Mange vet ikke hva de skal gjøre med IT-lærlingene

Mens bransjen stadig har behov for nye utviklere, finnes det nesten ingen lærlingplasser for elever som har spesialisert seg på IT-utvikling. Digi skriver i dag om Aslak Finnesand, som går på andre året i informasjonsteknologi på videregående skole og drømmer om en relevant læreplass som IT-utvikler. Det er det vanskelig å finne, noe som overrasker, siden det lenge har vært et skrikende behov for flere utviklere i IT-bransjen.

Det er ulikt fra fylke til fylke hvordan de jobber med å rekruttere lærebedrifter for yrkesrettede elever. I Oslo har kommunen ansatt tre læreplassjegere i prosjektstillinger, og blant dem én som spesialiserer seg på å finne plasser til elever innen informasjonsteknologi og medieproduksjon – Ørnulf Nyberg Bøhle. Han er godt kjent med at det er stor mangel på lærlingplasser innen IT-utvikling.

– Paradokset i IT-bransjen er at de skriker etter utviklere, men mange av de store selskapene vet ikke hva de skal gjøre med denne nye arbeidskraften. De er ikke vant til å rekruttere så unge folk. Den optimale utvikleren har samtidig lært seg dette på gutterommet, og i mange bedrifter er det vanlig med livslang læring, så da trenger jo ikke bedrifter ansatte med høyskoleutdanning, sier han.

Bør kontakte firmaer selv

Bøhle viser til at det i Oslo akkurat nå er 50 elever som ønsker seg en lærlingplass innen IT-utvikling, mens det bare er 28 godkjente lærebedrifter i hovedstaden. Til sammenligning er det 100 lærlingbedrifter innen IT-drift. Utviklerelevene i Oslo konkurrerer også med elever fra fylkene rundt. I Viken var det i fjor 42 elever som søkte seg til IT-utvikling, mens det foreløpig bare er 13 godkjente lærebedrifter som åpner opp for utviklere. Det er imidlertid 200 bedrifter i Viken å velge mellom for dem som ønsker seg en læreplass innen IT-drift.

Bøhle jobber med å få små og store bedrifter til å forstå verdien av en kompetent lærling fra VGS.

– De som har forstått potensialet, omfavner det. Men jeg opplever en skepsis i de litt større bedriftene fordi de er vant til å gjøre ting på en liten annen måte. Denne typen satsing må nok forankres på styrenivå, mener han.

Læreplassjegeren oppfordrer elever som ønsker seg læreplass innen IT-utvikling, til å gjøre som Aslak Finnesand – å kontakte ulike selskaper selv.

– Ivrige elever som søker læreplass, kan påvirke både store og små bedrifter til å bli godkjente lærebedrifter. Om det er god kjemi mellom bedrift og elev, er det ikke en stor terskel for bedriftene å søke om å bli lærebedrift, sier Bøhle, før han legger til:

– Ellers må man være forberedt på å ta en lærlingplass som driftstekniker, for da er det mange muligheter.

Etterspør høyere utdannelse

Utdanningsdirektoratet opplyser at alle sektorer, ikke bare private foretak, finnes blant de 103 enhetene som er registrert som lærebedrifter innenfor IT-utviklerfaget. Digi har vært i kontakt med noen av de største IT-firmaene, og flere trekker frem at kundene etterspør konsulenter med høyere utdanning.

– Vi er et konsulentselskap som leverer tjenester til store offentlige og private virksomheter. Vår kundegruppe etterspør primært konsulenter som har høy utdannelse. Vi ansetter hvert år flere hundre nyutdannede rett fra universitet og høyskole. Vi ser et stort behov for flere studieplasser på høyskole og universitetsnivå innen IKT, da det er dette det er mest behov for blant våre kunder, forteller HR- og strategidirektør Solfrid Skilbrigt i Sopra Steria.

Hun legger til at firmaet har hatt lærlinger tidligere og at de nå vurderer å ta inn lærlinger fra IKT driftsfag.

– Vi er positive til lærlinger, men er avhengig av at vi internt har et godt opplæringsløp for denne gruppen. Vi jobber med å få på plass dette.

Velkomne til å ta kontakt

Visma oppgir at alle elever er velkomne til å kontakte deres selskaper for å undersøke muligheten for lærlingplass.

– Visma-gruppen eier et titalls selskaper i Norge, som alle driver med stor grad av selvstendighet. På gruppenivå har vi ikke en fullstendig oversikt over de enkelte selskapenes praksis når det gjelder å ta inn lærlinger. En slik beslutning er opp til hvert selskap, og her må man blant annet vurdere om man har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp lærlingene på en god måte, slik at de får oppleve både læring og mestring, sier Vibeke Müller, «people director» i Visma.

– I Visma heier vi på alle tiltak for å øke rekrutteringen til IT-yrket, sier hun.

Tietoevry har allerede åpnet opp for å bli lærebedrift, og de ønsker å ta inn flere lærlinger på sikt.

– Vi tar allerede i dag inn lærlinger innen IT-utvikling. Samtidig er det slik at mange av kundene våre etterspør folk med universitetsutdannelse. Etter hvert som kompetansen til lærlingene blir bedre kjent, tror vi at dette kommer til å endre seg. Derfor håper vi at vi skal kunne tilby enda flere lærlingplasser innen IT-utvikling i årene som kommer, forteller Henning Starhom Steen, «apprentice manager» i Tietoevry.

– Vi har ingen egen strategi, men jobber kontinuerlig med lærlingordningen vår. Vårt mål er å være den største og beste IT-lærebedriften i Norge. Lærlinger er en viktig «talentpool» som kan bidra til å møte behovet for flere folk med IT-kompetanse, så dette er viktig for oss.