Annonse
karriere
Har du fått nye oppgaver i det siste? Disse 6 tipsene kan gi deg mye høyere lønn
En samtale ved kaffemaskinen er ofte alt som skal til for å få forhandlingene i gang.
Har du fått mer å gjøre det siste året? Føler du at tiden ikke lenger strekker til? Blir det lange kvelder og tidlige morgener? Da er det kanskje på tide å ta en liten prat med arbeidsgiver. Som hovedregel betyr nemlig økt arbeidspress og flere oppgaver høyere lønn.
Digi.no har snakket med to av Norges fremste eksperter på lønnsforhandlinger. De gir deg de beste tipsene for å gjøre saldoen på lønnskontoen litt mer spiselig i slutten av måneden.
– Hvis det har gått seks måneder etter at du har fått tildelt nye arbeidsoppgaver med økt arbeidsbelastning er det på tide å be om lønnsamtaler, hvis du ikke allerede er blitt kompensert for denne ekstrabelastningen, sier ekspert Øivind Anti Nilsen til digi.no.
Uformelle samtaler ved kaffeautomaten er en god start
Hvordan du kommer deg frem til forhandlingsbordet er ikke så viktig.
En uformell samtale med sjefen ved kaffeautomaten kan være vel så effektiv som en formell epost. Det finnes nemlig ikke noen fasit på hvordan en lønnsforhandling bør initieres.
Men på et felt er de norske ekspertene helt samstemte: still forberedt!
Øivind Anti Nilsen er professor i samfunnsøkonomi ved Norge handelshøyskole. Han mener det er lurt å finne ut hva det er som gjør at nettopp du fortjener mer i lønn enn dine kolleger.
Annonse
– For å synliggjøre dette bør du stille godt forberedt og vise frem hva du har gjort de siste to årene som skiller seg ut.
Du skal kompenseres for jobben
Anti Nilsen sier du skal kompenseres for oppgaver som strekker seg lenger enn det stillingen krever av deg.
NHH-professoren forklarer at sjefene ofte signaliserer hva de forventer av deg gjennom medarbeidersamtaler.
Hvordan du som arbeidstaker scorer på de uttalte målene til bedriften gir deg også forhandlingsgrunnlag i lønnsforhandlinger, mener han.
Videre mener professoren det er viktig å vise at du faktisk bidrar mer enn bedriften forventer av deg. Alt du bidrar med utover stillingsbeskrivelsen, bør i utgangspunktet kompenseres for, konstaterer han.
Annonse
Anti Nilsen mener at disse bidragene ikke nødvendigvis trenger å knyttes direkte til bedriftens sluttmål.
Bidrag til fellesskapet har også verdi
– Bidrar du mye sosialt i fellesskapet og er en god lagspiller, som gjør de andre gode, er det viktig å synliggjøre det for sjefene. Er du involvert i prosesser som ikke står på papiret noe sted, bør du allikevel trekke frem disse tingene i en forhandling. Det er svært viktig å gjøre dine gode egenskaper som ikke er så synlige, synlige, sier Anti Nilsen til digi.no.
– Hvordan gjør man det uten å virke arrogant?
– Man kan ha deltatt i de viktige debattene selv om navnet ditt ikke fremkommer i rapporten. Derfor er det viktig å trekke frem disse tingene på en ydmyk måte. Ledelsen er ikke med på alle møter. Om du ikke trekker frem de gode egenskapene selv, er det ingen andre som kommer til å gjøre det for deg. Jeg mener at det ikke er arrogant å konkretisere hva man faktisk bidrar med, konstaterer han.
Så mye bør du be om
Annonse
Når du endelig har kommet deg til forhandlingsbordet bør du ha med deg en skriftlig slagplan.
For det første gjør en plan alt mye enklere for deg når du skal forhandle frem bedre lønn. For det andre signaliserer du arbeidsgiver at du er ryddig og strukturert, forklarer NHH-eksperten.
Men hvor mye skal du be om? For å vite hvor du bør legge lista må du saumfare terrenget. Hva tjener kollegene dine? Har du noen bekjente som har tilsvarende stilling som deg? Hva tjener de?
Alle opplysninger du kan skrape sammen vil gi deg bedre forhandlingsgrunnlag.
(artikkelen fortsetter under)
BI-professor: – Du er verdt mer enn du tror
Annonse
Professor Laura Traavik ved Institutt for ledelse og organisasjoner på Handelshøyskolen BI mener det er bedre å legge seg for høyt enn lavt.
BI-professoren mener du aldri skal være redd for å spørre om mer i lønn. Traavik sier at mange arbeidstakere er alt for ydmyke når det kommer til nettopp dette punktet.
Videre forklarer Traavik til digi.no at alle ansatte har en verdi for bedriften de jobber i. Med flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver enn du har tidligere har hatt, vil din verdi for bedriften fort være mye høyere enn du selv anslår.
Ønsker du for eksempel 100 000 kroner som kompensasjon for økt arbeidsmengde og ansvar, bør du legge deg en del høyere enn dette i starten av forhandlingene.
Viktig å sette minstebeløp
Men du bør allikevel ha et minstebeløp som du ikke er villig til å rikke deg videre ned på, argumenterer hun.
Annonse
– Når du går inn i forhandlingen er det svært viktig å ha klare mål. Tror du for eksempel at du klarerer å klatre fem lønnstrinn skal du begynne høyere. Men det er en balansegang her, konstaterer BI-professoren, før hun fortsetter:
– Du bør ikke begynne så høyt at arbeidsgiver ikke tar deg alvorlig. Samtidig er det viktig å tenke på at jo høyere du begynner, jo bedre vil utfallet være for deg selv. Du skal allikevel ikke gå så høyt at motparten blir støtt. Det er en fin balansegang her.
