Denne setningen kan ha gitt deg lavere lønn

Denne saken ble først publisert i juni 2023. Den er løftet frem igjen i forbindelse med at ligningstallene igjen er klare.

− Søket blir synlig for den du har søkt på.

Kan denne lille setningen ha endret, ikke bare hvordan du bruker skattelistene, men hva du får i lønn og hvor ofte du bytter jobb?

Fra 2001 til 2014 var det mulig å søke helt anonymt i Skatteetatens egne data om hva nabo, venner, slekt eller kolleger tjener. Fra 2014 ble det slutt på anonyme søk.

Da stupte antallet oppslag.

− Kan endringen ha påvirket mer enn antall søk, lurte assisterende professor ved Norges handelshøyskole, Joel Wenæs Berge.

Sammen med kollegene Simone Traini og Trine Eng Vattø har han undersøkt effektene av den lille systemendringen.

Foreløpige resultater kan tyde på at vi forhandler lønn og bytter jobb sjeldnere. Det har vært lønnsomt for arbeidsgivere at vi snoker mindre på kollegers lønn.

I 2023 var det omtrent en million som søkte i skattelistene.

– Tallene våre viser at det fremdeles er godt over en million som logger seg inn på skatteetaten for å sjekke skattelistene. Interessen var også særlig stor for å sjekke hvem som hadde søkt på sine egne skatteopplysninger. Det var det over 400.000 som gjorde i fjor, noe som er en kraftig økning fra året før, sier skattedirektøren i Nina Schanke Funnemark i en pressemelding desember 2024.

Ni av ti søk forsvant

Idéen til undersøkelsen kom i løs idémyldring med kollega Traini.

− Jeg husker at jeg pleide å sjekke mine egne foreldre for å se hvor mye ukepenger jeg kunne få, ler Berge.

Som mange andre hadde han lav terskel for å sjekke hva andre tjente da det kunne gjøres anonymt. Så sluttet han helt. Det er han ikke alene om. Da det ble slutt på anonymiteten, forsvant ni av ti søk.

Berge og Traini ble nysgjerrige på hvilken effekt endringen hadde, ikke bare for egen bruk av tilbudet, men for samfunnet.

Fornøyd med egen lønn?

For det er en kjent sak at hvor fornøyd du er med eget liv, blir påvirket av hvordan du tror andre lever.

− Menn begjærer ikke å være rike, men å være rikere enn andre menn, skal den britiske 1800-talls filosofen John Stuart Mill ha sagt.

Det er menneskelig, mener Berge.

− Du kan isolert sett være ganske fornøyd med egen lønn, men så blir du misfornøyd når du hører hva kollegaen på kontoret ved siden av tjener, sier han.

Blir du misfornøyd vil du kanskje prøve å forhandle lønn, som kan føre til at du vinner frem, eller at du slutter i jobben.

Tydelig trend

Berge og kollegene har sett på hva alle nordmenn får i lønn, etter stillingskode og arbeidsplass. Så har de sammenlignet hvor stor variasjon det er i lønna til folk i tilsvarende jobb, og mønstre i når folk velger å si opp jobben.

Selv om det er vanskelig å isolere effekten av endringen, gir sammenligning av mønstrene i privat sektor med offentlig sektor noen indikasjoner.

Siden ansatte i offentlig sektor fortsatt har mulighet til å, helt anonymt, finne ut hva kollegene tjener, har de ikke blitt påvirket av endringen i samme grad.

Derfor har forskerne kunnet finne ulike trender i ulikhet i de to sektorene. Før 2014 var det liten forskjell på mønsteret i lønnsvariasjon mellom offentlig og privat sektor.

Etter 2014 endres trenden i privat sektor, men ikke i offentlig sektor. Og trenden er klar:

Ansatte i privat sektor har fått mer ulik lønn for samme jobbeskrivelse, og slutter sjeldnere i jobben.

Tallene tyder på at det er arbeidsgivere som har tjent mest på endringen.

− Våre foreløpige funn indikerer at selskaper utnytter ansattes begrensede innsyn i hverandres lønn til å kutte i lønnskostnader, skriver Berge i et innlegg på Linekdin.

Kan transparens redusere ulikhet?

Mer åpenhet kan bidra til å redusere ulikhet. Men det er ikke gitt at ulikheten reduseres gjennom å løfte de lavtlønte. Den kan også reduseres ved å holde de lønnsledende så lavt som mulig.

Dermed kan det å begrense åpenheten slå ut på flere måter. Det kan gjøre det enklere for arbeidsgivere å belønne de mest verdifulle arbeidstakerne med høyere lønn. Men det kan også gjøre det enklere å holde lønnsnivået lavt.

− Det veldig foreløpige resultatet viser en reduksjon i lønnskostnader, som tyder på at arbeidsgiverne gir færre lønnsforhøyelser, sier Berge.

Men det er på ingen måte sikkert at full åpenhet er er det beste middelet mot ulikhet, mener han.

− For sterk medisin

Medisinen kan også være for sterk, mener Berge.

For mye innsikt i andres lønn kan gå utover din egen lykkefølelse, skal vi tro en amerikansk studie som undersøkte hva som skjedde med nordmenns lykkefølelse da skattelistene først ble åpent tilgjengelig i 2001.

Resultatet: En økning i gapet mellom relativt rike og relativt fattige enkeltpersoners lykkefølelse på 29 prosent.

Denne usunne sammenligningen blir det mindre av når du må logge deg inn og legge igjen spor for å søke.

− En annen negativ effekt ved transparens kan være at ansatte underbyr hverandre ved høy arbeidsledighet, advarer Berge.

Svaret ligger et sted i mellom full åpenhet og dagens system, mener han.

− Vi må forstå mer av psykologien i hva som motiverer folk til å søke eller ikke søke. Adferdsøkonomisk forskning kan hjelpe oss med å designe systemer som får bukt med de negative sidene, samtidig som folk tør å søke, sier Berge.

Da er det mulig å se for seg løsninger som lar deg søke på til dels anonymiserte data, som likevel gir deg innsikt i hva du bør kunne forvente å få i lønn med din fagbakgrunn og dine oppgaver.

Det viktigste er likevel hvilken innstilling lederne kommer med til forhandlingsbordet, mener Berge:

− Til syvende og sist handler det om hvordan man ser på sine ansatte. Er de en kostnad som skal minimeres, eller skal de ansattes verdi maksimeres?