karriere

– Når selskaper terminerer kontrakter, går det ofte fort i glemmeboka

16 studenter har brukt sommeren på utfordrende prosjekter hos Genus.

Denne sommeren har sommerstudentene hos Genus fått prøvd seg på utfordrende prosjekter. Her i R&D-avdelingen jobbet studentene i par og fikk veiledning fra sine mentorer. Fra venstre: Magnus Øvre Sygard, Haakon Gunleiksrud (mentor), Elena Willmann og Halvor Øverby.
Denne sommeren har sommerstudentene hos Genus fått prøvd seg på utfordrende prosjekter. Her i R&D-avdelingen jobbet studentene i par og fikk veiledning fra sine mentorer. Fra venstre: Magnus Øvre Sygard, Haakon Gunleiksrud (mentor), Elena Willmann og Halvor Øverby. Arash A. Nejad

I sommer ble Digi invitert til Genus for å snakke med årets sommerstudenter om hva de tenker om å søke på sommerjobber i IT-bransjen og utfordringer i bransjen.

– Hvordan er det å søke på sommerjobber i IT? Søker dere på mange forskjellige plasser?

– Jeg tror ikke det er noen hemmelighet at IT-studenter søker på mange forskjellige slike jobber, sier sommerstudent Elena Willmann.

Willmann går tredjeåret i datateknologi ved NTNU. Hun er blant de få som i år har fått plass i Genus' sommerprogram, hvor hun ble plassert i R&D-avdelingen som utvikler.

Genus mottok i år 300 søknader, men kun 16 av søkerne fikk tilbud om sommerjobb. Ti av disse ble plassert i Genus' Professional Services-avdeling (konsulentavdeling). De seks andre ble plassert i R&D-avdelingen.

Søkerantallet peker på stor interesse for sommerprogrammet, og en høy konkurranse mellom søkerne.

Les også: Mange studenter fikk kontraktene terminert – disse tar inn enda flere

Årets sommerstudenter jobber trutt med å utvikle løsninger som dekker behov. Fra venstre: Magnus Øvre Sygard, Haakon Gunleiksrud (mentor), Elena Willmann og Halvor Øverby. Foto: Arash A. Nejad
Årets sommerstudenter jobber trutt med å utvikle løsninger som dekker behov. Fra venstre: Magnus Øvre Sygard, Haakon Gunleiksrud (mentor), Elena Willmann og Halvor Øverby.

Bransje preget av usikkerhet

– Hva tenker dere om IT-studenter som har fått sine sommerjobbkontrakter terminert?

– Jeg har hørt fra flere som har fått sine kontrakter terminert i mai. Folk som har fått sommerjobb, men så fått kontrabeskjed i etterkant. Da er det jo håpløst å finne seg tilsvarende type sommerjobb, forteller sommerstudent Peter Sagdahl.

Sagdahl er også student ved NTNU, hvor han studerer industriell økonomi og teknologiledelse (INDØK) på fjerdeåret. Han er blitt plassert i Genus' Professional Services-avdeling, hvor han som konsulent har bistått kunder med no-code-løsningen til Genus.

Sagdahl har tidligere erfaring med webutvikling, men er fornøyd med å ha kunnet skaffe seg litt mer erfaring med kundekontakt og prosjektstyring gjennom denne sommerjobben.

Willmann er enig med Sagdahl. Hun er skuffet over denne termineringspraksisen og hvordan disse selskapene oppfører seg i etterkant.

– Ikke for å rakke ned på IT-bransjen, men når selskaper terminerer kontrakter, går det ofte fort i glemmeboka. Etter noen år har selskapet kanskje «re-brandet». Da er det ikke alle som husker at et gitt selskap terminerte kontrakter. Sommerstudenter som så søker, aner ikke at dette har skjedd.

I Professional Services-avdelingen jobber Genus' konsulenter trutt med å lage løsninger for dekker kundenes behov. Fra venstre: Renate Brækken Fornes, Oda Marie Colquhoun, Hanne Olssen og Peter Sagdahl. Foto: Arash A. Nejad
I Professional Services-avdelingen jobber Genus' konsulenter trutt med å lage løsninger for dekker kundenes behov. Fra venstre: Renate Brækken Fornes, Oda Marie Colquhoun, Hanne Olssen og Peter Sagdahl.