Kan du gå til en annen sjef?
Om du ikke blir hørt i lønnsforhandlingen mener Traavik det er viktig å tenke på hvem det er du har forhandlet med.
Er det mulig å gå andre veier for å oppnå lønnsmålet? Kan du gå til lederen som befinner seg på nivået høyere enn din nærmeste sjef? spør hun.
At selskapet er dårlig økonomisk stelt er heller ingen grunn til at det ikke skal være mulig å få til en pakkeløsning der du kanskje får et lavere lønnstillegg en du kanskje hadde sett for deg, men samtidig får flere frynsegoder.
– Dårlig økonomi er uansett ikke en grunn til å droppe forhandlingene. For det kan være andre goder du kan kompenseres med. Du kan få en bedre stillingstittel, eller du kan kreve andre frynsegoder. En bedre stillingstittel – som for eksempel involverer personalansvar – vil gi deg høyere lønn på et senere tidspunkt, fordi du har fått konkretisert en høyere verdi i selskapet.
Finnes det noen frynsegoder du ønsker deg?
Du bør også ha i tankene at det kanskje ikke er rom for lønnsforhandlinger i det hele tatt. Spesielt hvis bedriften befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.
Traavik mener da at denne type kompromisser er gode løsninger, så lenge du selv er fornøyd.
Men nye fancy stillingsbeskrivelser og bedre frynsegoder veier ikke alltid opp.
– Før du går inn i forhandlingen bør du ha satt deg en konkret målsetning for hva det er du ønsker å oppnå. Om du bare er ute etter høyere lønn, og selskapet ikke kan gi deg det, er det kanskje på tide å pakke sammen og begynne jakten etter en ny arbeidsgiver. konstaterer hun.
NHH-professor Øivind Anti Nilsen mener på den annen side at det lønnssamtaler ikke bør ende opp som en konflikt.
– Å si at du ønsker å slutte for at du ikke får bedre betalt vinner du ikke frem med. Du tjener alt på å gå frem ved hjelp av en ryddig fremtoning. Du skal ikke spille tøff og kreve høyere lønn fra i morgen av, mener han.
Lønna er ditt eget ansvar!
NHH-eksperten mener det både er i din og bedriftens interesse at du lønnes for jobben du legger ned.
Anti Nilsen konkluderer med at du ikke må se på lønnsavtaler som en interessekonflikt mellom deg og arbeidsgiver.
– Å ha forskjellige interesser og synspunkter er både lov og helt legitimt. Å gå inn i en lønnsforhandling er ikke en konflikt du legger opp til, tvert imot signaliserer du at du ønsker å være med i bedriften videre. Det er viktig å signalisere at du og bedriften har felles interesser for fremtiden. Vis at din innsats tjener bedriften, og at dere to jobber på lag frem mot et felles mål.
– Hvem er det som bør initiere disse forhandlingene?
– Det er det medarbeiderne som bør gjøre. En bedrift kan ha mange ansatte, og din nærmeste leder kan ha ansvar for flere medarbeidere. Det kan fort føre til at du blir usynlig. Så lenge du angriper lønnsforhandlingene på en ryddig måte, ser jeg absolutt ingen problemer med å ta initiativ til en slik samtale, konkluderer han.
(artikkelen fortsetter under)
– Still deg positiv til økt arbeidsbelastning, men krev kompensasjon
Er det stort press og belastning på deg i organisasjonen mener han det er helt betimelig at du skal få en kompensasjon for dette.
NHH-eksperten sier du bør si at du stiller deg positiv til den økte arbeidsmengden, men at du da også krever at du kompenseres for det.
– Det er viktig at ansvar og arbeidsoppgaver står i samsvar med avlønningen. Nye arbeidsoppgaver bør tilsi høyere lønn. Er det en dramatisk endring av arbeidsoppgaver og arbeidspress bør du initiere en samtale med nærmeste leder snarest, sammenfatter han.
Seks ting du bør ha i bakhodet, før du går til forhandlingsbordet:
1) Still godt forberedt til forhandlingene
Sørg for at du har tenkt igjennom kontekst, alternativer, argumentasjon og forhandlingsstrategi.
2) Konkretiserer hva du faktisk bidrar med
Vis at du og bedriften din jobber sammen mot et felles mål.
3) Sørg for at sjefen ser din verdi
Lag en liste over arbeidsoppgaver, ansvarsområder og annen kompetanse du tilfører selskapet. Er du en god lagspiller som gjør kollegene dine gode, er dette noe du bør opplyse om. Skaper du noe av verdi bør du konkretisere denne verdien i tall.
4) Vær rolig og behersket når du argumenterer
En lønnsforhandling er ikke en konfliktsone. Du vinner sjeldent noe på å sette hardt mot hardt. Konsentrerer deg om deg selv, og hva du bidrar med. Ikke tenkt for mye på kollegene dine.
5) Du bør unngå dette ved forhandlingsbordet
Ikke lat som du har andre alternativer hvis du ikke har det. Har du ikke en plan er det lett å havne i fallgruvene som ofte gjør at du spiller på følelser, og dermed gir deg i kast med usaklig argumentasjon.
6) Du setter premisset for lønnsforhandlingen
Husk at du setter premisset for lønnsforhandlingene, ikke sjefene dine. En lønnsforhandling er ikke en dragkamp, og stort sett kommer ingen av partene helt fornøyde ut av disse forhandlingene. Ha det i bakhodet, så du ikke setter målene urealistisk høye.
