karriere
Kunne vi jobbet kortere dager uten alle de unyttige oppgavene?
Må du være med på det møtet? Må du skrive den rapporten? Ganske ofte er svaret at nei, det er bare pseudoarbeid, ifølge to danske forfattere som har vakt stor debatt med sin bok om pseudoarbeid i hjemlandet.
Programmerere som bruker tid på å kode noe som de vet ikke blir mye brukt. En konsulent som bruker mye tid på å dokumentere tidsbruk.
Danske Anders Fogh Jensen og Dennis Nørmark har skrevet boka Pseudoarbeid, med undertittelen: «Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting», som ikke trenger å være fullstendig meningsløse oppgaver, men de oppgavene som tar tid som kunne vært brukt på en bedre måte.
Den skapte stor debatt i Danmark da den kom ut der i 2018. Denne høsten er boka utgitt i Norge, og på telefon fra Danmark forteller Jensen om pseudojobbene som foregår i alle yrker.
Teknologer med to streker under svaret-jobber kan fint gjøre pseudoarbeid, forklarer han.
– Det de kan oppleve er alle de tingene som står i veien for at de kan gjøre sine kjerneoppgaver. At de skal fylle ut masse papirer og gjøre oppgaver som er på siden av deres kjernejobb, sier Jensen.
Hvem har en pseudojobb?
Pseudo-prefikset betyr «ikke ekte». Men ifølge forfatterne kan pseudoarbeid føles nødvendig og viktig, og anerkjennes av mange. Man kan få både lønn og anerkjennelse for det. Sjefen kan ha bedt deg eksplisitt om å gjøre det.
Pseudoarbeid trenger ikke å være hele jobben din, men deler av den, som møtet der du blir fortalt det du visste fra før, eller rapporten ingen leser.
Jensen, som er filosof, og medforfatter Nørmark rommer ganske mye i sitt pseudojobb-begrep: Det kan være en oppgave som virker nyttig, men ikke fører til noe med reell konsekvens. Det kan være det du gjør når du later som du jobber, men egentlig slacker litt. Det kan også være når du sorterer mapper på jobben fordi du ikke har nok oppgaver til å fylle arbeidsdagen. Eller når sjefen, som har for lite å gjøre, finner på en meningsløs oppgave for en ansatt.
Jensen definerer pseudojobber som mer enn begrepet bullshit-jobb, som ble lansert av David Graeber i 2018, og handler om jobber som er helt uten reell verdi.
– Vi har også sett på det begrepet bullshit-arbeid og jeg synes at det var for voldsomt å bruke. Det handler ikke bare om konsulenter som selger varm luft, som vi sier i Danmark, sier Anders Fogh Jensen.
Hvorfor ingen sier fra
Så hvorfor sier ikke folk fra om at de har en pseudojobb?
– Det er vanskelig å si fra om det på en arbeidsplass. Man blottlegger både lederen sin og seg selv, sier Jensen.
Han sier også at det finnes folk som har gjort oppgaver lenge og opplever dem som meningsfulle, selv om de oppfyller kriteriene for psaudoarbeid og kanskje ikke har noen verdi for virksomheten eller samfunnet.
Mange synes også at det er skamfullt å ikke gjøre en viktig jobb for mange, mener forfatterne. Det er også risikabelt å si fra om at det er lite å gjøre, da risikerer du jo å gjøre deg selv overflødig.
Men hvorfor vil noen betale lønn for at folk skal utføre pseudojobber? Jensen forklarer det med at pseudojobber kommer snikende, forkledd som ekte oppgaver.
– Det er så mange rasjonelle grunner til at det kommer nytt pseudoarbeide. Hvis noe skal fornyes, så skal det fornyes. Hvis det kan tallfestes, så skal det tallfestes. Alt virker rasjonelt utad, men i det store og det hele kan det være ufornuftig, sier Jensen.
De triste enkeltskjebnene
Han mener også at enkeltskjebnene som trekkes fram i mediene fører til at den samlede konsensusen er at praksis må endres. Krav om økt sikkerhet kan være vanskelig å si nei til.
