Forfatter: Dette er feilene som får sjefen til å gi opp en jobbsøker

– Jobbsøker-rådene på internett suger. Og søknadseksemplene som ligger der ute, er helt katastrofale.

Martin S. Folkvord rister på hodet.

– De fleste søknadene har altfor formalisert språk. En jeg intervjuet sa: Det føles ikke naturlig når en 25-åring ordlegger seg som en politiker fra 70-tallet.

Folkvord, som til vanlig er journalist i VG, har de siste årene latt seg irritere over det han mener er utdaterte jobbsøker-råd. Nå har han intervjuet 13 mellomledere, i et bredt spekter av bransjer, om jobbsøking til boka «Få jobben!».

– Intervjuene med dem bekrefter at veldig mange av rådene der ute er skikkelig dårlige, sier han.

Fullstendig overflødig

Selv oppdaget Folkvord hvor krøkkete folk ordla seg i jobbsøknader da han var redaktør i Studentavisa i Bergen og satt foran sin første bunke.

– Jeg merket at jeg ble irritert da jeg leste dem. Alle hadde egentlig sendt den samme typen søknad, mener han.

Det er den tradisjonelle, formelle søknaden, spekket med intetsigende adjektiver, han nå vil utfordre.

De fleste jobbportaler oppfordrer til å starte noe à la «Jeg viser til en utlysning på.. og søker herved stillingen som.. ». Men Folkvord fikk medhold i alle intervjuene om at denne setningen er overflødig.

– Nå leverer man ofte søknaden i en portal hvor den eneste funksjonen er å søke en stilling, og det står hvilken jobb du søker på i overskriften. Da skal den som leser søknaden være bra idiot for ikke å skjønne at dette er en søknad på den ledige stillingen, sier han.

– De som leser søknader, sier de gir opp de fleste etter 30 sekunder. Da bør du sløyfe ting som er unødvendige.

Skriv kortere

I den nye boka ramser Folkvord opp en rekke feil han mener de fleste gjør i jobbsøkerprosessen. At folk skriver for langt, i både CV og søknad, er vanligste blunder.

– Veldig mange prøver å få sagt alt om seg selv, og de skriver som om de prøver å få jobben med søknaden. Men målet med en søknad er å komme seg på intervju, sier han og byr på samme metafor som i boka: Tenk som på Tinder.

– Tenk på jobbsøking som om du er på en datingapp. Du får ikke en kjæreste av å chatte der, men du må skrive noe som gjør at du fremstår interessant nok til at folk har lyst til å møte deg.

Motivasjon er unødvendig

Folkvord mener også at folk skriver for mye om både egne behov og private forhold i søknader.

– Mange er veldig opptatt av å fortelle hvorfor de vil skifte beite eller hvorfor jobben vil være bra for dem. Men frem til du er ansatt, bryr ikke sjefen seg om dine behov. Han vil vite hvorfor du kan gjøre en god jobb. Så bruk plassen på de gode argumentene for det, oppfordrer han.

Forfatteren hadde hovedsakelig nyutdannede og yngre søkere i tankene da han skrev boka, og han råder dem til å hoppe over motivasjonen bak jobbsøkingen – om den ikke er veldig god.

– Ganske ofte søker du jobb rett og slett fordi du har lyst på en jobb. Da bør man ikke finne på en motivasjon, mener han og gir et eksempel:

– Universitetet i Oslo laget en fiktiv jobbsøknad for en stilling som samfunnsviter hos Riksrevisjonen og skrev: «Jeg søker stillingen hos dere fordi at jeg er svært motivert til å jobbe for at statlige midler blir brukt i samsvar med Stortingets vedtak». Det finnes ikke en eneste 23-åring som våkner opp om morgenen og drømmer om det.

Folkvord smiler.

– Hvis du skal bruke ordet drøm, må det faktisk være drømmen din. Hvis du søkte jobb som spiss på Barcelona, kunne du ha skrevet drømmejobb. Men den stillingen blir ikke lyst ut på Finn.no. Dropp motivasjonen om det høres svulstig ut.

Av bedriftene Folkvord intervjuet, er Equinor, Aker, Telenor og DNB blant dem som ansetter teknologer og ingeniører, og han innrømmer at motivasjon kan nevnes om den er troverdig. Men legger til:

– Motivasjonen er ikke et must for å bli kalt inn på intervju, sjefene er først og fremst opptatt av om du kan gjøre en god jobb. Motivasjon kan man snakke om på intervjuet, mener han.

Dropp adjektivene

De fleste jobbportaler oppfordrer jobbsøkere til å finne passende adjektiver om seg selv i en søknad. Men det er et dårlig råd, ifølge Folkvord.

– Folk skriver adjektiv over en lav sko. Detaljorientert, hardtarbeidende, ansvarlig, positiv. Den som leser søknaden, tror ikke på det – med mindre du gir dem grunn til å tro det. Men hvis du skriver at du fullførte studiene på halvparten av tiden, mens du hadde en 30 prosents deltidsjobb, da tror de at du er hardtarbeidende. Du må komme med eksempler.

Utvalgt erfaring

CV-en bør også være kort, ifølge lederne Folkvord har intervjuet. Hans råd er at den ikke bør være på mer enn én side, om du ikke har tiår med erfaring og mange jobbskifter. Den bør også bare inneholde erfaringer som er relevante for den aktuelle stillingen. Språk eller at du var trener for fotballaget til barnet ditt er, ifølge ham, ikke relevant.

– Du skal ikke bare ramse opp masse tidligere erfaringer. Det er de siste tingene som teller, så skriv i omvendt kronologisk rekkefølge, og ikke ta med alt. Finn ut hva som ser best ut for den aktuelle arbeidsgiveren og sats på det. Kutt alt som ikke gjør deg attraktiv, råder forfatteren.

– Klarer du å kutte ned CV-en, viser det at du kan prioritere, noe som er viktig i alle jobber.

Ikke bruk kunstig intelligens

Forfatteren har skrevet det meste av den nye boka fra hjemmekontor på verandaen sin. I den råder han jobbsøkere til å tilpasse både søknad og CV til hver stilling de søker. Søknadsteksten bør så utdype informasjonen fra CV-en.

Selv har han sansen for en uformell inngang, som «Heisann», for å vekke interesse. Men innrømmer at det kanskje ikke passer alle steder. Folk bør uansett luke ut det formelle språket, er poenget hans.

– Hvis du leser høyt for deg selv og kjenner at «dette kunne jeg aldri sagt», eller «dette høres helt dumt» – da høres det dumt ut, og du bør endre det. Skriv søknaden som om du skulle fortalt noe til samboeren eller vennen din, oppfordrer han.

Folkvord avslutter med at du aldri må benytte kunstig intelligens (KI) for å skrive en søknad.

– Alle lederne har KI-antennene ute, og mistenker de at du har skrevet søknad med kunstig intelligens, legger de vekk søknaden, røper han.

– KI er jo lært opp på disse klassiske jobbsøknadene, med det formelle språket. Så hvis du skriver en veldig tradisjonell søknad, er risikoen for at noen mistenker at den er skrevet med KI, høyere. KI klarer heller ikke si noe annet om deg enn det som står i CV-en, så bare dropp det.

Langt fra alle er enige i rådene Folkvold kommer med. Les mer om kritikken her.