Lærdom fra Island til IT-bransjen: Kortere arbeidstid ga flere søkere

Arbeidslivet på Island er ikke helt som i Norge. Islendinger har lengre arbeidsuker og lengre arbeidsliv totalt sett – de starter tidligere og pensjonerer seg senere.

Likevel har de omtrent samme bruttonasjonalinntekt per hode som i de andre nordiske landene.

Fagforeningene på Island mente at det var unødvendig for både inntekt og verdiskapning å jobbe så mye som islendingene. En gjennomsnittlig arbeidsuke på Island er over fire timer lengre enn den norske.

I 2014 klaffet fagforeningenes ønske om kortere arbeidstid med politikere som ville prøve.

– Jeg mistenker at politikerne som var i flertall i Reykjavik på det tidspunktet hadde hatt det på sin agenda i årevis, og de så presset fra samfunnet. Så jeg mistenker at de tenkte at forsøkene i seg selv ikke krevde store kostnader, sier Guðmundur D. Haraldsson.

Han er forsker hos den islandske tenketanken Association for Sustainable Democracy, Alda, og har vært med på å samle på resultatene fra to store arbeidstidsforsøk i en rapport som ganske nylig ble utgitt på engelsk.

Forsøkene ble en så stor suksess at fagforeningene på Island har sørget for at deres medlemmer har mulighet for kortere arbeidsuke i kontrakten sin. 86 prosent av arbeidsstyrken på Island har denne muligheten. Imidlertid finnes det ikke tall på hvor mange som benytter seg av den.

Fikk gjort like mye

Rapporten konkluderer med at selv om arbeidstiden gikk ned, forble produktiviteten like høy på de fleste arbeidsplassene i forsøket. Hos noen økte den til og med. De samme tjenestene ble produsert.

Stress gikk ned, og færre rapporterte om utbrenthet.

Flere sa at de hadde en bedre balanse mellom jobb og fritid.

Og en annen fordel viste seg etter en stund: Stillinger som ble utlyst på disse arbeidsplassene ble veldig populære.

– Arbeidsplassene som deltok i forsøket, opplevde at flere søkte jobber etter at de senket arbeidstiden. Lønnen var den samme. Arbeidstiden ble forkortet med ned til en til firetimer i uka, sier Haraldsson.

Han synes det kan være en god idé for IT-bransjen og kreative yrker, ikke bare av hensyn til rekruttering, men også til futt og overskudd.

– Hvis du jobber i IT-sektoren eller i kreative yrker og har lange dager, hva slags innvirkning har det på kreativiteten? Kortere arbeidstid kan gjøre at du finner bedre løsninger, sier Haraldsson.

Han tror også kortere arbeidstid kan være med på å holde på folk, slik at de ikke slutter i jobben.

Lønnen var den samme

Ulike arbeidsplasser gjorde det ulikt, noen forkortet arbeidstiden hver dag, noen ga de ansatte fri en dag annenhver uke, andre en gang i måneden, og noen flere dager etter noen måneder.

Haraldsson forklarer at akkurat da det ble bestemt var landets økonomi stabil, og hans mistanke var at politikerne også innførte forsøket for å unngå mulige krav om høyere lønn i offentlig sektor.

Forsøket handlet jo ikke om å gjøre noe kostnadskrevende som å bemanne opp, men at de ansatte skulle organisere arbeidet annerledes, forenkle og noen ganger hoppe over oppgaver som ikke egentlig var nødvendige, droppe møter og se på mulighetene for en annen turnus.

En annen forutsetning var at lønna skulle være den samme.

Mye jobb i løpet av livet

Det hjelper heller ikke at i løpet av livet jobber islendinger mange flere år enn nordmenn.

– Folk klager på balansen mellom jobb og fritid, mer enn i de andre nordiske landene, sier Haraldsson.

Han mistenker at det er en negativ spiral, der lite hvile og fritid gjør at produktiviteten synker.

– Jeg mistenker at det er arbeidsmengden i seg selv som gjør det. Og det var årsaken til at folk ikke skulle gå ned i lønn under forsøket, for å se om det var arbeidsmengden som var årsaken, sier Haraldsson.

Hvorfor folk opplever mindre stress, når produktiviteten er den samme, er uklart.

– Kanskje fordi organiseringen av jobben ble endret, at oppgaver ble klarere definert, for eksempel, men det kan jeg ikke være sikker på. Og kanskje dette kombinert med bedre hvile resulterer i mindre stress.

Det var noen private selskaper som ble inspirert til å prøve det samme, og de opplevde lignende resultater.

Startet der det var mye stress

Forsøket startet i det små, med to arbeidsplasser i Reykjavik, et servicesenter og en barnevernstjeneste. Begge ble valgt fordi de ansatte der opplevde høye stressnivåer.

Arbeidstiden der ble kortet ned fra 40 timer i uka til 35 eller 36. Etter hvert vokste forsøksarbeidsplassene til å omfatte 2500 ansatte på kontorer, skoler, vedlikehold, omsorgsboliger og borgermesterens kontor i Reykjavik.

Avtalen om hvor mye arbeidstiden skulle reduseres var ulik fra sted til sted. Noen arbeidsplasser hadde halv dag fredager, mens andre reduserte arbeidstiden med en, to eller tre timer.

– Det kom an på omstendighetene og om hvor mye man kunne endre på arbeidsmønsteret. I kreative yrker og på kontorjobber er det oftest enklere enn i helse- og omsorgssektoren, sier Haraldsson.

Heller jobbe mindre enn å produsere mer

Men han mener at det er mye å tjene på at også denne sektoren får kortere arbeidstid og en bedre balanse mellom jobb og fritid.

Haraldsson mener at det var lurt å kalle det for et forsøk. Hvis arbeidslivsorganisasjoner og politikere i Norge skulle få lyst til å innføre kortere arbeidstid, mener han at det er lurt kalle det en test først.

Nå har Norge allerede kort arbeidsuke. Den gjennomsnittlige arbeidstiden i Norge er 33,6 timer, og har holdt seg jevnt rundt det de siste ti årene, ifølge tall fra OECD.

– I rike land i Skandinavia og i Vest-Europa kan vi bruke vår økende produktivitet til å forkorte arbeidsuka. Vi burde forsøke å gjøre dette nå og i fremtiden, sier Haraldsson.