Norske gründere må gjøre dette for å lykkes: – Utrolig givende, men også ubehagelig

Oddsene er ikke spesielt gode for norske gründere: Bare én av hundre ideer blir til en bedrift som overlever og tjener penger i det lange løp.

Og en feil gründere gjør igjen og igjen, er å begynne med å sitte for seg selv og tenke ut en plan, uten å gå ut og få tilbakemeldinger, og så lansere noe folk ikke vil ha.

Bård Stranheim i Innovasjon Norge mener at det skyldes den norske stoltheten.

– I Norge er vi litt stolte på det at når vi først går ut i markedet, vil vi ha noe som alle skal synes er bra. Det skal ikke se halvferdig ut, sier Stranheim.

• Girl Tech-fest på dugnad: 44 skuffede jenter trodde de ikke kunne komme på Girl Tech fest

Flere investeringer i nye tech-selskaper

Men Norge er likevel et land der mye ligger til rette for tech-gründere.

– Vi har en god konkurransesituasjon for gründere som løser avanserte globale problemer med god teknologi. Der er vi så gode at investorer fra andre land liker å komme til Norge, sier Stranheim, og nevner det årlige tech-gründereventet Startup Extreme.

Tall fra nettstedet The Nordic Web viser at tallet på investeringer i nye norske tech-selskaper har vært rekordhøy i første halvdel av 2018. 67 investeringer i gründerbedrifter, og et beløp på rundt 186 millioner dollar, er utrolige økninger fra i fjor.

I sin rapport skriver The Nordic Web at 2018 vil bli et rekordår for kapital investert i nye, norske teknologiselskaper.

• Innen 2020 kan vi få 50 milliarder IoT-produkter: Norsk oppstart hjelper gigantselskaper med datasikkerheten (Ekstra)

Sta gründere

Ulike metoder for å teste ideer i en tidlig fase har eksistert siden 90-tallet, og brukes i stadig økende grad, ifølge Stranheim.

Men det er fortsatt mange som ikke tester hypotesene sine tidlig nok.

– Gründere skal være sta. De må ha kondis og stålvilje. En av de tillatte svakhetene er at du rett og slett ikke lytter så lett til gode råd, sier Stranheim.

Elina Willert er medgrunder i Playpulse og skjønner godt at det er gründere som nøler med å teste ideen sin.

– Det er utrolig givende, men også ubehagelig å teste, sier hun.

• Gründerbedrift tenker nytt: Gjør skjemaer dynamiske, digitale og produktive (Ekstra)

Playpulse-gründer: – Ukomfortabelt

Willert tror ikke gründere nødvendigvis bare er sta.

– Jeg tror mest at det er ukomfortabelt. Det blir veldig personlig. Du skal presentere noe som du har jobbet dag og natt med å bygge opp, sier Willert.

Playpulse er et oppstartsselskap som vil bruke gleden ved å spille dataspill som motivasjon for å sitte på en spinningsykkel.

For Playpulses del var det ikke sluttbrukerne som skulle betale. De måtte derfor få tilbakemeldinger både fra de betalende kundene og sluttbrukerne.

– Sluttbrukerne liker kanskje ikke det du selv liker best. Da er det “kill your darlings” som gjelder.

Verre er det når potensielle kunder sier at det hele ikke var helt deres greie.

– Da må du spørre hvorfor, finne ut hva du kan påvirke og hva som er eksterne faktorer utenfor din kontroll, og kanskje gå tilbake og gjøre endringer i hele businesscaset.

• Sluttet i jobben for å starte eget IT-selskap: – Mange av våre beste konsulenter har ikke høyere utdanning (Ekstra)

Trodde de hadde et produkt for voksne

Testing på sluttbrukere endret målgruppen totalt. De trodde de skulle sikte seg inn på voksne folk, kanskje i 30-årene som dem selv. Men nei.

– Vi testet konseptet på et treningssenter over ti uker, og da viste det seg at de mellom 25 og 35 likte konseptet, mens de som virkelig elsket det, var 12-åringer, sier Willert.

Det førte til store endringer. De startet dialoger med skoler, fritidsklubber og helsesentre i kommuner i tillegg til treningsindustrien.

Denne helgen åpnet det første Playpulse-tilbudet på Friskis & Svettis i Stockholm. Der skal de levere sykler til fem treningssentre. I tillegg har de et samarbeid med ytterligere testing på treningssenteret 3T i Trondheim og i Frøya kommune.

• Haolgen: – Det er få bedrifter som faktisk går ut og observerer hvordan kundene bruker tjenestene deres (Ekstra)

Mener det er dyrt å ikke teste

Stranheim i Innovasjon Norge minner om at å teste markedet gjør det enklere å få investorene med seg.

– Det er det lureste du kan gjøre hvis du tenker på investorene. De vil aller helst se at du har den første betalende kunden. Da har du dokumentert markedets behov, sier Stranheim.

– Det er fullt mulig å komme seg gjennom lydmuren også uten å teste tidlig. Men det koster mer, og resultatet blir dårligere.

Først når produktet er ute i markedet, finner gründeren ut at valg av funksjonalitet, utseende på produktet, pris og kanskje samarbeidspartnere var feil.

– Man har brukt så mye tid før man finner ut at behovet i markedet var litt annerledes, og det er dyrt, sier Stranheim.

• Vil skape et digitalt innovasjonsmiljø i verdensklasse: Åpner innovasjonshus i Oslo

Må ha penger til å teste

Noen må gå tilbake og begynne helt på nytt, andre må gjøre store endringer.

Å teste produktet systematisk fra start koster også penger. Men det er disse pengene du skal ha i lomma når du skal starte en gründerbedrift, understreker Stranheim.

– De pengene er kort og godt minimum av det du trenger for å starte bedrift, viktigere enn penger til å skrive kode eller skru sammen en dings.

Å utvikle produktet eller organisasjonen i bedriften må prioriteres lavere enn uttesting.

Helt konkret mener han at testingen skal starte lenge før det finnes noe fysisk produkt eller tjeneste.

– Sannsynligvis vil du ikke ha noe fysisk å vise fram i første runde. Lag et mentalt bilde av hvordan det skal bli en gang, så vil folk veldig raskt fortelle deg hva de tenker om det, sier Stranheim.

• Norske gründere har laget mini-PC: Skal gjøre kunnskap tilgjengelig for enda flere i utviklingsland (Ekstra)

Snakke med dem som har skoene på

Han foreslår også å lage en modell, eller en tegning av produktet. Å velge målgruppen du skal teste på, er også en del av utviklingen hvor du må få verifisert eller avsannet dine hypoteser.

– Det har aldri vært billigere å teste. På sosiale medier ønsker vi å være med på å si hva vi liker og ikke liker, sier Stranheim.

Hvis du skal ta det et skritt lenger, kan du bruke spørreskjema, eller rett og slett bare snakke med folk.

– Hvis du skal lage løsningen til de som sitter med de trange skoene på, kan det være lurt å ikke sitte med løsningen for tidlig, sier Stranheim. Han mener du må forstå problemet bedre enn den som har skoene på.

Folkefinansiering er en annen løsning som forteller deg om folk er interessert, samtidig som du får penger på gründerkontoen.