Frykter at flere misfornøyde ansatte vil slutte i jobbene sine

Etter 2020 har det blitt flere ledige stillinger, men vi har ikke blitt flere arbeidstakere. Norske virksomheter mangler faktisk 70.000 arbeidstakere, ifølge Nav.

En undersøkelse utført av Kantar for HR Norge viser at vi er litt mindre knyttet til jobben enn før. 69 prosent av oss sier at vi har sterk tilhørighet til jobben. Det er litt lavere enn tidligere år, da den har vært over 70 prosent.

– Vi ser at folk sitter løst i salen, sier Even Bolstad, leder i HR Norge.

Han ser at kurven går bratt nedover og er bekymret for konsekvensene.

– Det går nedover, riktignok fra et skyhøyt nivå. Det trigger at folk presterer dårligere og at de slutter – i et godt arbeidsmarked. I Norge har vi ikke så høy barriere for å skifte jobb, og det er mye bra i det, men sett fra arbeidsgiverens side vil det fort koste en årslønn, sier Bolstad.

Folk ble i større grad værende i jobbene sine mens krisen pågikk. Nå er pandemien over, og det er kanskje flere enn vanlig som har lyst til å flytte på seg.

Bolstad kaller det for strikkeffekten, den du får når du drar i en strikk og så slipper den. I tillegg viser han til den litt mer kjente ketsjupeffekten.

Det er mangel på arbeidskraft i Norge. Det gir en ketsjupeffekt med flere årsaker til å slutte i din nåværende jobb:

• Virksomhetene søker etter arbeidskraft, men det er ikke nok folk til å gjøre jobbene det er behov for. Det gjør at det er arbeidstakers marked og lettere å få en ny jobb.
• Det gjør også at det kan være flere arbeidsoppgaver enn før som faller på dem som er igjen når folk slutter.
• Lønnsmessig lønner det seg å skifte jobb fremfor å bli.

– Det har vært dugnad lenge nok. På vei ut av denne dugnaden som ikke tar slutt, møter du et arbeidsmarked som vil ha deg.

Henrik Øhrn, fagansvarlig for undersøkelser i HR Norge, forklarer at tilhørigheten varierer mellom bransjer, men at den har gått gradvis nedover fra 2009 og fikk en skikkelig dupp etter pandemien. Tilhørighet og engasjement henger ifølge HR Norge sammen og er en indikasjon rett og slett på hvor mye vi bryr oss om jobben vår.

– De fleste virksomheter ønsker at de ansatte skal føle den tilknytningen og tilhørigheten, sier Øhrn.

Men det er vanskelig å treffe alle med de samme tiltakene for å holde på tilhørighet. Mens lønn er viktig for noen, har det lite å si for andre.

– Det er en kjempestor utfordring, blant annet på grunn av generasjonsforskjeller, forskjell på hvilke ting man vektlegger i ulike livsfaser, sier Øhrn.

Segmentering kan være løsningen.

Dyrt og vanskelig å ansette

For arbeidsgivere er det dyrt at folk slutter. En tommelfingerregel er at det kan koste mer enn en årslønn fordi ansettelsesprosess og onboarding krever ressurser og kolleger må gjøre mer i perioder – og den som slutter, presterer dårligere mot slutten av sin ansettelsestid.

De som ikke kan få ny jobb, men mistrives, kaller Bolstad for innelåste medarbeidere. De som av ulike årsaker ikke får en ny jobb selv om de ønsker det.

– De blir sure, presterer dårlig, blir negative og sprer negativitet. Har du en innelåst medarbeider, må du enten utfordre vedkommende til selv å ta fatt i situasjonen, gi vedkommende noe å vokse på, påfyll, eller så må du hjelpe vedkommende å slutte, sier Bolstad.

Han har følgende råd til misfornøyde ansatte som vil øke trivselen der de er:

– Søk ansvar, ta utdanning, grip mulighetene og invester i arbeidsgiver. Hvis du er på tilbudssiden som arbeidstaker, vil en leder ofte respondere utrolig positivt på det. Hvis du signaliserer gretten misnøye, kan du få det tilbake. Det er akkurat det samme med arbeidsgiver – hvis du signaliserer mistillit, får du det i retur.