Hevder Norge trenger 40.000 nye IT-folk – men dataingeniøren sliter

– Når bedrifter skal vise seg frem på skolen, sier alle: Vi trenger dere når dere er ferdige. Men jeg er nå usikker på om dette stemmer, sier Mads Bjerke-Jørgensen (39).

39-åringen har hatt ulike IT-stillinger og fungert som alt fra IT-ansvarlig til systemansvarlig og systemkonsulent siden 2015. Men uten formell utdannelse fikk han ikke de jobbene han drømte om. Så 39-åringen, som aldri fullførte videregående som ungdom, satte seg på skolebenken for 3,5 år siden. Først for generell studiekompetanse, før han kunne starte på dataingeniørstudiet.

I disse dager leverer han sin avsluttende bacheloroppgave ved Høgskolen i Østfold, og han har søkt flere jobber den siste tiden. Han trodde det skulle bli enklere å bli innkalt på intervjuer nå som han har en utdannelse å vise til. Men det har vist seg å ikke være så lett allikevel, forteller han Digi.

– Jeg har jo masse erfaring, så jeg synes det er litt overraskende.

I hvilken IT-sektor?

39-åringen, som opprinnelig er fra Danmark, legger til at han ønsker å utfordre de mange historiene om at IT-bransjen mangler folk. Han undrer oppriktig på om tallene fra Abelia og IKT Norge-rapporten, om at Norge kommer til å mangle 40.000 IT-folk innen 2030, stemmer.

– I hvilken sektor av IT-verdenen er det? spør Bjerke-Jørgensen.

– Da jeg startet denne utdannelsen, følte jeg meg trygg på at jeg ville gå til en bransje hvor jeg var sikret jobb i fremtiden. Og ryktene sa også at mange fikk seg jobb før studiet var avsluttet, fordi bedriftene headhuntet elever og mangelen på folk var stor. Dette er ikke den virkeligheten jeg nå er kjent med.

Mister mangfold

Bjerke-Jørgensen vil i tillegg utfordre ledere i bransjen som sier de ønsker et mangfold av medarbeidere. Han opplever ikke det.

39-åringen søker stillinger for nyutdannede, men er redd for at alderen gjør ham mindre attraktiv.

Han er i tillegg redd for at karaktergjennomsnittet på C fører til avslag. Men legger til at han selv, som aldri har vært skoleflink, er fornøyd med karakterene.

– Har du bestått utdannelsen, så har du bestått utdannelsen. Mange bedrifter glemmer at de som har fått C, er vant til å kjempe seg frem og kan gjøre en vel så god jobb. Skal alle ha A, kommer vi til å mangle dobbelt så mange IT-folk innen seks år, mener han.

Han forstår imidlertid at arbeidsgivere vil ha de beste kandidatene, men mener slik rekruttering gir lite mangfold.

– Arbeidsgivere går glipp av mange med driv og engasjement til å få til ting.

Mads Bjerke-Jørgensen startet karrieren i Norge som kjøkkenselger. Nå som det er færre jobber i IT-bransjen, er han redd han må gå andre veier enn dit han vil og har jobbet for å komme til.

– Jeg er fortsatt optimist og håper og tror at det finnes noen der ute som ser min kompetanse og arbeidserfaring som en nyttig ressurs i deres bedrift.

Det offentlige må bidra

Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge, er kjent med at arbeidsmarkedet for IT-folk er utfordrende om dagen.

– Det stemmer at markedet har vært ustabilt over en periode. Dette fører til at mange konsulenthus nå søker mot offentlig sektor, sier hun til Digi.

Paulsen mener derfor det offentlige må bidra med å sikre jobb for flere teknologer.

– Det er en åpenbar oppgave for fellesskapet å bidra til at vi får med oss også de nyutdannede inn i sektoren. Det kan ikke private aktører løse alene, sier hun og legger til:

– Bransjens evne til å ta imot, skolere og utvikle nyutdannede teknologer avhenger av at også det offentlige tar sitt ansvar med å få inn ulike erfaringer i teamene. Tidligere kunne man presentere sammensatte team, men nå plukker de én og én cv. Både bransjen og det offentlige må sikre at nyutdanna blir med på ferden. Kompetanse er ferskvare, og teknologiutviklingen vokser eksponentielt. Nyutdannede kan ha sistehåndskunnskap om ny teknologi. Vi ønsker dialog med regjeringen om dette.

Paulsen forteller at IKT-Norge fortsatt spår en mangel på IT-folk i årene som kommer, spesielt etter de med spesialistkunnskap innen kunstig intelligens. Hun oppfordrer imidlertid offentlige virksomheter til å ansette et mangfold av kandidater.

– Det er et samfunnsansvar å kreve mangfold i produksjonen av IT-tjenester. Vi oppfordrer offentlig sektor til å sette sammen mangfoldige team med god fordeling av alder, kjønn, funksjonsnedsettelser og bakgrunn, sier hun.

Staten mindre attraktivt

Statssekretær ved Digitaliseringsdepartementet, Gunn Karin Gjul (Ap), mener Norge vil trenge mange flere arbeidstakere med IT-kompetanse i årene som kommer, både nyutdannede og mer erfarne.

– Regjeringen er derfor opptatt av å sikre at Norge har tilstrekkelig tilgang på IT-kompetanse. Antall IT-studenter ved offentlige universiteter og høgskoler har økt fra cirka 8000 i 2010 til 18.000 i 2021, skriver hun i en epost til Digi.

Hun fortsetter med å vise til tall fra Arbeidsgiverbarometeret i staten som viser at statlige virksomheter i flere år har slitt med å rekruttere IT-personell.

– Etterspørselen etter IT-kompetanse er med andre ord stor, også i staten. En fersk undersøkelse fra Oslo Economics tyder imidlertid på at IT-studenter ser på en jobb i staten som mindre attraktivt enn flere andre yrkesgrupper. Det må vi gjøre noe med. Vår jobb framover blir derfor å løfte fram de spennende IT-jobbene som finnes i offentlig sektor, slik at flere unge nyutdannede søker seg til oss.