Ny rapport: Myter og misoppfatninger bidrar til for få kvinner i IKT-sikkerhet

Vedvarende myter om hva IKT-sikkerhet innebærer, og hva som trengs for å studere det, er noe av årsaken til at kvinneandelen på fagfeltet er så lav, viser en forskningsrapport utarbeidet av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU.

De presenterte nylig sin rapport til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser opptakstallene for 2019 at bare 16,5 prosent av IKT-sikkerhetsstudentene er kvinner.

Helleland fortalte under presentasjonen at det har vært viktig for regjeringen å utarbeide denne rapporten, for å se hvilke tiltak som er viktig for å rekruttere de beste blant IKT-studentene, og for å rekruttere blant de beste hodene i befolkningen.

– Som tidligere likestillingsminister og nåværende digitaliseringsminister, så er jeg veldig opptatt av at vi skal rekruttere kvinner og jenter til IKT-utdanningen, sa ministeren.

Tror gutta kan mer fra før

Guro Rørvik, en av rådgiverne ved senteret for realfagsrekruttering, og en av dem som står bak rapporten, pekte på at det innen 2030 er beregnet et udekket behov for omtrent 4000 stillinger innen IKT-sikkerhet, og at det dermed må gjøres en betydelig rekrutteringsjobb – fra hele befolkningen, ikke bare halvparten.

Ifølge Rørvik viser rapporten blant annet at det er for lite kunnskap hos jenter om hva IKT-sikkerhet er, og hvilke karrieremuligheter som finnes.

Ifølge rapporten er det behov for å vise samfunnsrelevansen i IKT-sikkerhet, og hvordan det kan brukes til å løse utfordringer vi står overfor. Den hevder at det i dag er en oppfatning av at IKT-sikkerhet kun handler om programmering, og det er ikke nødvendigvis noe jentene er veldig opptatt av.

Jentene mener visstnok også at de ikke har samme mulighet til å lykkes i studiene fordi de ikke har samme forhåndskunnskaper som gutter. De oppfatter at guttene allerede kan mye før de begynner på studiet.

– Gutta har egentlig bare «gamet»

Lillian Røstad, som er skandinavisk direktør for forretningsrådgivning i Sopra Steria, har jobbet med IKT-sikkerhet hele sitt yrkesliv, og har dessuten undervist i sikkerhet ved både NTNU og nå ved Universitetet i Oslo.

Hun gjenkjenner myten om at gutta kan mye mer om IKT og IKT-sikkerhet før de starter studiene – og avliver den gladelig.

– Min påstand er at mange tror at de skjønner mye av datamaskiner, men så har de egentlig bare «gamet». Og ut av det skjønner du ikke egentlig hvordan en datamaskin fungerer under panseret, mener hun.

Hun påpeker dessuten at poenget med å studere er at man skal lære, ikke at man skal kunne det fra før.

Rekruttert av annonse i Det Nye

Et annet av funnene i forskningsrapporten er at IKT ikke blir presentert som en mulig utdannelse eller karrierevei for jenter i skolen.

Rørvik mener funnene viser at det er viktig å gi IKT-fagene en profil som appellerer til jentene ved å legge vekt på samfunnsrelevans og kreativitet, og at lærere og rådgivere må kunne anbefale IKT som en mulighet.

– Man må lage gode beskrivelser av fagene som anerkjenner at det finnes andre gode måter å komme inn i faget på enn å være opptatt av programmering, sa Rørvik under presentasjonen.

For Røstads del, som i utgangspunktet hadde satt kjemi øverst på søknadslisten da hun begynte å studere i 1997, var det nettopp en slik anbefaling som fikk henne inn i IKT-studiene – men ikke fra en lærer eller en rådgiver.

– Det var det året NTNU startet «Jenter og data»-kampanjen sin. Da leste jeg en helsides annonse i Det Nye, av alle ting, hvor det sto noe sånt som at «kvinner tegner rundinger og menn tegner firkanter – vi trenger begge perspektiver».

Røstad syntes det hørtes mer spennende ut enn å stå på en kjemilab resten av livet, og gjorde dermed om på listen sin, og satte datateknikk øverst – og har ikke angret siden, forteller hun.

Trenger gode rollemodeller

Et punkt forskningsrapporten trekker frem som viktig for å rekruttere flere kvinner til IKT-sikkerhet, er gode rollemodeller. Det tror også digitaliseringsministeren er viktig.

– Hvis vi skal få flere jenter og kvinnelige studenter, så er det viktig at de ser at det er kule damer som viser vei, sier hun til Digi.no.

Helleland er ikke overbevist om sin egen funksjon som rollemodell, men forteller at hun har forsøkt å stille opp for teknologistudenter for å motivere til å stå løpet ut, fordi man ser at mange faller fra underveis.

– I den grad jeg kan være en rollemodell tror jeg det handler om å motivere til det som er en viktig samfunnsoppgave. Men jeg tror nok sånne som Røstad og andre som er på feltet gjør et mye sterkere inntrykk på jentene, og er nok en bedre rollemodeller i så måte.

At Røstad har vært en aktiv og synlig figur i IKT-sikkerhetsmiljøet er det liten tvil om. Hun var med på å bygge opp faget Programvaresikkerhet på NTNU, og underviste i det i ti år. Nå underviser hun i Security by design på UiO ved siden av jobben i Sopra Steria.

Hun var dessuten i seks år styreleder i Norsk informasjonssikkerhetsforum, og var i fjor med på å arrangere Sikkerhetsfestivalen på Lillehammer.

Men likevel:

– Jeg tror ikke du skal undervurdere effekten av å ha en kvinnelig digitaliseringsminister, sier hun til Helleland.