DNB og Universitetet i Oslo skal samarbeide om IT-utdanning

FORSKNINGSPARKEN (digi.no): IT-arkitekter er mangelvare i arbeidsmarkedet, og både DNB og Universitetet i Oslo vil samarbeide for å gjøre noe med det.

Samarbeidet er todelt. De to aktørene samarbeider både om forskning på IT-arkitektur og om å utvikle en årsenhet for IT-arkitektur, basert på DNBs eget interne utdanningstilbud.

• DNBs nettbank var nede: Evry og DNB jobber med feilsøking etter at kjernesystem sviktet

Forskningsprosjektet

UiO starter et forskningsprosjekt på IT-arkitektur i komplekse organisasjoner, for økt kvalitet og sikkerhet innen IT-arkitektur.

DNB betaler en stipendiat fra UiO i tre år. Stipendiatstillingen er tilknyttet institutt for informatikk og forskningsgruppen for digitalisering. Stipendiaten får lønnen sin fra DNB i tre år, og skal bygge forskningen sin på hvordan DNB jobber.

• Gründeretasjen i DNB: Her innoverer de for å overleve

Utdanner egne IT-arkitekter i DNB

Samtidig har DNB begynt å utdanne sine egne folk internt, i det de kaller Architect Greenhouse. UiO er med på å utvikle innholdet i utdanningsprogrammet, som skal bli et utdanningsprogram ved Mat-Nat.

– Det har ikke vært et tema, det er en selvfølge at det skal være åpent for alle, også for våre konkurrenter, sier konserndirektør for IT i DNB, Alf B. Otterstad.

– Hvis vi ser stort på det, er det mangel på folk med spisskompetanse på dette området, og da må vi tenke litt større enn oss selv, sier Otterstad. Han viser til at de har gjort det før, blant annet i samarbeidet om Vipps.

• Google Assistent: DNB blir med på den første bølgen av tjenester

Trenger input fra næringslivet

Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet, forteller at de har noen særlig viktige samarbeidspartnere, som Yara, Equinor, Helse Sør-Øst og nå DNB.

– Vi er avhengig av å samarbeide med bedrifter og enheter i det offentlige. Vi får så mye igjen for det samarbeidet. Vår lærdom har vært at det er viktig for oss å jobbe tett med de som jobber på feltet, sier Dæhlen.

– Vi tilbyr kompetanse og ressurser som skal brukes til å utvikle videreutdanningen, forteller han.

• IT-studenter populære hos næringslivet: IT-utdanningen er den nye oljeutdanningen

Lover at det hele henger på greip

Knut Rolland fra forskningsgruppe for digitalisering i seksjon for digitalisering og entreprenørskap fortalte at hele prosjektet henger sammen.

– Det henger på greip, fortalte han de fremmøtte på signeringen av samarbeidsavtalen.

– Vi skal samarbeide om å utvikle en årsenhet innen IT-arkitektur. Og forskningsprosjektet vil bygge kunnskap som man ønsker å integrere inn i den årsenheten.

Målet er også å lage gode retningslinjer for IT-arkitektur, og bruke norske eksempler.

– Vi er avhengig av samarbeid med næringsliv for å finne gode eksempler å jobbe med. Vi trenger å se hva næringslivet og offentlig sektor driver med, sa Rolland.

• 0,3 x 0,3 millimeter: Universitet har bygd en enda mindre «datamaskin»

Legger til rette for innovasjon

Han mener at digitale plattformer er ekstremt viktig for innovasjon, og veldig mye av det handler om IT-arkitektur.

– Det handler om gode prinsipper for hvordan man bygger software, at man bygger ting inn i moduler som hører sammen og at man da har koblinger mellom disse modulene. Og så kan man tenke på IT-arkitektur på ulike abstraksjonsnivåer, man kan tenke virksomhetsnivå, plattformer og økosystemer for plattformer.

Han mener at IT-arkitektur har gått fra å være et rent teknisk fag til å bli et fag som må sees i et innovasjonsperspektiv. For selv om kvalitet og sikkerhet i systemene er viktig, mener han at blant annet Vipps er et godt eksempel på at ny arkitektur gir nye muligheter.

– Vi studerer ikke bare hvordan dette teknisk sett henger sammen, men at lagdelte, modulære arkitekturer basert på åpne grensesnitt åpner for at du tenker veldig annerledes når du gjør digital innovasjon.

• Master i data science: Næringslivet ringer Blindern for å headhunte datavitenskap-studenter

IT-arkitektur som gir deg gjeld

Forskningen UiO skal gjøre i samarbeid med DNB handler om IT-arkitektur som legger til rette for at virksomheter skal produsere ny forretningsutvikling og innovasjon.

– Disse gamle systemene skal jo henge sammen med de nye. Du ser det på dagligvarehandelen i Norge, som gjerne vil bruke Vipps, men som trenger at de snakker med de eksisterende kundesystemene, sier Rolland

– Mange organisasjoner sliter med det vi kaller teknisk gjeld, enten feil i systemene, fordi utviklerne har tatt noen snarveier som har ført til noen feil. Kanskje enda mer interessant at det er gjeld i arkitekturen. Det går på at du har foretatt noen snarveier eller at du hadde en intensjon da du bygget arkitekturen som ikke gjelder lenger, men nå vil du gjøre noe annet med de applikasjonene som kjører oppå den plattformen, og du vil bygge andre applikasjoner. Da må du kvitte deg med den gjelden før du klarer å utvikle de tingene.

Skal studere opsjoner og gjeld

Ny software og ny arkitektur laget på en smart måte gjør også at du opparbeider deg opsjoner, du muliggjør nye ting, innovasjon og tjenester på toppen av arkitekturen.

– Det vi ønsker å studere, er samspillet mellom digitale opsjoner og digital gjeld. Vi tenker at det er det som må håndteres for at du skal produsere ny forretningsutvikling og innovasjon, sier Rolland.

• Tungregnesenteret ved UiO: Prosjekt vekker internasjonal oppmerksomhet

Mangfold i utdanningen

DNB har gjennom sitt eget utdanningsprogram Architect Greenhouse, startet utdanningen av ti egne ansatte. Ansvarlig for utdanningsprogrammet i DNB Izabela Plaskota fortalte at fire av de ti er kvinner.

– For to store samfunnsaktører som DNB og universitetet, er mangfold et veldig viktig tema som vi har et stort ansvar for å ta videre. For å lage gode IT-løsninger er vi helt avhengig av gode IT-arkitekter som kan jobbe i mangfoldige team, team som består av kvinner, menn, ulike kulturelle bakgrunner og ulik kompetanse, sier Plaskota.