Mens mange blinde sliter med å få jobb, ble Jostein headhuntet

– Jeg har et display der jeg ser 40 tegn om gangen, og det går ganske kjapt å bla seg rundt og lete etter det man trenger, sier Jostein Stenevik (40) og lar fingrene gli over PC-tastaturet.

I tillegg til vanlig tastatur har 40-åringen en såkalt leselist, som oversetter teksten på skjermen til punktskrift. Små, hvite prikker spretter opp og ned etterhvert som Stenevik scroller seg gjennom ulike vinduer. På den måten kan han og andre svaksynte forstå hva som skjer digitalt, uten å kunne se.

Headhuntet som blind

Mens mange blinde sliter med å få jobb, og Forskning.no nylig omtalte at flere blinde gir opp arbeidslivet fordi så mange oppgaver er blitt digitalisert, ble Stenevik i fjor headhuntet som driftstekniker til IT-leverandøren Redpill Linpro. En tidligere kollega tipset ledelsen om Stenevik. Han ble kalt inn til intervju og jobber nå med å drifte IT-systemer – en jobb der han bruker mye programkode. En drømmejobb, mener Stenevik selv.

– Vi håndterer veldig mye ren tekst, noe som er veldig lett for meg å jobbe med. Det er få grafiske grensesnitt, forklarer han.

Ingen formell kompetanse

Stenevik har alltid vært interessert i IT og forsøkte å utdanne seg til dataingeniør i 2002. Han ga opp etter første semester fordi det ble for krevende å skrive kode for grafer og programmer han ikke kunne se.

– Jeg kunne skrive kode, men måtte få andre til å se resultatet. Det var ikke alltid jeg så feilmeldingene mine heller, så da stoppet det ganske brått opp, forteller han.

I ettertid fortsatte han å tilegne seg IT-kunnskap på egen hånd, og han jobbet elleve år med IT i Kommuneforlaget. Han har imidlertid slitt med å få sertifiseringer eller formelle godkjenninger.

– Det som ofte er problematisk, er at du må jobbe med systemer der de bruker grensesnitt som er pene å se på, men vanskelige for en blind å bruke. Det er viktig for meg at jeg jobber med teknologi som passer meg, og det får jeg i denne jobben, sier han.

Oppfordrer andre arbeidsgivere

Ledelsen ved Redpill Linpro oppfordrer flere selskaper til å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne en sjanse.

– Får dere mulighet til å ta inn på intervju noen som har en utfordring, så for all del gjør det. For oss var det en «supercatch» å få inn Jostein. Jostein er faglig veldig sterk og har ettertraktet kompetanse. Så vi var veldig interessert i å få tilgang til hans kapasitet, sier Ingvar Hagelund, teamleder i Redpill Linpro.

Margrethe Monsen, administrerende direktør i Redpill Linpro Norge, legger til at det for dem også er viktig å gi tilbud til arbeidstakere som kanskje ikke har formell utdanning.

– Det er ikke noe problem for oss så lenge realkompetansen er der, sier hun.

– Det aller viktigste for oss når vi ansetter noen, er at de har den riktige kompetansen de trenger for den stillingen de skal fylle. Den kompetansen hadde Jostein, så det var jo et veldig godt utgangspunkt, forteller hun.

Ledelsen innrømmer at de likevel var usikre på hvordan de skulle løse de praktiske forholdene på arbeidsplassen.

– Vi var jo litt nysgjerrige på hvordan det ville fungere i praksis, om han hadde behov for tilrettelegging og hvordan han løste oppgavene sine i hverdagen. Men Jostein hadde heldigvis ikke noe imot å forklare oss hvordan han jobber, sier Monsen, mens Hagelund fortsetter:

– Vi var litt spente fordi vi heller ikke visste så mye om hvordan han jobbet rent teknisk. Men vi ble veldig positivt overrasket, og vi merker det nesten ikke i det daglige arbeidet.

Haglund snur seg mot Stenevik og minnes hans aller første dag.

– Du fikk utdelt en PC, og mens jeg snakket om det praktiske, installerte og satte du opp Windows på maskinen uten å se skjermen. Da jeg kom tilbake etter et kort møte, hadde du reinstallert Windows med kryptert harddisk. Da skjønte jeg at dette kom til å gå bra, smiler han.

Snakke om utfordringene

Senere byttet Stenevik til Linux, og han forteller at det finnes mye åpen kildekode-programvare laget av blinde som gjør det enklere å jobbe med drift av IT-programmer.

– All programvare i Linux er åpen kildekode, og hvis jeg støter på et problem, vil jeg kunne løse det selv – eller hente inn kompetanse fra en kollega. Så kan vi gi det tilbake til andre som trenger samme tilpasninger, forteller Stenevik.

Han er opptatt av at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utføre like godt arbeid som funksjonsfriske. Men han mener det er viktig å tørre å snakke om hvilken type tilrettelegging folk trenger i hverdagen.

– Prosessen her var veldig grei. Vi tok det faglige først, og fikk så all usikkerhet opp på bordet. Det er bedre å stille spørsmål og prøve å avklare hvilke hindringer som finnes, slik at det ikke blir eventuelle overraskelser i etterkant, råder han.

Endringer i internkommunikasjon

Redpill Linpro har gjort få fysiske tilpasninger på kontoret for Stenevik, men har gjort visse endringer i egen internkommunikasjon, blant annet på videoer for onboarding av nyansatte.

– Vi har lagt all tekst under videoene, sånn at alle kan lese hva det står og så gå videre. Mange av de andre ansatte foretrekker også det. Så det var egentlig en vinn-vinn-situasjon at Stenevik gjorde oss oppmerksomme på at tekst i video var en løsning som ikke fungerte med hans verktøy, sier Monsen.

Ved hjelp av leselisten eller syntetisk tale jobber Stenevik like godt som de andre.

Han jobber for det meste fra hjemmekontor der han har flere digitale hjelpemidler, men er alltid på kontoret ved sosiale anledninger.

– Han passer rett og slett inn i gruppa, mener Hagelund.

Stenevik mener saker om synshemmede i arbeidslivet ofte vektlegger hva som ikke fungerer. 40-åringen tror han selv har vært attraktiv på arbeidsmarkedet fordi han fokuserer på det han kan, ikke det han ikke får til.

– Mange tar kanskje ikke den ekstra runden og sjekker hva som er mulig. Jeg har alltid hatt et filter for meg selv og har aldri søkt på en jobb jeg ikke har trodd at jeg kunne gjøre 100 prosent. Det har utelukket ganske mange jobber, fordi stillingsutlysninger ofte er litt vage og ramser opp mange verktøy. Men jeg har gått for jobber jeg kan gjøre fullt ut.

Hans råd til andre som sliter på arbeidsmarkedet, er å jobbe med noe man liker.

– Mitt beste tips er å finne en vei der du er sikker på at du kan gjøre jobben 100 prosent. Det er ikke nødvendigvis lett å finne noe som matcher med interesser, men det å forsøke å finne det, har vært en suksessfaktor for min del.