IT-folk har mest hjemmekontor - stresser mindre og jobber mer

Den ferske, årlige undersøkelsen Arbeidslivsbarometeret som Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet utfører på vegne av YS viser at flere har hjemmekontor, og det liker de.

Flere har avtalt faste hjemmekontordager nå i 2022 enn i 2020. Nå svarer 20 prosent at de har hjemmekontor fast, mot under 10 prosent i pandemiåret 2020.

Høy fleksibilitet ble definert som mulighet for hjemmekontor og fleksitid, samt høy innflytelse i arbeidet.

Hele 97 prosent av alle i IT og telekommunikasjon har høy eller noe fleksibilitet i jobben, mot 70 prosent av resten av de spurte i undersøkelsen.

Ingen av de andre bransjene har flere med høy grad av fleksibilitet.

Mari Holm Ingelsrud er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslomet. Der har de laget arbeidslivsbarometeret hvert år siden 2009, på oppdrag for YS.

De har målt fleksibiliteten på tre ulike områder: Innflytelse over eget arbeid, mulighet til fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor.

Alle tre faktorene har vist seg å være positivt for arbeidstakernes stressnivå og balanse mellom jobb og fritid.

– Når vi sammenligner gruppene ser vi veldig tydelig at det å ha høy fleksibilitet er et gode som kan føre til lavere stress, sier Ingelsrud.

Folk med lite fleksibilitet i jobben har høyere jobbrelatert stress, de blir mer utslitt etter jobb, og de har en dårligere balanse mellom jobb og fritid.

Det viser seg også at arbeidstakerne med høy fleksibilitet bruker mer tid på jobb. Årsaken til det kan være at det er lettere å klemme inn noen ekstra timer når arbeidstiden er fleksibel.

Kan øke risiko for utbrenthet

Hjemmekontor kan være positivt fordi man slipper å pendle og får fred til å drive med konsentrasjonskrevende arbeid. Men det er bare når det skjer innenfor en avgrenset arbeidstid.

Samtidig er ikke hjemmekontor bare positivt. Andre undersøkelser viser at dersom arbeidstiden glir ut og man er tilgjengelig på fritiden, øker det risikoen for utbrenthet.

– Det er ikke noe problem med hjemmekontor i seg selv. I en annen studie vi gjorde fant vi ingen uheldige konsekvenser av å jobbe hjemmefra på dagen. Men å jobbe på kveldstid eller alltid være tilgjengelig, er noe annet, sier Ingelsrud.

Undersøkelsen viser også at de som har høy fleksibilitet i arbeidshverdagen i snitt jobber et par timer mer i uka enn de som har mindre fleksibilitet.

– Det henger sammen med at man har tid til å jobbe når det passer. Du kan alltid jobbe litt til, sier Ingelsrud.

Fordel med avgrenset arbeidstid

Noen yrker er lite egnet for fleksibilitet og hjemmekontor, som yrker i helsesektor, varehandel eller bygg og anlegg. De har ikke sett på om det er yrker der hjemmekontor er mulig, uten at det er gitt til arbeidstakerne som en mulighet.

Hjemmekontor i seg selv gir ikke utbrenthet, men det har det å jobbe på hjemmekontor utenom normal arbeidstid og ikke logge av. Hjemmekontor på dagtid, innenfor faste rammer, kan tydeligvis være bra for trivselen.

– Avgrenset arbeidstid er også noe arbeidsgiver kan legge til rette for, ved å avklare hva som er forventningene. Det kan virke som mange arbeidstakere føler at det er en forventning om at de skal være tilgjengelig på kveldstid. Det å være bevisst på når arbeidstiden er kan være lurt fra et ledelsesstandspunkt. Og som arbeidstaker kan det være lurt at man logger av.

Har man mulighet til hjemmekontor, er det samtaler mellom folk, både ledere og kolleger, som er nøkkelen til å få det til å fungere godt, mener Ingelsrud.

– Jeg tror det er lurt å gi folk fleksibilitet, men jeg tror det er lurt å snakke sammen.

Fra et ansattperspektiv kan fleksibilitet handle om muligheten til selv å bestemme når, hvor, hvor

lenge og hvordan man utfører arbeidet. Arbeidslivsundersøkelsen viste at det er en stor andel av arbeidstakere som har innflytelse blant annet hvilke arbeidsoppgaver som utføres.