Det nye KI-verktøyet er blitt en snakkis. Slik bruker Google-sjefen NotebookLM

– KI jobber under panseret på de fleste verktøyene jeg sitter med daglig, det være seg prediksjon av marked, etterspørsel og tilbud, eller resultatrapporter. Av programmer som er bredt tilgjengelig, så har jeg blitt «power user» av NotebookLM det siste året – fra det var et internt eksperiment til det gikk viralt i høst, røper administrerende direktør i Google Norge, Tine Austvoll Jensen.

Digi har tidligere spurt toppsjef i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, om hvordan hun benytter kunstig intelligens og hvordan hun mener norske firmaer bør skape vekst med nye KI-verktøy.

Nå er turen kommet til lederen av Google Norge.

Google som blant annet har hatt uhell med sine billedgenereringsverktøy, har den siste tiden virkelig meldt seg på KI-kappløpet blant annet med sin NotebookLM – et gratisverktøy som kan bli ekspert på og gi deg svar fra alt av dokumenter, lydfiler og weblenker som du laster opp. Opp til 50 ulike kilder kan legges i en og samme «notebook». Grensesnittet er i form av en chatbot der man kan få svar på spørsmål om kildene, uten hallusinasjonene som kan oppstå i forhåndstrente språkmodeller som ChatGPT.

Tjenesten ble nylig virkelig en snakkis og trendet på X (tidligere Twitter), ifølge Digital Norway. Dette er særlig på grunn av funksjonen «dyp samtale», som gjør at man på få minutter kan lage en podkast om et hvert dokument du laster opp – en prat med to ganske så troverdige stemmer.

En ny oppdatering gjør det også enklere å påvirke hvordan podkastpraten blir, ifølge Forbes.

Google Norges toppleder benytter selv verktøyet til flere oppgaver forteller hun – blant annet for å samle rapporter og presentasjoner, fordelt på tema.

– Jeg har for eksempel samlet på rapporter som ser på prognoser av hvordan KI kan påvirke norsk økonomi i årene fremover, og kan hente frem statistikk uten å måtte huske akkurat hvilken rapport et gitt tall dukket opp i. Det er som Ctrl+F på steroider, skriver hun i en epost til Digi.

Flere verktøy

Google-sjefen mener at arbeidsflyten i hverdagen blir annerledes når man tar i bruk nye KI-verktøy.

– Det har vært en læringskurve å få det til å fungere for meg, røper hun.

– Når jeg er i et mer utforskende modus, bruker jeg ofte Gemini til å komme med ideer, eller variasjoner på egne ideer. Det kan være noe så enkelt som å gi meg 20 forslag til overskrifter på en tekst, eller å skrive 20 utkast på selve teksten.

Jensen benytter også flittig funksjonen for oppsummeringer av store rapporter og dokumenter.

– Det er helt genialt. Ofte trenger jeg bare et kort sammendrag, så jeg kan vurdere om jeg skal dykke videre inn i materien, eller gå videre.

Lage norske varianter

Selv om Google-sjefen er storbruker av firmaets egne løsninger, anbefaler Jensen norske firma å lage egne KI-verktøy i tillegg til og basert på løsningene til de amerikanske IT-gigantene.

– Det er helt essensielt. Enkelt sagt så tilbyr vi byggeklossene som norske virksomheter kan bygge sine løsninger på. Samtidig sitter mange norske miljøer på unik kunnskap og ikke minst data eller datapotensial. Tenk kraftindustri, sjønæring og infrastruktur. Dette er sektorer Norge har mange tiår med erfaring innen, og mulighet til å kombinere med teknologisk nyvinning for å ta verdensledende posisjoner, mener hun.

Topplederen mener videre at «digital forestillingsevne» er det som skal til for at Norge skal få en mer ledende posisjon i KI-bruk internasjonalt.

– Digital forestillingsevne er i ferd med å bli et godt norsk buzzord allerede, men det er noe i det. Evne til å kombinere domenekunnskap og innsikt i hvilke teknologiske muligheter som er tilgjengelig og mulig å realisere, er nøkkelen. Kompetansene finnes i Norge allerede, men de må settes sammen for å løse spesifikke utfordringer.

Krever lederskap

Jensens råd til norske firmaer er at vekst og nyutvikling med KI-verktøy bør skje både på operativt og på strategisk nivå i bedriftene.

– Det er nok viktig å ha flere tanker i hodet samtidig, for noen prosesser handler om effektivisering – for eksempel ved å bruke LLM-er (store språkmodeller journ.anm) til å hjelpe deg med kode, tekst, eller annet, sier hun og fortsetter:

– Samtidig må man på ledernivå gjøre strategiske vurderinger og valg om hvordan man kan ta i bruk teknologi for å gjøre drastiske, strukturelle forbedringer. Det krever lederskap, godt samarbeid på tvers i ledergruppa, og ikke minst finansdirektører som er villige til å investere.