For eksempel, forteller Jensen, var det en dansk sykehjemsbeboer som trolig ble matforgiftet av flødekartoflene sine og døde. Da førte det til endrede rutiner for tilberedning av maten, med mer kontroll og mer skriftlig dokumentasjon.
– Det er hele tiden rasjonelle grunner til at man gjøre det. Man fremstår som dum eller irrasjonell hvis man sier at dette er unødvendig. En statsråd eller en leder kan ikke gå inn og si at dette skjer bare noen ganger, sier Jensen.
Hva med sjefen? Det er ifølge boka på ingen måte sikkert at sjefen har noe mindre pseudoarbeid enn andre. Jobben på toppen kan dreie seg om å ta beslutninger, og det tar ikke så lang tid. En undersøkelse fra 2008 viste for eksempel at det var ledere som brukte mest til på nettsurfing på irrelevante nettsider i arbeidstiden.
Hva vi kan gjøre
Så hva kan vi gjøre for å sørge for at pseudoarbeid ikke tar tiden vår? Det svaret er litt blandet.
Jensen understreker at han tror vi alle er ansvarlige, selv om det som ansatt kan være vanskelig å si fra, for eksempel hvis vi blir invitert til et møte vi ikke har noe utbytte av å være med på eller noen vil sette gang med å skape noe som det ikke er bruk for.
– Selvfølgelig har lederne ansvar for å gjøre det mulig å si at det er en god ide, men jeg synes ikke vi skal gjøre det.
Alle som kan gi andre oppgaver har et ansvar, mener han.
– Man har et ansvar på mikronivå for å ikke sette for mange ting i gang som setter andre i gang, sier Jensen.
Det de to forfatterne har sett, er at størrelsen på arbeidsplassen har en del å si. Sånn sett er det kanskje fint at det er mange små og mellomstore bedrifter i Norge. For noe skjer når det blir mange folk et sted.
– Man mister oversikten. Vi skal fusjonere, og alt blir større og større, sier Jensen.
Døde av flødekartofler
Jensen mener at det er viktig å lage en kultur der det er mulig å si fra om eget pseudoarbeid, og viser til at bedrifter har laget systemer som har gjort det enkelt for de ansatte å si fra.
– Jeg tror at man bør ha en større mistanke til at ting som utad virker som rasjonelle løsninger, egentlig ikke er det.
Som mannen som døde av flødekartofler og hvordan dødsfallet satte i gang tidkrevende prosedyrer.
– Det er ikke bullshit å kontrollere maten flere ganger mens man lager den. Det er overrasjonalitet, sier Jensen.
Medier som løfter fram enkelthendelser, en nullfeilkultur og manglende tillit til den enkelte kan bidra til pseudoarbeid. Også ønsket om å kontrollere og styre alle de ansatte når det kanskje bare, som en HR-ansatt i Netflix sa, er tre prosent som ikke gjør jobben sin.
– Man kan holde store festtaler om tillit, men det er det økonomiske argumentet om det betaler seg. Og de fleste vil gjøre arbeidet sitt ordentlig, sier Jensen.
Unge vil ha jobb med mening
Flere undersøkelser viser at nyutdannede og unge ønsker seg jobber med mening og samfunnsnytte. I flere undersøkelser er det til og med viktigere enn lønn. Så tyder det på at det kommer en generasjon som ikke vil gjøre pseudoarbeid? Det er ikke Jensen sikker på.
– Jeg tror det blir en god motvekt hvis det blir spørsmål fra ungdommen om hvorfor skal vi gjøre det. Men det kan også være noen ideer i kulturen om at det er meningsfullt å utvikle ny teknologi. Det kan det godt være, hvis mening innebærer å hjelpe organisasjonen eller sivilisasjonen frem, sier Jensen.
Han mener også at det er de erfarne medarbeiderne som har nok tyngde til å la være å gjøre det som blir sagt. Og ny teknologi er tydeligvis ikke alltid løsningen.