Lei av falske IT-stillingsannonser – hodejegere ønsker opprydning i bransjen

– Flere av byråene som lever av kandidatsalg, lyser ut stillinger som ikke er reelle. De fisker etter kandidater og har kandidatene på benk når de kontakter nye kunder. Dette har eksistert i alle mine nesten 20 år i bransjen, forteller daglig leder Soheil Seyedi i rekrutteringsselskapet Dreamwork.

Ledelsesforsker Frode Hübertz Haaland etterlyste i sommer et etisk regelverk for rekrutteringsbransjen som svar på at visse hodejegere lyser ut falske stillinger for å få kontakt med attraktive jobbprofiler.

Digi har snakket med flere bransjeaktører som kjenner til praksisen med falske annonser, og som er enige i at bransjen har behov for felles standarder.

– For ett år siden skulle alle ha fullstack-utviklere, og da var det mange som annonserte etter dette, selv om stillingene ikke var reelle, forteller Seyedi.

Han legger til at Dreamwork benytter seg av åpne søknader, men har interne regler mot fiktive annonser. Også han ønsker en felles etisk standard i bransjen.

– Det har vært snakk om det i mange år – at vi trenger et tilsynsråd som overvåker arbeidet folk i bransjen gjør.

Stjeler annonser

Maria Molvær Nesseth, som er avdelingsleder og seniorrådgiver i Cruit, skriver for tiden bok om headhunting sammen med Elin Ørjasæter. IT-rekruttereren kjenner godt til at useriøse aktører lyser ut falske stillinger for å nå nye kandidater.

Nesseth har også opplevd at en utlyst tekst hun har skrevet, er blitt kopiert og benyttet av andre til en falsk stilling.

– Jeg har en kunde som i forrige uke fortalte at han hadde søkt på en stilling vi hadde lyst ut. Han fant den via en liten karriereside, men fikk aldri respons på søknaden. Men stillingen han viste til, var besatt for lenge siden. Dette var noen som hadde stjålet hele annonsen og lagt den ut på nytt, forteller Nesseth.

– Det finnes altså aktører som er enda mer useriøse. De stjeler annonser fra kjente bedrifter, lager en egen annonse og setter seg selv som kontaktperson. På den måten får de inn CV-er som de kan selge inn til større firmaer, forteller hun.

Hun syntes det var skikkelig ubehagelig at utlysningen hennes ble stjålet.

– Vi jobber hardt med utlysningstekstene. Så jeg søkte på stillingen og skrev: «This is my listing, not yours». Men jeg fikk ikke noe svar.

Useriøse lar seg friste

Nesseth har også erfaring med at kandidater hun skal presentere for en kunde, allerede har blitt presentert for kunden, uten at kandidaten har søkt på en stilling der eller vært i kontakt med kunden før. En useriøs aktør hadde da bare tatt jobbprofil-informasjonen fra nett.

– Innenfor IT-bransjen har man arbeidsgivere som noen ganger er desperate etter profiler. Det gjør at useriøse aktører kan la seg friste til å pushe CV-er til dem, sier hun.

Nesseth anslår at betalingen for slik CV-pushing er på rundt 100.000 kr. Det kan være mye penger for enkelte aktører.

– Dette er folk som ikke er faglært, de er mer som et callsenter enn et rekrutteringsbyrå. Men det må være penger å hente på dette, siden de fortsetter, mener Nesseth og legger til at hun forstår at noen kan la seg lure av slike falske aktører.

– Vi lever en tid med «remote work», og det er ikke vanskelig å presentere seg som seriøs om du har en fin nettside.

Vanskeligere å oppdage etter KI

Også Soheil Seyedi i Dreamwork har opplevd at deres jobbannonser er blitt benyttet av andre.

– Det skjer ganske ofte at en konkurrent har stjålet deler av en tekst eller hele ingressen vår, forteller han.

– Men nå som vi har fått kunstig intelligens, kan man i realiteten mate en KI med en annonse og be den skrive en ny. Så dette er blitt vanskeligere å oppdage.

Seyedi tror et tilsynsråd kunne ha fanget opp og sanksjonert slike praksiser.

– NHO har visse føringer for selve bransjen, men de setter ingen krav. Vi har behov for et tilsynsråd som setter flere krav.

Forum for bransjen

Maria Molvær Nesseth er enig i at det er behov for felles standarder i rekrutteringsbransjen for å unngå useriøse aktører. Men hun er ikke sikker på at et lovverk er veien å gå.

– Det er vanskelig å regulere seg ut av denne typen problematikk, særlig fordi en del av dem som bryter med det vi anser for å være riktig, ikke er lokalisert her i Norge. Jeg mener heller at rekrutteringsbyråer, kandidater og arbeidsgivere må være obs på hvordan informasjonen deres kan bli spredt og misbrukt – og reagere når de ser noe som ikke stemmer, sier rekruttereren.

Nesseth mener imidlertid at bransjen bør snakke sammen om en rekke utfordringer, og hun har nylig vært med på å starte forumet Rekrutteringspilsen, for å møte det behovet.

– Rekrutteringsbransjen har en lang vei å gå om å skape felles retningslinjer, vi er ikke der ennå. Men nå har vi i alle fall et forum der vi kan snakke med hverandre, med faglig input hver gang, sier hun.

Målet er å få på plass et felles regelverk og etiske standarder etter hvert.

– Det er stor motivasjon for å løfte faget. Vi håper på sikt at dette kan bli et fagnettverk der vi sammen kan sette standarder for bransjen og for yrket.