– Hva var det med Genus' som gjorde at dere ønsket å komme hit?

– Jeg jobbet som utvikler i fjor sommer. Jeg hadde veldig lyst på å prøve meg i en rolle hvor jeg var litt mer på kundesiden av ting, sier sommerstudent Oda Marie Colquhoun.

Hun studerer datateknologi ved NTNU på femteåret. I likhet med Sagdahl er hun også plassert i konsulentavdelingen. Coulquhoun og Sagdahl har ikke, som konsulenter, skrevet en eneste linje med kode i sommerjobben, men brukte heller Genus' no-code-plattform.

– Storebrand har en desktop-applikasjon som brukes som saksbehandlingssystem hvor de utreder forsikringssvindelsaker. Den skal på web, sier Oda Marie Coulquhoun.

No-code-tilnærmingen kan, ifølge Genus, sammenlignes med legoklosser, der ferdig utviklete komponenter settes sammen gjennom «drag and drop». Slik kan avanserte applikasjoner bygges uten særlig programmeringskunnskap.

Dette er no-code

No-code er en tilnærming til utvikling som gjør det mulig å bygge applikasjoner uten å skrive kode. Kodingen skjer i en underliggende plattform, som så kan brukes til å sette sammen ulike funksjonalitet til skreddersydde løsninger.

Tilnærmingen kan sammenlignes med legoklosser, der ferdig utviklete komponenter settes sammen gjennom «drag and drop», flervalgmenyer eller andre grafiske brukergrensesnitt der folk uten særlig programmeringskunnskap kan bygge nye og avanserte applikasjoner.

Kunden vil derfor kun forholde seg til funksjonelle endringer og forbedringer i sin løsning, mens programkoden vedlikeholdes av plattformleverandøren uavhengig av den spesifikke kunde

Begrepene No-code og Low-code er beslektet. Der Low-code handler om å kunne sette sammen en løsning med lite ekstra koding for å tilpasse til særskilte krav og integrere med andre løsninger, snakker no-code-entusiaster om at det skal være helt fritt for noe programmering og koding i selve byggingen av de skreddersydde løsningene. Tidligere ble No-code i større grad assosiert med enkle applikasjoner, og Low-code med mer komplekse systemer. Dette skillet er i ferd med å viskes ut, og begrepene brukes iblant om hverandre.

Oppfølging og læring i fokus

En av de fordelene ved sommerprogrammet hos Genus, er ifølge studentene oppfølgingen de får. De får arbeide selvstendig, men med god tilgang på veiledning ved behov.

– Jeg syns oppfølgingen har vært veldig god. Å kunne utvikle noe for en no-code-plattform, er en unik mulighet. Man må tenke litt annerledes. Samtidig er det lav terskel for å spørre om hjelp når man trenger det, sier sommerstudent Halvor Øverby, som også jobber som utvikler i R&D-avdelingen og går på tredjeåret på Datautvikling ved NTNU.

Øverby påpeker også at Genus fokuserer på å unngå teknisk gjeld, noe som kan gjøre systemer dyrere og mer kompliserte å vedlikeholde på sikt.

Sommerstudenter som Halvor Øverby er fornøyd med oppfølging man får hos Genus. Foto: Arash A. Nejad
Sommerstudenter som Halvor Øverby er fornøyd med oppfølging man får hos Genus.

Hva er teknisk gjeld?

Begrepet ble først introdusert av utvikleren Ward Cunningham på 1990-tallet. Med lånte penger kan du gjøre ting raskere, men du betaler renter helt til du har betalt ned lånet, forklarer Cunningham i en video.

Teknisk gjeld gjenspeiler kostnadene ved senere omarbeiding (refaktorering) av kode, som følger av å ta i bruk en enkel løsning nå, istedenfor en mer gjennomarbeidet og tidkrevende løsning.

Teknisk gjeld kan også beskrives som gapet mellom den ideelle koden og koden du har produksjonsatt. Kode som er uferdig, unødvendig komplisert, mangler dokumentasjon eller har utdatert oppsett, kalles gjerne teknisk gjeld.

Jo mer teknisk gjeld man har, jo vanskeligere og dyrere blir systemet å forvalte og videreutvikle.

Powered by Labrador CMS