal bli mulig, er å finne både rettighetsdokumentasjon, informasjon og kulturarv på ett og samme sted. Dette kan omfatte slik som bedriftsarkiver, søknader fra kommunalt nivå og ankebehandling i departementene.

Arkivverket mener den kommende publiseringskanalen vil gi både dagens og framtidige brukere helt nye muligheter til å følge tidligere tiders befolkning fra vugge til grav, inkludert deres hverdagsliv, arbeidsliv og også se hvordan politiske vedtak fikk innvirkning på livene deres.

Offisiell igangsettelse

I sin tale under arrangementet i dag, snakket riksarkivar Inga Bolstad blant annet om brukerreiser. Hun nevnte i den forbindelse NRK-serien «Hvem tror du at du er?», hvor kjente personer søker etter sine røtter. Mange av disse reisene har startet hos nettopp Digitalarkivet.

– Tilretteleggingen av kildene demonstrerer at digitalisering av arkiv er mye mer enn å legge en bunke papir inn i en skanner. De beste brukerreisene kommer når brukeren raskt kan finne informasjonen hun trenger den og akkurat når hun har bruk for den, sa Bolstad.

– Det langsiktige målet er at alle arkiver med vesentlige verdier som dokumentasjon, fra stat, fylkeskommuner, kommuner og privat samfunnssektor, kan nås digitalt i samme portal, fortsatte hun.

Bolstad fortalte videre at en rekke bevaringsinstitusjoner i ulike deler av landet er på vei inn i Digitalarkivet med deres digitaliserte arkivmateriale.

«Lokførere»

Under «nedleggelsen» av den digitale grunnsteinen, noe som i praksis var å skru på lyset i den. sa kulturministeren at digitaliseringen som skjer nå går så rakst at det er mer riktig å kalle den for en revolusjon enn en evolusjon.

Hun mener det er viktig at man ikke blir stående igjen på perrongen når dette hurtigtoget går fordi, og at man som teknologioptimist må tilby seg jobben med å være lokfører for dette toget.

– Her går virkelig Arkivverket inn med hodet først og tilbyr seg å være lokfører, sa Skei Grande.

Demokratisering

– Vi begynner å bli et digitalt forbilde internasjonalt på kulturarvsfronten. Jeg er stolt over at vi tør å være et digitalt forbilde og mener at det er en seier for demokratiet, fortsatte hun.

– Tilgang til historie og kulturarv er en demokratisk rett. Det gir hver enkelt mulighet til selv å undersøke fortellingene om kulturen og identiteten vår, hvordan den blir presentert , sa Skei Grande.

I etterkant av den innledende begivenheten, ble det holdt foredrag om blant annet hva som er ambisjonene og målene for Digitalarkivet framover. Det var Lars-Jørgen Sandberg, fungerende avdelingsdirektør for Publikumsavdelingen hos Arkivverket, som stod for dette. Et opptak er tilgjengelig her.

Ikke overraskende var det fellesløsningen Sandberg primært snakket om.

– For at arkivene skal kunne gi verdi, så må de være tilgjengelige for bruk. De fleste av dagens arkivinstitusjoner, museer og bibliotek har ikke digitale løsninger for tilgjengeliggjøring av digitale arkiver, og de løsningene som finnes, er av varierende kvalitet og driftes på ulike plattformer og portaler, sa han.

Digitalisert, men ikke tilgjengelig

Sandberg pekte blant annet på at folks ulike forutsetninger begrenser deres tilgang til informasjon og rettigheter. Mange bor langt fra der de fysiske arkivene befinner seg i dag.

– Institusjonene har nedlagt betydelige ressurser de siste årene på å digitalisere analoge arkiver. Men det meste av det er ikke tilgjengelig for allmennheten, og i alle fall ikke samlet. Det ønsker vi å gjøre noe med i dag, sa Sandberg.

Han presenterte hvordan Digitalarkivet etter planen vil se ut om fem år.

– Det vil gi enklere tilgang til samfunnets arkiver. Det vil dessuten ha økt kvaliteten på arkivene gjennom innsats fra frivillige, sa Sandberg.

Et må er det også at arkivinnholdet skal gi verdiskapning på helt andre områder enn det som er tilfellet i dag.

De nye løsningene

Ifølge Sandberg er den nye fellesløsningen for Digitalarkivet nå etablert. Men infrastrukturen må bygges ut for å dekke både dagens og fremtidens behov. I tillegg må det utvikles ny og forbedret funksjonalitet. Dette inkluderer som tidligere nevnt løsninger for å gjøre tilgjengelig digitalt skapt arkivinnhold.

– Dette er dokumentasjon som er blitt til i databaser og som i dag typisk håndteres i komplekse datasystemer på tvers av etater i offentlig forvaltning, fortalte Sandberg.

I dag finnes det ingen tilfredsstillende løsning for dette, og dette er utfordring Sandberg sa at må løses i løpet av de nærmeste årene.

Økonomisk lønnsomt

Om utviklingsløpet for fellesløsningen sa Sandberg at dette vil foregå trinnvis, men med små og raske leveranser. I første omgang vil det legges til nødvendig funksjonalitet for tradisjonelt arkivmateriale som tekst, lyd, film og foto. Deretter skal dette utvides med mer avansert funksjonalitet for søk og fremvisning.

– Vi tror at dette vil være økonomisk lønnsomt på sikt. Det vil skape en enklere hverdag for brukerne, forvaltningen og institusjonene. Dette gjelder alle som er interessert i arkiv, ikke bare for enkeltstående grupper, sa Sandberg.

Nederst i illustrasjonen over, er det bilde av en robot. Denne illustrerer at arkivene også skal gjøres tilgjengelige via maskinlesbare programmeringsgrensesnitt (API-er). Arkivverket håper at andre vil kunne lage noen av de løsningen som etaten ser for seg, og men også løsningen som den ennå ikke har sett for seg.