karriere
Disse 85 har søkt på Forsvarets nye IT-nøkkelposisjoner: – Nytt at så mange kommer fra privat sektor
En IT-sikkerhetssjef, en sjefarkitekt og en sjef for data og kunstig intelligens skal besettes i Forsvaret i høst. – Uvanlig at så mange tunge kandidater søker på denne typen stilling i offentlig sektor, sier rekrutteringsrådgiver Rune Frøyslie.
Forsvaret har lyst ut tre nye nøkkelposisjoner på strategisk nivå innen IKT: IT-sikkerhetssjef (CISO), sjefsarkitekt og sjef for data og kunstig intelligens.
– Dette er tre veldig sentrale fagområder innenfor Forsvarets IKT-virksomhet, som de nye fagdirektørene vil få ansvar for å følge opp, forteller Bjørn-Tore Markussen, Forsvarets direktør for teknologi og IKT, til Digi.
«For å strategisk styre og utvikle Forsvarets og sektorens teknologi- og IKT-område er det etablert en enhet i Forsvarssjefens stab (Forsvarsstaben, FST) som nå skal styrkes med tre fagdirektører innenfor IKT-feltet», heter det i utlysningen.
Nå er søknadsfristen gått ut, og totalt rundt 85 personer har søkt på rollene, 8 kvinner og 77 menn. 13 søkere er unntatt offentlighet. Jobben med flest søkere er data- og KI-stillingen, med 41 søkere.
Planen er å få stillingene besatt innen utgangen av november.
Se søkerlistene nederst i saken.
Ansvar i hele forsvarssektoren
– Det er veldig inspirerende og motiverende. Jeg håper at grunnen til at så mange søker handler om Forsvarets samfunnsoppdrag i en vanskelig tid. Det var det som dro meg over for et halvt år siden, sier Markussen.
Han tiltrådte selv i lederjobben i april i år, etter 20 år i privat næringsliv.
Han er en del av forsvarssjefens ledergruppe, og er på vegne av forsvarssjefen utøvende ansvarlig for å styre og utvikle Forsvarets IKT, herunder Cyberforsvaret og forsvarsgrenene.
De nye fagdirektørene vil sammen med Markussen gå inn i forsvarssjefens styringsstab, bestående av rundt 30 personer. Alle de tre stillingene vil ha hele forsvarssektoren som virkeområde.
Fagdirektørene som vil ha Akershus festning i Oslo som arbeidssted, vil rapportere til teknologi- og IKT-direktøren, samt være rådgivere for ham.
Fagdirektørene må kunne sikkerhetsklareres for «strengt hemmelig».
Stillingene vil lønnes etter Statens lønnsregulativ som fagdirektør, som er mellom 996.000 og 1.125.800 kroner i året, avhengig av kvalifikasjoner. Stillingen har også et tillegg på 177.100 kroner per år for ledende personell i Forsvaret. For svært godt kvalifiserte kan høyere lønn vurderes, heter det i utlysningen.
– Uvanlig
– Innenfor disse tunge fagområdet er det stor mangel på kompetanse i det norske markedet. Det er uvanlig at så mange tunge kandidater søker på denne typen stilling i offentlig sektor, sier rådgiver Rune Frøyslie i rekrutteringsselskapet Cruit, som har bistått i prosessen.
De jobber mye med IKT-området og offentlig sektor og skjæringspunktet mellom dem, forteller han.
– Søkerne fordeler seg ganske jevnt på privat og offentlig sektor. At så mange kandidater fra privat sektor søker seg til Forsvaret på dette nivået er nytt. Det mener vi lover veldig godt for den kommende oppbyggingen av IKT i forsvarssektoren, sier han.
85 søkte, men 120 personer skal ha vist interesse for stillingene, ifølge Frøyslie.
Flere IKT-satsinger fremover
Teknologidirektør Bjørn-Tore Markussen tror søkerne ser satsingen på Forsvaret gjennom den nye langtidsplanen som kom i vår.
I langtidsplanen er det en strategisk satsing på Forsvarets digitale grunnmur, ny ERP-løsning for Forsvaret, og datasentre, trekker han frem.
I tillegg kommer satsingen på såkalt «kampnær IKT», bestående blant annet av Mime-programmet, som har en ramme på 11,8 milliarder kroner de neste 12 årene.
Mime-programmet, som investerer i løsninger knyttet til våpenplattformen og kommunikasjonsinfrastruktur, er bare rundt en femtedel av den totale satsingen på kampnær IKT, understreker Markussen.
– Til sammen skal satsningene bidra til økt operativ evne, økt digital sikkerhet og forbedrede dataløsninger, forbedret effektivitet og bedre brukeropplevelser i Forsvaret, sier han.
Dette skal gi et mer etterretningsdrevet forsvar, med forbedret interoperabilitet, altså at systemene på tvers av forsvarssektoren skal kunne snakke bedre sammen.
I tillegg til at systemene moderniseres, så utvikles også strukturen i Forsvaret og måten de samhandler på, moderniseres, forteller Markussen.
Forsvaret er i gang med en større omorganisering av IKT-feltet, der mer ansvar og myndighet flyttes til forsvarssjefens nivå. Omorganiseringen innebærer også at Forsvaret vil organisere utvikling, drift og vedlikehold (UDV) av IKT systemer i team som får ansvar for hele livsløpet til systemene de jobber med.
Søkerlistene:
Obs: Listene viser ti personer per side. Bla for fullstendig liste.