karriere
Datascientister: Studentene som vasser i tilbud om sommerjobb
Dette vil nærlingslivet ha: Masterstudenter i data science, folk som både kan statistikk og matematikk og lærer å behandle store datamengder.
I fjor slo Universitetet i Oslo sammen krefter fra statistikk og informatikk for å gi studenter mulighet til å ta en master i data science. Det nye masterstudiet i datavitenskap kombinerer matematikk, statistikk og informatikk.
I utgangspunktet var det et prosjekt. Nå fortsetter studiet med et nytt kull til høsten, og utvider fra 11 til 18 studenter.
200 studenter søkte i fjor, og alle søkerne som var kvalifisert fikk plass. Men det var bare 11 som hadde en bachelorgrad som oppfylte de ganske strenge inntakskravene: 30 studiepoeng i matematikk, 20 i statistikk og 20 i informatikk.
Føler seg ettertraktet
Nå har de 11 datasciencestudentene snart gått det første året av masteren.
Studentene Chris Ghai, Oda Johanne Kristensen og Lars Henry Berge Olsen er i god gang med å planlegge hva de skal skrive masteroppgave om, og alle tre har fått sommerjobb. Ghai satte i gang og søkte på en god del sommerjobber, sa ja takk til en av de første som ville ha han. Så fikk han rett og slett litt jobb med å si nei takk til tilbudene fra de andre arbeidsgiverne.
– Det er en deilig følelse av å være litt ettertraktet, sier Ghai.
- Ghai har hatt sommerjobb før: Utvikler maskinlæring for å forutsi salg
Morsomt å lete etter tendenser i dataene
Det samme har Kristensen opplevd på karrieredager. Arbeidsgiverne vil veldig gjerne snakke mer med henne.
Lars Henry Berge Olsen synes det er spennende fagfelt.
– Alle sier at det er fremtiden, men det er også et morsomt fag. Det er gøy å finne sannheter bak data. Ofte gjemmer det seg en tendens bak datene, og det er interessant å finne ut hva det er for noe, sier Olsen.
Studentene har også lært at det er etiske sider knyttet til det de gjør, og at resultatet kan få slagside.
– Vi har lært hvordan historiske data kan gi kjønnsmessige skjevheter, for eksempel. Algoritmene lærer av tidligere case, som da Amazon lagde AI for å rekruttere folk, sier Kristiansen.
Rekrutteringsroboten Amazon lagde, ville helst ha menn fordi den hadde lært av de som allerede var ansatt, der menn var i flertall. Roboten måtte vrakes, ifølge blant annet Reuters.
Har bestemt seg for tema til masteroppgaven
De tre merker at det er en fordel å ha bakgrunnen de har, når de skal ta ulike kurs innenfor data science. Etter første semester kan de velge ganske bredt blant kurs innenfor statistikk, informatikk eller matematikk, forteller de.
– Vi har hatt spennende kurs, og vi har gått i veldig forskjellige retninger, sier Chris Ghai.
De har også kommet så langt at de har bestemt seg for hva de vil skrive masteroppgave om.
Kristensen forteller at hun har tatt kurs i Monte Carlo-metoder (se faktaramme) for å lære om simuleringsmetoder for å gjøre store beregninger.
Chris Ghai vil skrive master om dyp læring for språkteknologi, som tekstlige data og prediksjon. Olsen har valgt boosting som tema for masteroppgaven sin, og skal se på konfidensintervaller, målt for usikkerhet i prediksjoner.
Næringslivet vil headhunte studentene
Leder for masterprogrammet Geir Olve Storvik sier at de mottar en rekke forespørsler fra næringslivet, som gjerne vil komme i kontakt med studentene.
Fra høsten av håper de å ha 18 kvalifiserte masterstudenter på plass. Nå, noen uker før søknadsfristen går ut, er interessen blant søkerne enda litt større enn den var i fjor.
– Vi ser at det er litt økning og at kvaliteten er litt bedre. Det er det vi vet så langt. Vi ønsker oss flere gode søkere på plass til høsten, sier Storvik.