IT-bedrifter mener lærlinger er en viktig kompetanse­ressurs

OSLO (digi.no): Mens etterspørselen etter studenter med høyere utdanning innen IT stadig vokser, skryter flere IT-bedrifter av en ressurs som nok er undervurdert, eller rett og slett ukjent, hos mange: Lærlinger fra IKT-fag på videregående skole.

Fra Kuben videregående skole i Oslo henter mange forskjellige typer virksomheter IKT-lærlinger. Både virksomheter som kommunens helseetat og utdanningsetat, men også rene IT-bedrifter som Intility og Basefarm, anser lærlingene som en viktig ressurs.

– Mange blir stjerner

I vår artikkelserie om det økende behovet for IT-kompetanse hos virksomhetene, fortalte Evrys ekspert på AI og fremvoksende teknologier, Elin Hauge, at også de har begynt å ta inn IKT-lærlinger.

– I vår hverdag har vi flere oppgaver som ikke nødvendigvis krever at du har en bachelor eller master. Du må kunne litt om drift av systemer, applikasjonsdrift, serverdrift, infrastruktur. Men det kan vi fint finne hos folk som kommer fra IKT-linja på videregående, sa hun.

Ane Lægland driver med rekruttering og talentutvikling hos Intility, og forteller at lærlingordningen er en kjempeviktig ressurs for å få flinke teknikere til selskapet.

– Vi har hatt 55 elever som har tatt fagbrev hos oss, og over 40 av dem jobber her ennå. Vi tenker langsiktig når vi tar inn lærlinger, og vil at de skal bli værende og jobbe som teknikere for oss etter fullført fagbrev, sier hun.

Bjart Kvarme, direktør i Basefarm, kan også melde om svært gode erfaringer med IKT-lærlingene de har hatt hos seg.

– De aller fleste går videre inn i fast jobb hos oss etter at de har fullført fagbrev, og mange av dem blir stjerner hos oss. Vi er et selskap som vokser, og vi er avhengig av å finne gode talenter og holde på dem.

Får igjen mer enn de investerer

Både Lægland og Kvarme er tydelige på at ressursene det krever å lære opp og hjelpe en elev til å fullføre fagbrev, er mer enn verdt det i forhold til hva de får igjen.

– Tida vi bruker på det får vi veldig igjen for, og de bli svært viktige for oss. Etter lærlingtida er de mer enn klare for fast jobb, og kan gå videre til alt fra support og setup hos kunder, til utvikling og sikkerhet, forteller Lægland.

Kvarme forteller at de selvfølgelig må ha en god opplæringsprosess, og at det har de både for lærlingene og for de nye som kommer inn med høyere utdanning.

– Vi må selvsagt sette inn en del ressurser på å ta vår oppgave som lærebedrift alvorlig, så vi bruker mye tid på opplæring og oppfølging. Men i sum får vi absolutt mer igjen for det enn det vi investerer.

– Etter at lærlingene har vært gjennom en ganske standardisert opplæringsprosess, tror jeg ikke det er så mange internt i selskapet som vet om de forholder seg til en lærling eller en som har høyere utdanning. Mange av dem blir aktivt forsøkt rekruttert inn i andre avdelinger av lederne som har sett hvor bra de jobber, sier han.

Flinke, kvikke og lærer fort

Digi.no var med da helseetatens IKT-seksjon i Oslo kommune var på besøk hos Kuben vgs. for å gjennomføre «speed-intervjuer» med de potensielle lærlingene.

Seksjonsleder Elanchelian Nadarajah var til stede sammen med tidligere lærling – nå fast ansatt – Bartosz Skladanowski, og nåværende lærling Victoria Aris Astudillo.

Nadarajah forteller at de tar inn en eller to lærlinger hver år, og at de garanterer at 100% av elevene består fagprøven etter å ha vært hos dem. Også de er svært fornøyde med lærlingordningen.

– Vi har aldri fått noen negative tilbakemeldinger om lærlingene våre. De er veldig flinke, de er kvikke, og de lærer fort. Hos oss blir de behandlet som ansatte og får stort ansvar fra første dag, og de de er ute hos merker ingen forskjell på at de er lærlinger i stedet for vanlig ansatte.

Blant elevene som er inne til «speed-intervju», er 21 år gamle Merwarid Paiz og 17 år gamle Abdirisaq Hussein Daror. De er motiverte for å få jobbe med IT, og møter trioen fra helseetaten med stor entusiasme.

Paiz har allerede fullført videregående med studiespesialisering, men søkte seg inn på nytt da hun fant ut at hun ønsket å gå IKT-fag. Daror forteller at han er veldig datainteressert, og blant annet pleide å bygge PC selv. IKT på Kuben var førstevalget hans da han søkte.

God ressurs for IT-bedrifter

Lærer for IKT-klassen, Grete Rian, forteller at det vanligvis er 30-35 av omtrent 50 elever som hvert år får lærlingplass. Hun påpeker at med dagens store behov for IT-kompetanse, er det nok flere som med fordel kunne fått øynene opp for disse elevene.

– Vanlige arbeidsoppgaver i lærlingperioden er drift og vedlikehold av IKT-systemer og programvare, informasjonssikkerhet, etikk og personvern, service og brukerstøtte. Men dette varierer veldig fra bedrift til bedrift, forteller hun.

– Mange elever har stor egeninteresse for IKT før de starter på videregående. Det er også elever som får lærlingplasser der de sitter med koding, og for eksempel utvikler bedriftens hjemmeside.

Hun legger til at virksomhetene dessuten får tilskudd fra fylkeskommunen for å ha lærlinger, og at det dermed er langt lavere kostnader ved å ansette lærlinger enn en vanlig ansatt.

Sven Thaulow, leder for IKT-Norges kompetanseforum og direktør i Cisco, tror slike lærlingordninger kan hjelpe mange bedrifter med mangelen på IT-kompetanse. Cisco er i dag ikke lærebedrift, men Thaulow ser ikke bort fra at det kan være en aktuell ordning også for dem.

– IT er et stort område med mange forskjellige arbeidsoppgaver, og i en del tilfeller vil man nok ha behov for høyere utdanning og et sterkere grunnlag for å møte oppgavene, men ikke i alle.

– Jeg vil absolutt si at dette kan være en god ressurs for en del IT-bedrifter, sier Thaulow.